- Mekling vil kunne gi færre arbeidstvister i domstolene 

Nylig tok medlemmer i justiskomiteen på Stortinget imot besøk av representanter fra Meklingsforeningen og Norsk Meklingssenter for å diskutere hvordan mekling utenfor domstolene kan bli mer kjent og mer brukt. 

Meklerne hadde med seg flere forslag til lovendringer som kan være egnet til å fremme økt bruk av mekling som tvisteløsningsmetode i samfunnet, herunder forslag om en lovendring i arbeidsmiljøloven som innebærer at mekling blir et tilgjengelig alternativ til forhandlinger i arbeidstvister.

Mekling har lenge vært brukt som verktøy for håndtering av arbeidstvister. Problemet er at det er få norske arbeidsplasser som tar meklingsverktøyet i bruk, både helt innledningsvis når det etablerer seg en konflikt på arbeidsplassen, og også etter hvert som konflikten får utvikle seg og sluses inn i et rettslig løp mot domstolene.

- Har alt å vinne

Hva er konsekvensene av at konflikter på arbeidsplassen får eskalere?

At konflikter på arbeidsplassen kan ha en negativ innvirkning på de ansattes helse og trivsel er alle enige om. Konfliktene er også krevende for ledelsen som har ansvaret for å håndtere dem. Konflikter som får utvikle seg over tid, kan dessuten føre til både dårlig arbeidsmiljø, høy turnover for ansatte, omdømmetap og kostbare rettslige prosesser. 

Norske bedrifter har alt i alt potensielt mye å vinne på å gi meklingsprosesser et forsøk tidlig i prosessen ved håndtering av konflikter på arbeidsplassen.

Arbeidsrettsadvokatene vet hvor krevende det er for partene å stå i en arbeidsrettslig tvist som bringes inn for domstolen, og advokater flest begynner etter hvert å bli godt kjent med mulighetene for bruk av utenrettslig mekling også i arbeidsrettslige tvister. Slik det burde være. I tvisteloven vår, lov om mekling og rettergang i sivile tvister, er bestemmelser om utenrettslige meklingsprosesser gitt et eget kapittel.

- Kan en lovendring utgjøre en forskjell?

Verktøyet er altså tilgjengelig allerede. Kan en lovendring som innebærer at mekling blir et alternativ til forhandlinger i arbeidstvister utgjøre en forskjell?

Innenfor arbeidsretten har både arbeidsgiver og arbeidstaker i visse tilfeller rett til å kreve forhandlinger med hverandre. Av ressurshensyn er det derfor mange som velger å gjennomføre et forhandlingsmøte, istedenfor et meklingsmøte, når det oppstår uenigheter.

Dersom lovgiver tilrettelegger for at parter i arbeidsrettslige konflikter kan velge å gjennomføre et meklingsmøte som et alternativ et forhandlingsmøte, vil partene kunne få noe mer med seg på veien, og sannsynligheten for at partene vil kunne unngå videre rettslige skritt mot domstolen vil være større.

- Konfliktdempende

Ved bistand fra en nøytral og upartisk mekler som tilrettelegger for meklingsmøtet, og som søker å fremheve partenes underliggende vidtgående interesser, ser vi meklere at en høy andel av sakene i meklingsrommet løses – både på papiret og i realiteten.

Hvorfor er det slik? Erfaringer fra forhandlingsmøter i arbeidstvister viser oss at en forliksløsning i seg selv, gjerne presset frem basert på rettslige posisjoner og «den sterkestes rett», ikke nødvendigvis alltid medfører at partene i konflikten får løst sin konflikt eller dempet konfliktnivået i saken. 

Tvert imot kan opplevde påtvungne løsninger skape høyere konfliktnivå og større splid mellom partene. 

I meklingsprosessen vil mekleren kunne ha øye for alle sider av partenes konflikt, både relasjonelle, praktiske og juridiske aspekter. 

- Bevisforbud fra meklingsprosessen

Arbeidsrettslige tvister som løses i realiteten, og ikke bare på papiret, vil kunne bringe med seg positive konsekvenser for både arbeidstaker og arbeidsgiver, også økt respekt for arbeidsgiver internt og eksternt som følge av at konflikten har blitt håndtert på en helhetlig, god måte.

Skulle partene ikke lykkes med å løse sin konflikt i mekling, eller kun lykkes med å løse deler av den, foreligger det etter reglene i tvisteloven også bevisforbud for det som kommer frem under meklingsprosessen, og partene gis dessuten anledning til å protokollere eventuelle forlikstilbud. 

Dette til forskjell fra det som i utgangspunktet er tilfelle ved forhandlingsmøtene, hvor parter og advokater på hver side hovedsakelig møtes alene, hvor forhandlingene ikke styres av hverken nøytral møteleder eller meklingsprosess, og hvor mange parter opplever at dialogen mellom partene brukes til posisjonering i konflikten på vei til domstolen.

- Kan redusere antall arbeidsrettssaker

Representantene fra Meklingsforeningens og Norsk Meklingssenters forslag om  å la mekling bli et alternativ til lovpålagt forhandlingsmøte i arbeidsrettslige konflikter, kan være et effektivt grep for å redusere antall arbeidsrettslige konflikter i domstolen, med alle de vidtspennende konsekvenser dette medfører for konfliktens involverte parter så vel som for samfunnet.

Når dette er sagt, så er det ingen grunn til å avvente bruk av mekling i arbeidsrettslige konflikter til det stadiet i konflikten hvor et forhandlingsmøte etter arbeidsmiljølovens bestemmelser aktualiseres. 

Bistand fra en ekstern og uavhengig mekler ved konflikter på arbeidsplassen kan i seg selv bidra til å dempe konfliktnivået mellom partene og lede konflikthåndteringsprosessen inn i et mer konstruktivt og løsningsorientert spor, blant annet ved at partene bistås ved å skape større forståelse for hverandres ståsted. 

Vi advokater har etter tvisteloven § 5-4 stadig et ansvar for å bistå til å undersøke om det er mulig for tvistens parter å løse konflikten i minnelighet før sak reises, og dessuten også å gjøre nærmere forsøk på dette. Tiden er forbi, hvor advokater kan si «Mekling? Mener du slikt de holder på med i Forliksrådet?»