Elden-partner Cecilia Dinardi, advokat Arne Seland i Feydt & Hamborgstrøm, assisterende direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad, BAHR-partner Anne Sofie Bjørkholt, og leder i Yngre advokater Oslo krets Magnus Brekke Svanberg, satt i panelet i debatten på Litteraturhuset i Oslo. Merete Smith var debattleder.
Advokatfullmektiger vil ha flørte-forbud
Er det greit at eldre partnere legger an på underordnede i eget firma? – Nei, mener flere fullmektiger, som tar til orde for et flørte-forbud mellom over- og underordnet i eget firma.
Flere yngre advokatfullmektiger ønsker å gå lenger enn kun et forbud om seksuell trakassering, kom det frem under en #metoo-debatt på Litteraturhuset i Oslo nylig, som ble arrangert av Advokatforeningen og Juristforbundet i fellesskap.
En undersøkelse Juristforbundet har gjort, viser at tjue prosent av de som har svart har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av yrkeslivet. Fem prosent sier dette har skjedd i løpet av det siste året.
I debatter i kjølvannet av #metoo har det ofte blitt argumentert med at det fortsatt må være lov å flørte. Flere som tok ordet i debatten på Litteraturhuset, mener dette ikke bør gjelde når det gjelder skjeve maktforhold.
– Jeg vil slippe å bli lagt an på i en profesjonell setting, og flørtet med av en overordnet partner. Klare kjøreregler om at man ikke legger an på underordnede bør være en del av våre retningslinjer i advokatbransjen, sa en advokatfullmektig.
Uheldige forhold
Hun fikk støtte av en skatterettsfullmektig med arbeidserfaring fra flere firmaer.
– Vi snakker ofte om hvor grensen går for trakassering, men hvis vi skal forebygge dette må vi ta et skritt tilbake. Hvorfor skal vi nærme oss denne grensen i jobbsammenheng? Og hvorfor skal en partner som har passert 55 og er på jakt etter et tredje ekteskap, finne dette hos en 22 år gammel nyansatt? Det er ikke lurt, påpekte fullmektigen, og ga sin støtte til en slik form for retningslinjer.
Et slikt forhold vil ifølge fullmektigen gi den unge en fordel, fortsatte hun.
– Alle skjønner at hvis du er sammen med styreformann eller daglig leder i et advokatfirma, så får du en fordel som ikke er fair. Er det virkelig sånn vi skal komme oss opp og frem, undret fullmektigen.
Et ledelsesansvar
Hjort-partner Erling Lyngtveit tok også ordet, og mente det var «et sjokkerende bilde som ble tegnet av forhold i egen bransje», men sa at han aksepterer at det trolig stemmer.
– Det er et ledelsesansvar å være offensiv, og i dette ligger det å spørre for å få oversikt. I medarbeidersamtaler har jeg så å si alltid tatt opp slike spørsmål. Og når jeg arbeider med yngre kvinnelige fullmektiger, finner jeg alltid en anledning å spørre om trivsel og ubehageligheter. Som advokatfirma må vi være pro-aktive. Da vil man få litt modigere, litt dristigere, og litt riktigere svar, sa Lyngtveit til rungende applaus.
Også BAHR-partner Anne Sofie Bjørkholt, som også sitter i Advokatforeningens kvinneutvalg, mener mer åpenhet og gode holdninger er løsningen.
– Det aller viktigste for oss som advokatfirma er å drive kjempebra talentutvikling. Og vi kan ikke drive det hvis partnerne tafser på fullmektigene, og fullmektigene gremmer seg og snakker i gangene – og så slutter, fastslo partneren.
Lønnstrekk
Anne Sofie Bjørkholt mener det første som må være på plass er gode holdninger.
– Det starter med holdninger hos lederne og kulturen i firmaet, og hva som tillates på firmafester og ellers. Har man en sterk kultur, blir det lettere å si fra om avvik. Å ta opp dette som et fast punkt på medarbeidersamtaler, bør være en selvfølge, sa Bjørkholt.
– Jeg har erfart at hodejegere som ringer om referanser spør om det har vært slike tilfeller. Det hender jo noen hopper fra sted til sted når de blir avslørt, fastslo partneren.
Assisterende direktør Adele Matheson Mestad ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, presiserte i debatten at konsekvensen for den som har trakassert må være mer enn en alvorsprat på kontoret.
– For å få til holdningsendring må det være et ris bak speilet. Hvis man ser på andre land, har man ulike varslingssystemer. Varsler man om brudd på verdipapirregler, får man en prosentandel av boten som ilegges selskapet. I advokatbransjen tjener man mye penger. Kanskje bør vi rett og slett fremme at slike hendelser fører til trekk av bonusen til advokaten. Det må i hvert fall få noen konsekvenser, sa Matheson.
- Ingen garanti
Leder av Advokatforeningens kvinneutvalg, Tina Storsletten Nordstrøm, tror ikke et flørteforbud er veien å gå eller et virkemiddel som vil hjelpe oss med å nå målet om å få slippe uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb.
- Utfordringen med et forbud er at det i seg selv ikke er noen garanti for at oppførselen endrer seg, påpeker hun.
- Uønsket flørting på jobb gjelder holdningsendringer som må arbeides med på en annen måte enn gjennom et forbud. Jeg tror på tydelige policyer og bevisstgjøring. Partnerne må ta inn over seg at de er ledere og må også opptre slik i alle sammenhenger på jobb. De må være bevisst den maktposisjonen en partner har ovenfor en ansatt og at det kan påvirke hvordan vi handler, sier Nordstrøm.
Hun mener selskapene bør skape en kultur hvor det er helt innafor å si i fra om denne typen oppførsel, og at sakene tas tak i og behandles på en ryddig måte.
- Vi har allerede arbeidsrettslige virkemidler for det. Jeg tror de fleste vet hvor grensen går og tror man kommer langt med å oppføre seg etter alminnelig folkeskikk, fastslår Nordstrøm.
- Må få følbare konsekvenser
Heller ikke leder av Yngre advokater Oslo krets, Magnus Brekke Svanberg, er for et forbud mot å flørting mellom partnere og fullmektiger i advokatbransjen.
- I utgangspunktet tror jeg ikke et flørteforbud på arbeidsplassen er den beste eller riktige veien å gå. Det kan for det første være vanskelig å definere grensen mellom hva som er uskyldig flørting og hva som er seksuell trakassering, sier Magnus Brekke Svanberg.
Ifølge Svanberg vil det være vanskelig å fastslå hvordan et slikt forbud skal kunne håndheves og hvilke konsekvenser et brudd på forbudet bør få for den enkelte.
- Jeg mener at man heller må ha et sterkt fokus på holdninger, retningslinjer og respekt for de ansatte på de ulike arbeidsplassene. Det er opp til ledelsen i advokatfirmaene å utforme konkrete, praktiske og synlige tiltak som kan benyttes av de ansatte som skulle føle seg krenket eller trakassert.
Han understreker at yngre ansatte, fullmektiger og advokater skal ikke måtte ta ansvar for dette, og det er noe vi må kunne forvente at ledelsen håndterer i tiden fremover.
- Det bør foreligge gode rutiner for varsling i ethvert advokatfirma, med en eller flere personer som kan håndtere og forfølge disse på en rask og korrekt måte. Et slikt fokus vil også kunne virke forebyggende mot uønskede tilnærmelser. Overtramp må uansett få følbare konsekvenser for den det gjelder, sier Svanberg.