Flere fallgruver når man starter opp eget firma

Vi har sett det før. En advokat eller en hel avdeling hopper av firmabåten til fordel for å seile sin egen sjø på en litt mindre sikker flåte. Det skal gjøres nytt, tenkes nytt, satses nytt og ambisjonene er skyhøye.

Men legges listen for høyt før første hopp, er sjansen større for soleklart riv.

Fire punkter peker seg ut som begrunnelser å gjøre noe nytt:

· Hjembyen lokker: Noen flytter hjem, eller et distriktskontor skal legges ned, eller man vil drive advokathuset på sin egen måte. Og ikke som de sier i Oslo. Dette er den «safeste» modellen, og har fungert bra i flere byer, eksempelvis med Adviso i Ålesund.

· Vil ha mer av kaken: Man er en presterende og/eller høyt rangert avdeling i et firma som ikke føler seg prioritert nok i det store bildet, og prøver lykken på egenhånd for å få mer av kaken/oppmerksomheten, og for å kunne gjøre det helt og holdent på egen måte.

· Uenighet eller eventyrlyst: Man er en eller flere anerkjente advokater som ikke er helt enige i måten eller verdiene firmaet drives på, og som vet at de har kompetansen – og driven – til å prøve selv. Denne driven kan være «gründeren i magen», kjærligheten til faget, økt frihet, eller lysten på å prøve noe nytt.

· Trender: Man ser en trend i samfunnet, markedet eller i det internasjonale advokatmarkedet, som man tenker at kommer til Norge, og man satser på å treffe denne bølgen. Her kan man eksempelvis nevne Lawbotics og andre advokater som har satset på digitalisering av advokattjenester.

Det er flere store ord enn kassasuksesser å vise til, om man ser på oppstartene i markedet. Det har ikke skapt særlige dønninger i bransjen. Faktisk ingen. Ennå. Flere av de nytenkende har sågar allerede avsluttet sine eventyr til fordel for mer faste rammer og streite avtaler. Hvorfor kan de bare svare på selv.

Ser man på de litt større firmaene, er det få som har gjort det så veldig mye bedre enn før de brøt ut. Glittertind var en gullkalv i Schjødt, sluttet og ble sin egen gullkalv. Fend-advokatene gjorde det bra i Hjort, og gjør det bra nå, men har kanskje fått litt mer kredibilitet og spalteplass som eget firma. Det samme kan sies om DSA.

De lokale utbryterne får nok mer lokal oppmerksomhet, men mister nettverket de hadde som en del av noe større, og oppdragene er nok i større grad lokalbasert.

Men penger er jo ikke alt, og det er meget mulig – og høyst sannsynlig også – at mange av dem har det vel så bra i sin nye hverdag basert på arbeidsoppgaver, miljø, og faglige utfordringer.

Har man økonomiske motiver er oppstartsbedrift kanskje ikke veien å gå. En hvilken som helst bransje vil ta dette for gitt, men i advokatbransjen er man nok ikke nødvendigvis like innstilt på det. Har man behov for rampelys, er oppstartbransjen farlig, fordi man ofte skinner når man lover gull og grønne skoger, og da skal man stå i det noen år for å unngå å miste ansikt.

To firmaer som startet for seg selv for en tid tilbake, har lykkes godt med sin strategi. Både Lund og Co og CLP startet som nisjefirmaer, men har sakte, men sikkert økt antall partnere, medarbeidere og arbeidsområder. Begge har klart å opparbeide seg unike posisjoner i markedet, samtidig som de har gjort bedriftene sine til lukrative firmaer.

Det skjedde ikke over natten, men gjennom konsekvent arbeid i år etter år, kombinert med faglig tyngde og anerkjennelse blant klienter, konkurrenter og i ulike kåringer. Men de har også utvidet virksomheten sin fra den opprinnelige ideen. Det er ingen forutsetning for å lykkes å dele hverken ambisjoner eller ferdighetsnivå med gud og hvermann. Det holder å levere til klienten, så tar markedsmekanismene seg av resten.