- Vi ser at noen land gir blaffen i dommer fra EMD. Hadde EU ratifisert EMK, hadde vi økt presset

Tirsdag inviterte Den norske Helsingforskomiteen til Oslo-møte om Europarådet. Komiteen ønsket å samle flere norske aktører for å diskutere de viktigste utfordringene i Europa når det kommer til demokrati, menneskerettigheter og rettsstat.

Blant de inviterte var Advokatforeningen, Amnesty International Norge, Human Rights House Foundation, ICJ Norge, og Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM).

- Vi må presse landene fra flere kanter. Jeg ønsker meg veldig at EU ratifiserer menneskerettighetskonvensjonen og ikke bygger opp egne særskilte organer, men at unionen og dens medlemsland forplikter seg, sa nestleder i Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling, Lise Christoffersen (Ap).

Hun deltok i en panelsamtale sammen med Ingjerd Schou (H), leder av nevnte delegasjon, tidligere NIM-direktør Petter Wille, og visegeneralsekretær i Helsingforskomiteen, Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

Tema for samtalen var blant annet hva som skal til for å få flere av Europarådets medlemsstater til å følge Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og iverksette dommer fra EMD.

- Rangeringsliste kan gi ekstra puff

Noen bruker Europarådet som et trappetrinn inn i EU. Etter å ha tilfredsstilt kravene der, banker de gjerne på døren til EU, fortsatte Christoffersen.

- Hadde EU ratifisert EMK, hadde vi økt presset. Det hadde også vært spennende med en rangeringsliste over hvordan det står til med det enkelte land, slik at det kanskje kunne blitt et mål i seg selv å klatre på den lista. Det kunne kanskje gitt et ekstra puff, sa hun.

- Det vi ser er at noen land bare gir blaffen i dommer fra EMD, mens andre reagerer i den enkelte saken uten å endre lovverket sitt. Da er man på mange måter like langt.

- Må få mer politisk fokus

Petter Wille karakteriserte flere av medlemsstatenes manglende oppfølging av EMD som et «alvorlig problem».

- Ifølge rapporten «Justice delayed and justice denied» har 38 prosent av de prinsipielle sakene gjennom de siste ti år ikke blitt gjennomført, begrunnet han.

- Jeg tror at ministerkomiteen, Europarådets hovedorgan, kan bruke de mulighetene EMK gir, både ved å sende saker til domstolen, og ved å ha jevnlige diskusjoner om gjennomføring av dommer. Det tror jeg er viktig for å få mer politisk fokus på problemet, sa Wille.

- I tillegg må man møtene landene det gjelder, og bruke mer ressurser på kontakt med sivilsamfunnet og nasjonale menneskerettighetsorganisasjoner der. Jeg tror de kan bidra mye.

Savner mer medieomtale av Nato, EU og Europarådet

I mai samles Europarådet i Reykjavik til sitt fjerde toppmøte.

- Jeg tror Reykjavik-møtet er en nødvendig fortsettelse til å spørre om hva som skal kjennetegne et moderne demokrati når nye land tilslutter konvensjonen, sa Ingjerd Schou.

- Vi har hatt utrolig mange hovedrengjøringer de siste årene som følge av korrupsjon. Vi har kastet presidenter, partiledere og flere for å få dette til fungere godt. Det er en del ting vi må holde unna for å holde fokus på grunnstenene og hovedoppgavene, fortsatte hun.

- Vi må angripe dette fra flere hold, særlig fordi vi ikke har andre sanksjoner enn å ekskludere. Jeg ønsker meg samtidig en spalte i den toneangivende presse som tar for seg hva som faktisk skjer i eksempelvis Nato, EU og i Europarådet. På den måten kan man få mer aktivitet også her hjemme.

21.000 EMK-brudd

Bakteppet for Helsingforskomiteens Oslo-møte var Russlands angrep på Ukraina, tilbakegang for demokratiet i flere av rådets 46 medlemsland, i tillegg til undergraving av rettsstaten.

Rådet ser også alvorlige mangler ved iverksettelse av dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

I et foredrag fortalte Morten Ruud, spesialrådgiver og tidligere leder i Europarådets styringskomité for menneskerettigheter i Justisdepartementet, at det totalt har vært 21.000 brudd på EMK blant medlemslandene siden domstolen ble etablert i 1959. I samme periode har Norge blitt dømt for 45 konvensjonsbrudd, og frifunnet for 27.

For ganske nøyaktig et år siden ble Russland enstemmig ekskludert fra Europarådet som følge av brudd på rådets vedtekter og krav gjennom angrepet på Ukraina.

- Da beslutningen ble vedtatt, etter ni timer med diskusjon, var det flere som gråt. Ikke fordi Russland ble ekskludert, men fordi 143 millioner russere mistet tilgangen til EMD, fortalte Ingjerd Schou.