Demonstrasjonene i Iran: - Fjernt og uforståelig at en stat skal bestemme over hvor mye hår og hud kvinner kan vise i det offentlige rom

I skrivende stund foregår det massedemonstrasjoner og protester over hele Iran på tvers av etnisitet, kjønn, ideologi, religiøs bakgrunn, seksuell legning og klasse. Demonstrasjonene har også spredd seg til store deler av verden.

Folk i Iran står nå samlet med ett mål for øye - å velte det islamske regimet som har holdt landets befolkning i et jerngrep siden revolusjonen i 1979.

Bakgrunnen for de omfattende og landsdekkende demonstrasjonene er det brutale drapet på Jina «Mahsa» Amini. En kurdisk jente på 22 år som ble pågrepet av det såkalte moralpolitiet/ sedelighetspolitiet i Tehran under et familiebesøk i hovedstaten.

Hun ble pågrepet fordi hijaben hennes ikke dekket håret tilstrekkelig. Moralpolitiet skulle gi henne opplæring i å bruke hijab på politistasjonen og foreta en «irettesettende samtale».

Ifølge øyevitner ble hun slått og mishandlet på vei til arresten, og i løpet av timer ble hun fraktet til sykehuset i koma før hun senere døde av skadene. Teherans politisjef sier Amini døde av hjertestans. Han kaller dødsfallet for «en uheldig hendelse».

- Stengte ned sosiale medier og nettet

Regimet slår knallhardt ned på demonstrantene. Sikkerhetsstyrkene har fått instrukser om ikke å vise nåde. Hundrevis av unge kvinner og menn er drept, og flere hundretalls har forsvunnet eller blitt pågrepet. Myndighetene har stengt internett og sosiale medier for å skjule sine forbrytelser.

Styrkene frykter ingen konsekvenser for voldsutøvelsen mot demonstrantene, da landets lovgivning gir dem straffefrihet. Den nye generasjonen av ungdom og landets fremtid viser ingen tegn til å gi opp. Disse ledes av modige unge kvinner som ikke lar seg kue av en patriarkalsk elite.

Skolejenter tar av seg hijaben og roper «død over diktatoren» – en henvisning til den øverste lederen, ayatollah Ali Khamenei, som har det siste ordet i alle statlige saker.

Demonstrantene tar også i bruk slagord «Kvinner, livet, frihet» som opprinnelig stammer fra kvinnelige kurdiske frihetsforkjempere i kampen mot undertrykkelse. De siste dagene har etterretningstjenesten og politiet også gått til angrep på studenter ved ulike universiteter.

40 millioner kvinner overvåkes

Det kan være vanskelig for mange å forestille seg at man i det det 21. århundre skal kjempe for grunnleggende menneskerettigheter som retten til å kle seg som man vil i det offentlige.

For folk i Vesten er det fjernt og uforståelig at en stat skal bestemme over hvor mye hår og hud kvinner kan vise i det offentlige rom. Nærmere førti millioner kvinner og jenter i Iran er under overvåking ved at moralpolitiet har fått makten til å stoppe kvinner og undersøke klærne deres, vurdere hijab-bruken nøye, lengde på klærne, samt mengden sminke de har på seg.

Det som pålegges iranske kvinner er et fullstendig brudd på menneskerettighetene, der individets avgjørelser knyttet til egen kropp, dikteres av myndighetene.

Det er gammel nytt at Iran ikke lever opp til internasjonale krav til en rettsstat. Innbyggeren mangler fundamentale borgerrettigheter. Fravær av demokrati, manglende respekt for internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, politisk styrte rettsprosesser og straffemetoder, samt strenge sosiale leveregler, gjør at personvern og samfunnsvern ikke holder samme standard som i vestlige, sekulære demokratier.

- Kan ikke la være å engasjere meg

Iranske myndigheter gjør det de kan for å hindre innbyggerne i å benytte seg av sin rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet.

Som kvinne og etnisk minoritet fra Øst-Kurdistan kan jeg ikke la være å engasjere meg i saken. De unge, modige og fryktløse ungdommene kjemper for at flere som meg ikke skal flykte og søke tilflukt i andre land på grunn av politisk ståsted og etnisk bakgrunn.

Om mine foreldre ikke hadde flyktet til Sør-Kurdistan for å fortsette sin politiske kamp mot det iranske presteskapet, ville jeg som kvinne og etnisk minoritet gjort alt i min makt for frihet og rettferdighet i samfunnet.

- Advokatstanden under press

I denne kronikken vil jeg hylle og vise min fulle støtte til det iranske folket og særlig til mine advokatkollegaer i Iran som lever under hardt press fra landets myndigheter.

Den iranske advokatstanden er under myndighetens press. De advokatene som er særlig utsatt, er de som påtar seg vanskelige saker knyttet til politisk aktivitet eller menneskerettigheter for revolusjonsdomstolen.

Advokater utestenges fra rettslokaler under rettsforhandlingene til sine klienter, nektes innsyn i klientenes saksmapper og nektes adgang til klientene i fengsel.

I tillegg kommer angrep på advokatenes egen sikkerhet, herunder innkalling til avhør, ransakelse av kontorer og regelrette trusler. I tillegg til å være en trussel mot advokatenes personlige sikkerhet, er praksisen også en alvorlig trussel mot retten til juridisk bistand.

En fri og uavhengig advokatstand er en grunnmur i en rettsstat, denne uavhengigheten er en privilegium som iranske menneskerettighetsadvokater ikke har.

Jeg og mange med meg tar sterk avstand fra Irans undertrykkelse av befolkningen i strid med menneskerettighetene, og fordømmer grov og unødvendig voldsbruk.

Enestående, sosiale bevegelse ledet av kvinner

Jeg savner så sårt verdens oppmerksomhet mot denne enestående, sosiale bevegelsen i Iran, ledet av kvinner. De som tar til gatene, risikerer alt for frihet og rettferdighet. Det er ikke nok å spre diplomatiske protester, her må statene med de politiske lederen i fronten stå opp klart og entydig med støtte til det iranske folket.

Demonstrantene må vite at vi støtter dem. Våre støtteerklæringer kan være det som trengs for å opprettholde demonstrasjonene, slik at de kan få gjennomslag for det de kjemper for.

Selv om demonstrantene ikke lykkes denne gangen, vil dette forhåpentligvis være begynnelsen på en revolusjon og terskelen for å protestere igjen være lav i fremtiden. Det er folket som representerer den største trusselen for regimet. Og vi må støtte dette folket.