- Rettsmekling åpner for mer særegne og kreative løsninger

For ikke lenge siden ble en erstatningssak rettsmeklet i en av Norges domstoler. Partene stod til slutt 100.000 kroner fra hverandre, men der syntes det å være helt fastlåst.

Den ene parten sa bittert at motparten ikke skulle få slippe unna med så lite. I en bisetning fra den andre parten kom det frem at han heller ville gitt bort pengene, enn at motparten skulle få mer enn det tilbudet som lå på bordet.

Mange ville nok da tenkt at løpet var kjørt, og at det bare var å avblåse meklingen og konkludere med brudd. Det hele virket jo ganske håpløst.

Mekleren i saken tenkte imidlertid annerledes. I stedet for å se på utbruddene som et endelig punktum for saken, hørte hun dem som en mulighet.

Den ene parten syntes det ble for billig, den andre hadde kanskje mer å gi, men ikke til motparten! Straks startet hun med å utforske dette. Var det slik at det å gi bort pengene faktisk var en mulighet – og hvis ja, hva med å tenke på ulike ideelle formål?

Løsningen endte med å bli en felles donasjon på 100.000 kroner fra de to partene til Kreftforeningen. Gaven kunne trekkes fra på skatten, ingen av dem mistet ansikt og begge partene var strålende fornøyde med den totale løsningen.

- Kun kreativiteten setter grenser for løsningen

Dette eksemplet er en god illustrasjon på hvor nyttig det kan være å få hjelp av en erfaren rettsmekler når konflikter blir tilspisset og partene trenger hjelp for å finne løsninger. Rettsmekling i domstolene gir partene en særegen mulighet for å løse konflikter på andre og mer kreative måter enn det ordinær rettslig behandling åpner for.

En grundig undersøkelse av hva partene ønsker eller trenger i en rettsmekling kan gi grunnlag for helt andre løsninger enn det en dom kunne gitt dem. Vi snakker om skreddersøm som mulighet når en tvist løses gjennom rettsmekling, der kun kreativiteten setter grenser for hva som er mulig, så lenge det er innenfor det partene er komfortable med.

Donasjonen til Kreftforeningen er et eksempel på kreativ tenkning, basert på kunnskap om partenes interesser. Interesser er det som ligger bak posisjonene eller kravene i en tvist. Partenes posisjoner får vi tilgang til dersom vi spør dem om «hva» de krever, eller «hvor mye» de krever.

Interessene til partene kan vi få kunnskap om hvis vi lytter aktivt og spør «hvorfor» de krever det de gjør. Hva er det som ligger bak kravene, hva er det konflikten – ikke bare tvisten - egentlig handler om - og hva er det som skal til for at de skal kunne avslutte konflikten på en måte de kan leve videre med.

Tillit og nysgjerrighet kreves

For å avdekke interessene er det ofte flere forhold som må være til stede. For det første må partene ha tillit til at informasjonen som kommer frem ikke vil bli brukt mot dem, og altså ha tillit til personen som spør, samt at det er fortrolighet knyttet til informasjonen som kommer frem.

For det andre kreves det nysgjerrighet fra den som spør, og kunnskap om gode måter å stille spørsmål på, slik at de ulike fasettene i konflikten kan foldes ut. Hva er overfladiske symptomer og hva er egentlige eller underliggende årsaker til en konflikt?

Når det er tale om konflikter er det viktig å presisere at det ikke finnes juridiske personer, bare personer. Konflikter oppstår mellom «ekte» personer, ikke mellom selskap i seg selv.

Trenger konfliktkunnskap

I høyt eskalerte konflikter tenker partene ofte at det er den andre personen som er problemet. De er motparter, er typisk opptatt av å beseire den andre, og det er ikke uvanlig at de ser på hverandre som fiender.

I konfliktteori beskrives konflikters utvikling, og allerede i det andre trinnet i det som i kalles konflikttrappen, er det ikke lenger saken, men den andre personen som oppfattes som årsaken til konflikten. Dette forklarer hvorfor fokuset på de «gale» personene ofte blir så overveldende når konflikter portretteres i media eller andre steder.

«Galskapsperspektivet» blir lett resultatet, dersom en kun ser på det partene sier eller gjør i affekt i konflikter. Dette perspektivet er imidlertid lite fruktbart i forhold til å finne løsninger.

Kunnskap om konflikter er derfor viktig for å kunne hjelpe parter i slike situasjoner, og for å få endret fokuset tilbake fra person til sak.

Noen ganger er det misforståelser som ligger til grunn, andre ganger uklarheter. Atter andre ganger kan det være knapphet på ressurser, dårlige avtaler, ulike forventninger, uheldig organisering, eller kanskje bare dårlig kommunikasjon – bare for å nevne et knippe av mulige årsaker.

Og når konfliktene kommer til domstolene er de definert som rettslige tvister, ved hjelp av det juridiske språket, der kun det rettslige kan behandles. En mangefasettert konflikt er ved ordinær behandling i domstolene redusert til en forenklet kamp om hvem som vinner og hvem som taper. I rettsmekling kan denne prosessen reverseres, slik at hele konflikten kan behandles.

Les også

Bull & Co-advokat skal mekle på TV

«De døves dialog»

Parter i konflikt er ikke lenger nysgjerrige på hverandre. Parter som kommer til retten har typisk svært eskalerte konflikter med seg, med advokater som sine våpendragere.

Vi snakker om «de døves dialog» i konflikter. Alle snakker, men ingen lytter. Dersom det lyttes, så lyttes det selektivt. Vi hører bare det som passer inn i vår egen historie, og plukker ut biter som bekrefter det vi allerede vet.

