Mener at fellesskapet fortsatt må ta regningen når forvaltningen gjør feil

Et forslag i den nye forvaltningsloven om at parter som går til sak mot staten bare skal få dekket advokatbistand til offentlig salærsats, møter motbør fra flere hold.

Det var fredag 4. februar at regjeringen la frem forslag til ny forvaltningslov (Prop. 79 L (2024-2025)). 

Staten mener at utgiftene til advokatbistand for dem som klager på et forvaltningsvedtak, kun bør dekkes etter satsene for offentlig rettshjelp, som nå er 1315 kroner.

«Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelige grunner til at parter som får sakskostnader dekket etter hjemmelen i forvaltningsloven skal få dekket advokatbistand til en høyere salærsats enn det som tilkjennes for å sikre nødvendig juridisk bistand etter disse andre ordningene», fremgår det av proposisjonen.  

Frykter chilling effect

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver Advokatforenings leder Siri Teigum og nestleder Kaare A. Shetelig om dette forslaget.

«Når staten gjør feil, skal du fortsatt betale. Den som får medhold, bør få dekket det det koster å få rett. Men slik vil det ikke være hvis regjeringens forslag om en fast, lav sats på rettshjelp, innføres», skriver Teigum og Shetelig.

Til Advokatbladet sier Shetelig at han tror at forslaget, dersom det blir innført, vil kunne føre til en chilling effect der folk rett og slett lar være å forfølge sakene sin rettslig, fordi de ikke har økonomiske muskler til det.

- Færre borgere vil tørre å engasjere advokater som har nødvendig spesialkompetanse for å påvise feil begått av forvaltningen. Ressurssterke parter vil ikke rammes like hardt, fordi de har økonomi til selv å betale for advokatbistand som ikke dekkes av det offentlige, mens ressurssvake vil kunne ligge mye dårligere an, sier Shetelig.

Bare 0,04 saker pr. 100 innbyggere

Domstolkommisjonen undersøkte i sin andre delrapport - som ble lagt frem i september 2020 - i hvilken grad domstolen fyller sin rolle som kontrollorgan mot forvaltningen.

Resultatet var nedslående: 

«Ut fra kommisjonens undersøkelser kan det likevel anslås at det i Norge bringes inn ca. 0,04 slike saker per 100 innbyggere for domstolene», skrev kommisjonen, og viste til at dette er betydelig lavere enn det europeiske snittet på 0,5 per 100 innbyggere, basert på de cirka førti europeiske landene som rapporterer inn data.

I Sverige, som har egne forvaltningsdomstoler, er det til sammenlikning cirka én administrativ sak per 100 innbyggere.

Nå kan antallet forvaltningssaker bli enda lavere, dersom regjeringens forslag får gjennomslag, mener Advokatforeningen.

- Ligger langt bak andre land

- Norge ligger langt bak andre land det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder overprøving av forvaltningsvedtak. Samtidig har vi en meget stor forvaltning, sier Shetelig.

Han understreker at forvaltningen stort sett fatter riktige vedtak.

- Men det blir begått feil, og det kommer man ikke unna. Kostnaden med å få rettet opp i slike feil bør betraktes som en forms for driftsomkostning som fellesskapet bør dekke. Vi kan ikke la enkeltindivider som tilfeldigvis blir rammet, bli sittende igjen med regningen, sier Shetelig.

- Det er oppsiktsvekkende at staten mener at den skal slippe billigere unna for egne feil, enn enkeltindivider som rammes av dem. Hadde rettshjelpssatsen ligget på det nivået den burde ha vært, hadde nok dette vært mindre problematisk. Men når staten krever mye mer betalt for sine egne advokater enn det den er villig til å betale for motpartens advokat,  settes forskjellen på spissen, sier Shetelig.

Advokatforeningen vil nå jobbe mot Stortingets justiskomité for å forsøke å få denne delen av lovforslaget endret, forteller han.

Kan være i strid med EØS-retten 

I et innlegg i Aftenposten torsdag skriver professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, at forslaget vil kunne være i strid med EØS-avtalen.

– Utgangspunktet er at staten er erstatningsansvarlig dersom den ilegger en ulovlig restriksjon på en av EØS-rettens friheter. Dersom forvaltningsvedtaket som angripes innebærer en begrensning av EØS-retten - og klageren får medhold i sin klage - ligger det i dette at vedtaket i utgangspunktet var en ulovlig restriksjon, sier Graver til Advokatbladet.

- I et slikt tilfelle har klageren dermed rett på full erstatning etter EØS-retten, sier han. 

Med de foreslåtte reglene i proposisjonen vil trolig ikke klagerens kostnader i forbindelse med å bruke advokat dekkes fullt ut. Dette vil dermed utgjøre et brudd på EØS-retten, forklarer han.

Kan krenke retten til overprøving

Det kan også reises spørsmål om den norske klageordningen blir i tråd med kravene i EØS-retten, mener Graver.

Til forskjell fra mange land i Europa, inngis klage på et forvaltningsvedtak i det norske systemet til forvaltningsapparatet, som også plikter å gi veiledning i saken. Denne ordningen er i seg selv ikke EØS-stridig, forklarer Graver. Men den kan bli det om ikke forvaltningen dekker partens kostnader om det fører til endring av vedtaket.

– Hverken EU- eller EFTA-domstolen stiller krav til at man har en egen forvaltningsdomstol. Men i mange tilfeller vil sakene være såpass spesielle at det vil være behov for uavhengig juridisk assistanse. I slike tilfeller tror jeg ikke EØS-retten vil akseptere at dette dekkes gjennom forvaltningens veiledningsplikt, som begrunnelse for at nødvendige advokatutgifter ikke dekkes fullt ut.

- Hvorfor har ikke forholdet til EØS-avtalen vært behandlet i tilknytning til lovforslaget?

– Jeg tror ingen har tenkt på problemstillingen. Den er i alle fall ikke drøftet hverken i utredningen, eller proposisjonen, sier Graver.