Undersøkelse fra NIM: Mange har et negativt inntrykk av samer, kvener og romer

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserer i dag en ny rapport med tittelen «Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge».

I undersøkelsen vises det til en spørreundersøkelse av nordmenns holdninger, og funnene viser at jo lenger nord man kommer i Norge, jo oftere har folk observert hatprat mot samer.

«På et overordnet nivå er en betydelig andel av respondentene enige i et utvalg klassiske negative stereotypier om gruppene», heter det i undersøkelsens sammendrag.

Her er noen av funnene:

• Mellom 26 og 32 prosent av respondentene mener at stereotypiske utsagn om at samer, kvener/norskfinner og skogfinner ligner for mye på nordmenn og er for integrert i det øvrige samfunnet til å bli kalt henholdsvis urfolk eller et eget folkeslag.
• Støtten er også relativt høy til stereotypiske utsagn om at samer har for mange særrettigheter, ordninger og goder som andre ikke får (23 prosent), at samer blir for lett krenket (31 prosent ), at samer bidrar i liten grad til det økonomiske felleskapet (14 prosent ) og at samer hindrer fremskritt og moderne utvikling (14 prosent ).
• I tillegg støtter 15 prosent av respondenter et stereotypisk utsagn om at jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi, mens 26 prosent støtter et utsagn om at jøder blir for lett krenket.
• En betydelig andel av respondentene støtter også stereotypiske utsagn om at romer og romani/tatere i liten grad bidrar til det økonomiske fellesskapet (39 prosent ), og at mange av dem er kriminelle (henholdsvis 34 prosent og 32 prosent ).

Anbefaler fem tiltak

- Dette er et samfunnsproblem som krever felles innsats og flere ulike tiltak. Det følger av menneskerettighetene at statene har en forpliktelse til ikke bare å forby diskriminering og hatprat, men også til å iverksette effektive tiltak for å forebygge og bekjempe fordommer som bidrar til disse problemene. Rapporten er utarbeidet med sikte på å forbedre kunnskapsgrunnlaget for å utvikle og forbedre tiltak på dette området, sier seniorrådgiver Peter Dawson i NIM, som har utarbeidet rapporten, i en pressemelding.

På bakgrunn av funnene i undersøkelsen - som er gjennomført av Kantar Public i november 2021 med 2654 respondenter i et representantivt utvalg av befolkingen over 18 år eller eldre - kommer NIM med fem anbefalinger:

1. Det bør igangsettes et nasjonalt kompetanseløft.
2. Det bør utarbeides nasjonale handlingsplaner mot hatprat og hets.
3. Det bør utarbeides lokale handlingsplaner mot hatprat og hets.
4. Det bør utvikles en lavterskelløsning for å melde fra om hatprat og hets.
5. Alle politidistrikter bør samle inn og publisere statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter.

Rapporten ble lagt frem på et seminar 26. august. Der deltok blant andre statssekretær Gry Haugsbakken i Kultur- og likestillingsdepartementet, likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon og leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten.