- Det vi vil kunne gjøre, er å informere IS-mødrene om hvilke alternative handlings-scenarioer de har i situasjonen de er i, og om sannsynligheten for straffeforfølgning dersom de velger å reise til Norge, sier Else Leona McClimans, som er leder av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.
Hun understreker at advokatene ikke kommer til å reise til interneringsleirene på egen hånd uten å bli bedt om det, og at en eventuell reise må komme som et resultat av en politisk dialog mellom norske og lokale myndigheter.
Menneskerettighetsutvalget har drøftet spørsmålet med Psykologforeningen, som også ønsker å bidra, forteller McClimans.
- Vi bør være et team som kan tilby både traumekompetanse og juridisk kompetanse. Men det viktigste er at norske myndigheter drar ned til interneringsleirene, for det er bare myndighetene som har kompetanse til å anerkjenne barna som norske statsborgere, sier hun.
- En varslet katastrofe
Før påske arrangerte Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg et seminar der et av temaene var hva som skal gjøres for norske barn av IS-krigere som er internert i interneringsleirer i Syria.
Psykologekspert og tidligere barneombud Reidar Hjermann ba der Advokatforeningen om å ta et tydelig standpunkt i saken.
Nå har utvalget, ved Else Leona McClimans og Arne Gunnar Aas, skrevet et innlegg på Advokatforeningens nettsider, der de tar til orde for at norske myndigheter må hente ut barna med umiddelbar virkning.
- Vi kommer med dette utspillet fordi vi oppfatter situasjonen som en varslet katastrofe for de norske barna det gjelder. Den katastrofen ønsker vi å advare mot, sier McClimans til Advokatbladet.
I praksis umulig å oppsøke utenriksstasjon
Kravet fra norske myndigheter har vært at IS-mødrene selv tar seg til en norsk utenriksstasjon for å søke om å få reise tilbake til Norge. Dette kravet er urealistisk, mener Menneskerettighetsutvalget.
«Barna er nå i interneringsleire, stort sett i Syria, hvor det ikke nødvendigvis er mulig å fremskaffe hverken dokumentasjon på deres identitet eller fremsette krav om norsk statsborgerskap for dem. Krav om norsk statsborgerskap må vanligvis fremsettes ved en norsk utenriksstasjon. Fanger i interneringsleire har i praksis ikke tilgang til å forlate leirene og oppsøke en utenriksstasjon", skriver McClimans og Aas i innlegget.
- Må oppsøke barna
De to peker på at passivitet er å regne som et brudd på Barnekonvensjonen.
«Norske utenriksstasjoner med sine offisielle godkjenninger må i en slik situasjon drive oppsøkende virksomhet i leirene hvor disse barna er, i samsvar med barnekonvensjonens artikkel 7 som gir barn rett til navn og nasjonalitet. Arbeidet for å sikre denne retten skal utøves av staten. Passivitet og unnlatelser regnes i konvensjonssammenheng også som brudd på konvensjonen, ettersom stater har en handlingsplikt i situasjoner hvor barn utsettes for tortur og umenneskelig behandling», skriver de i innlegget.
Tilbyr bistand
Om de vil, bør Norge hente både omsorgspersonene og barn hjem, mener utvalget.
«Norske myndigheter fremholder at det er for risikabelt å hente ut barna fra interneringsleirene hvor de oppholder seg, og at dette ikke er tilrådelig. En rekke land, herunder Frankrike og Storbritannia og Kosovo henter allikevel ut sine barn. Dette bør også Norge gjøre.
Et team av kompetente medarbeidere bør derfor reise til leirene og snakke med omsorgspersonene til de norske barna for å hjelpe dem til å fatte en avgjørelse på et best mulig informert grunnlag. De må vite hva de takker ja eller nei til på vegne av seg selv og sine barn. Dette må gjøres aktivt, og skje straks. Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen bistår gjerne i en slik prosess», skriver de to.
Tidligere barneombud: - Ta imot den utstrakte hånden
Psykologekspert Reidar Hjermann setter pris på utspillet fra Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.
- Menneskerettighetsutvalg kompletterer bildet på en veldig god måte når de forankrer de etiske og menneskerettslige problemstillingene i juridiske termer. Slik vil psykologene og advokatene nærme seg dette fra hver sin vinkel, og det blir stadig vanskeligere å argumentere mot at barna skal hjelpes hjem til Norge sammen med sine mødre, sier Hjermann til Advokatbladet.
Han sier at utvalget med utspillet "gir oppmerksomhet til et nytt og viktig aspekt i saken, nemlig at fagpersonell må hjelpe mor til å fatte den store beslutningen".
- Norsk barnevern har ikke juridisk kompetanse i utlandet, dermed er barna prisgitt mors valg - hvis hun blir gitt et valg, sier han.
- Jeg merker meg også at Menneskerettighetsutvalget stiller seg til rådighet med sin ekspertise dersom den er ønsket. Jeg håper regjeringen tar i mot den utstrakte hånden, sier Hjermann.
- Hjerterått
Han er glad for at regjeringen nå er i en aktiv prosess for å hjelpe barna.
- Men det er ganske utrolig å se at de avviser å hente hjem barn med mødrene sine. Vi kan ikke tvinge mor til å sende barna fra seg, det er hjerterått mot henne og mot barna.
Også Else McClimans understreker at norske myndigheter ikke bare kan ta barna fra deres omsorgspersoner.
- Dette ville jo være veldig traumatiserende for de fleste barn. Det er foreldrene som selv må avgjøre om barna skal reise til Norge eller ikke, sier hun.
Erna vil hente foreldreløse først
Statsminister Erna Solberg uttalte på Politisk kvarter på NRK Radio mandag morgen at Regjeringen vil åpne for å hente hjem foreldreløse barn som er i interneringsleire nord i Syria. Hun påpekte der at de foreldreløse barna vil bli prioritert, og at det ikke er klart hva som kan gjøres med barna som har foreldre.
Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sa på Dagsnytt Atten tirsdag at regjeringen ønsker å endre lovgivningen for å hindre at IS-foreldre eventuelt søker gjenforening med sine norske barn i Norge.
