Barneloven skal moderniseres: - Menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner har blitt mer sentrale

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå barneloven og barns rettigheter blant annet på bakgrunn av utviklingen i menneskerettighetene.

Utvalget skal blant annet vurdere betydningen av bidragssystemets utforming for likestilt foreldreskap, og med utgangspunkt i barns beste vurdere hvordan foreldre kan sikres like rettigheter som

omsorgspersoner.

«Etter ikrafttredelsen 1. januar 1982 er det foretatt en rekke endringer i loven. Familie- og samlivsmønstre har endret seg mye siden loven ble vedtatt, og foreldre har blitt mer likestilte i foreldrerollen (...). Blant annet er det behov for at det ses mer overordnet på forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og økt samhandling på tvers av landegrenser», heter det i mandatet.

I den nye loven skal foreldrene være likestilte som foreldre, omsorgspersoner og forsørgere.

Advokat Hanne Sverdrup Dahl fra Advokatfirmaet Dahl på Hamar skal som en av to advokater sitte i utvalget. Den andre advokaten er Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten.

- Hensynet til barnets beste alltid være avgjørende, og så gjelder det for oss å finne ut av hva det er, sier Dahl til Advokatbladet.

Menneskerettslige forpliktelser

Også barne likestillingsminister Linda Hofstad Helleland er opptatt av å sikre rettssikkerheten i saker som angår foreldre og barn.

- Våre menneskerettslige forpliktelser har en helt annen betydning og gjennomslagskraft i dag enn da gjeldende barnelov ble vedtatt. En ny barnelov skal ivareta viktige hensyn som barnets beste, forholdet mellom barn og foreldre, og likestilling mellom foreldre som omsorgspersoner og forsørgere, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland i en uttalelse på Regjeringen.no.

«Rettskildebildet har endret seg siden barneloven ble vedtatt, og menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner har blitt mer sentrale i utviklingen og tolkningen av norsk rett. Utviklingen er til dels blitt fulgt opp gjennom endringer i barneloven, men fortsatt er det uløste spørsmål og derfor behov for å se mer overordnet på barns rettigheter og forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven», står det videre i mandatet.

Trenger bedre språk

I mandatet pekes det også på at språket tidvis er skrevet på et konservativt nynorsk som kan være vanskelig å forstå. Det er ifølge Regjeringen derfor behov for en helhetlig språklig og strukturell gjennomgang av barneloven.

Gruppen som skal utforme utkast til ny barnelov har et og et halvt år på seg fra oppstart i mars 2019 til de skal legge frem sin utredning.

- Som advokat i saker etter barneloven i over femten år, er jeg veldig opptatt av barnets beste, både i prosessen og i utfallet av sakene. Jeg vet ikke hvorfor mitt navn har kommet opp i utvalget, men jeg håper jeg kan bidra med min advokaterfaring fra flere sider i slike saker, inkludert som advokat for barn. Vi legger opp til at det skal bli en pedagogisk, tilgjengelig og tidsriktig lov, tillegger Dahl.

Disse skal sitte i utvalget:

Lagdommer Torstein Frantzen, Bergen (leder)

Professor Lena Lauritsen Bendiksen, Tromsø

Førsteamanuensis Torunn Elise Kvisberg, Lillehammer

Tingrettsdommer Anne Marie Selvaag, Trondheim

Advokat Marius Emberland, Oslo

Advokat Hanne Sverdrup Dahl, Hamar

Pensjonist Geir Kjell Andersland, Bergen

Psykologspesialist Nadia Ansar, Oslo

Professor Kjell Erik Lommerud, Bergen