Det fine, faglige navnet på dette kalles bekreftelsesfellen. Den er en av mange tankefeller som finnes i all form for kommunikasjon, men som gjerne blir svært fremtredende i konflikter.

Å lytte åpent og nysgjerrig er derfor noe som for lengst er forlatt når prosessen har havnet i domstolsystemet. Selv om partene snakker samme språk forstår de hverandre ikke.

Må gi partene lytte-hjelp

En viktig oppgave for mekleren er derfor å gi partene lytte-hjelp. Hva er det motparten din egentlig prøver å formidle? Kan motpartens handlinger ha en annen forklaring enn den du tror?

Mekleren kan fungere som en oversetter og et filter mellom partene. Når mekleren møter partene hver for seg kan han eller hun overbringe konstruktivt innhold og omformulere og moderere mer eskalerende innhold. Slike møter (som kalles særmøter i rettsmekling) kan være særlig nyttig hvis konfliktnivået er så høyt at partene ikke klarer å beherske seg i nærheten av den andre.

Fellesmøter er imidlertid også viktige, og kanskje er dette første gangen partene er «tvunget» til å høre rolig på den andre partens fremstilling av saken. Dette kan være nyttig i seg selv.

Mekleren kan også i fellesmøtene bidra med kommunikasjonshjelp, og kan omformulere, oppsummere og sjekke av med partene hvordan de forstår det som blir sagt.

Nærmest alle rettsmeklinger starter med et felles møte der partene får presentere sin opplevelse av konflikten for hverandre. I løpet av meklingsprosessen er også de separate møtene mye utbredt, så partene får oftest prøvd begge måtene å kommunisere på.

Kan adressere relasjonelle utfordringer

Selv om det ikke er hovedregelen, ser vi at det i mange rettsmeklinger utvikler seg forsoningsprosesser mellom partene.

En viktig fordel med mekling er at hele konflikten kan behandles, og dermed kan relasjonelle utfordringer også adresseres. Dette ligger langt utenfor rammene av det som kan avgjøres i en dom.

Selv om det ikke alltid er rom for å forbedre relasjonene har undersøkelser funnet at relasjonene mellom partene i alle fall ikke ble verre etter at rettsmekling er gjennomført.

Systematisk arbeid over mange år har bidratt til at domstolene er det stedet det mekles flest saker i Norge. Mellom 2000 og 3000 saker rettsmekles hvert år, og tallene øker for hvert år.

I stadig flere av Norges tingretter, jordskifteretter og lagmannsretter tilbys i dag rettsmekling av god kvalitet. Mange dommere har etter hvert tilegnet seg betydelig erfaring og kompetanse innen mekling.

Det samme gjelder mange av de tekniske utrederne i jordskifterettene som i tillegg til dommerne også kan rettsmekle. Erfaringen og kunnskapen til de ulike meklerne bidrar etter vårt skjønn til å etablere tillit hos partene.

Forlik i sytti prosent av meklingene

I Borgarting lagmannsrett ser vi for eksempel at advokater som har erfaring med vårt meklingstilbud, gjerne anbefaler rettsmekling som tvisteløsning også i fremtidige saker til sine klienter.

Forliksprosenten ved rettsmekling i norske domstoler er omtrent sytti prosent i gjennomsnitt. Dette gir store økonomiske besparelser for partene i form av reduserte prosesskostnader.

Den psykiske belastningen med å være med i en domstolprosess blir også mindre, både fordi tiden er kortere og fordi rettsmekling i de fleste tilfeller oppleves som mer skånsom for partene enn en rettslig prosess.

I tillegg fører rettsmekling til en mer effektiv saksbehandling i domstolene, slik at det blir kortere ventetid for de sakene som må ha en rettslig avklaring.

- Slutten ligner aldri starten

Partene som skal møte i rettsmekling har i mange tilfeller trengt litt overtalelse for å stille opp «frivillig». De har grudd seg til møtet og har kanskje sovet dårlig. I starten kan det være krevende å være i samme rom, og de sliter med å lytte til hverandre.

Mekleren bruker sine verktøy for å få samtalene til å gå, men tenker mange ganger at dette aldri vil ende med enighet.

Vi opplever likevel at mekling er en dynamisk prosess, der slutten aldri likner på starten. Gang på gang ser vi hvordan vi rolig kan lede partene til kommunikasjon. Gjennom gode spørsmål, ved å tåle å sitte i tårer, sinne og taushet kan vi være med å hjelpe partene til å oppnå enighet og av og til også forsoning.

Og selv om det så håpløst ut i starten, opplever vi gang på gang at partene har en jovial tone sammen mens vi noterer ned det de har blitt enige om noen timer senere. Smilene og lettelsen hos partene er også som en slags magisk lønn for mekleren å ta med seg videre i jobben.

Konflikten er partenes «eiendom»

Derfor er det viktig å løfte frem tilbudet om rettsmekling som partene kan få i norske domstoler. Det gir en mulighet for en alternativ prosess der partene har føringen og selv bestemmer hva løsningen skal være.

I rettsmekling vil konflikten fortsette å være partenes «eiendom», slik Nils Christie talte så varmt for i Tidsskrift for Retsvæsen allerede i 1977.

Fortsatt er det et potensial for enda mer rettsmekling, både i tingretter, jordskifteretter og lagmannsretter. Vi ønsker derfor å minne parter og advokater om muligheten for meklingens magi og muligheter – og hva som er de viktige grunnene til at rettsmekling kan være vel verdt å overveie.