MR-regel fortsatt ikke inntatt i Advokatforskriften

Tidligere managing partner i Wiersholm, Nils H. Thommessen, er en av dem som reagerer på at regelen fortsatt ikke er tatt inn i Advokatforskriften.

– Mitt utgangspunkt er at jeg er svært imponert over at Advokatforeningen har vedtatt en regel som går lenger i advokatens ansvar enn for eksempel de advokatetiske reglene til våre svenske venner, og mener at dette åpenbart er den riktige veien å gå. Så er jeg tilsvarende skuffet over at Justis- og beredskapsdepartementet blir sittende å ruge på advokatenes eget forslag til innskjerping av sin årvåkenhet, sier Nils H. Thommessen.

Han satt i Advokatforeningens ad hoc-utvalg om menneskerettigheter sammen med Frode Elgesem (leder), Anne Sofie Bjørkholt (BAHR), Siv Blanca Børge-Ask (Union Gruppen) og Morten Andreas Lind (CLP).

Nytt punkt 1.4 i RGA

Utvalget la tidligere i år frem to veiledere med praktiske tips for norske advokater og advokatfirmaer om hvordan menneskerettigheter bør respekteres i advokatvirksomhet. Utvalget anbefalte også å ta inn en ny regel om menneskerettigheter i Regler for god advokatskikk (RGA).

Representantskapet i Advokatforeningen vedtok den nye regelen på sitt møte den 31.mai i år.

Regelen er foreslått som nytt punkt 1.4, og lyder slik:

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Endringen må behandles av Kongen i statsråd for å bli innlemmet i forskriften.

Gir økt oppmerksomhet

Frode Elgesem, som nettopp har fått ny jobb som dommer i Borgarting lagmannsrett og derfor gir seg som leder av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, er også overrasket over at forslaget til endring i RGA ikke er tatt inn i Advokatforskriften ennå.

– Det er i og for seg forståelig at departementet bruker tid på å vurdere saken og ser på mulige konsekvenser, samtidig er det naturlig at en regel for god advokatskikk som er vedtatt av Advokatforeningen, blir vedtatt uten forsinkelser, sier Elgesem.

Regelen er viktig fordi den fører til oppmerksomhet rundt næringslivets ansvar for å opptre i tråd med menneskerettighetene, og på advokaters rolle i å drive denne agendaen videre, mener han.

– Forhåpentligvis vil den nye regelen føre til kompetanseutvikling blant advokater om hva menneskerettighetene betyr. Samtidig er det viktig å understreke at regelen ikke vil gripe inn i andre, grunnleggende advokatetiske regler, eller vil hindre tilgangen til rettsråd, sier Elgesem.

Gråsoner

– Ligger det noen floker her som gjør at saken tar lang tid?

– Enkelte har pekt på at det kan være problematisk i en del tilfeller å avgjøre hvor grensen for menneskerettighetene går, og at det finnes gråsoner. Men i regelen ligger det flere begrensninger. Blant annet heter at «en advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå», slik at det ikke er krenkelser i de uklare, ytre grensene av menneskerettighetene som regelen sikter til, sier Elgesem.

"Den nye regelen innebærer at advokatene må være aktsomme når det gjelder menneskerettskonsekvensene av sine råd og dermed bidra til å øke respekten for menneskerettighetene i næringslivet. Det passer advokatrollen godt", skrev Elgesem i et innlegg om den nye regelen i Advokatbladet tidligere i år. Les hele innlegget her.

Justis- og beredskapsdepartementet sier via sin kommunikasjonsavdeling at «Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke si noe sikkert om når denne saken vil bli fremmet for Kongen i statsråd. Vi tar imidlertid sikte på at saken behandles på nyåret. Vi vil holde Advokatforeningen informert om den videre prosessen».