Advokat Marte Svarstad Brodtkorb.
Foto: Advokatbladet
Min avtale med rettsstaten
Det er mange år siden jeg inngikk avtale med den norske rettsstaten. Jeg skulle ivareta rettssikkerheten til mennesker som var mistenkt for å bryte loven. Det blir stadig mer krevende å leve opp til mitt løfte, skriver Marte Svarstad Brodtkorb i dette innlegget.
Vi forsvarsadvokater blir ofte beskyldt for å være på
tiltaltes parti. Denne misforståelsen skaper sterke følelser og kan være direkte farlig.
Tidligere i år måtte advokatfirmaet Elden politianmelde trusler og oppfordringer om
gatejustis rettet mot to av deres advokater. Dette fordi de ivaretok
rettssikkerheten til to tiltalte i en mye omtalt straffesak i Bergen.
Vi som har denne avtalen med rettsstaten, får tykk hud. Når
erfarne forsvarere går til politiet, da er det alvor. I virkeligheten var de
aldri bare på klientens parti. De var også på samme parti som politi,
påtalejurister og dommere. På rettsstatens parti. Hver av disse profesjonene
fyller sine nøye definerte og regulerte roller. Vi jobber i fellesskap for en
rettsstat som leverer gode, rettssikre dommer.
Kontradiksjonens verdi og balanse
Når jeg argumenterer for at min klient er uskyldig, eller bør
ha lavere straff enn påtalemakten ber om, er dette et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp.
Prinsippet er kontradiksjon, og har som formål å la dommerne høre alle sakens
argumenter, slik at dommen til slutt avsies på et grunnlag som er best mulig
opplyst fra alle sider.
Gjennom historien har aldri noe fungert bedre enn
kontradiksjon for å komme frem til riktige reaksjoner når noe kriminelt kan ha
skjedd. Andre metoder, som maktbruk og tortur, er bedre til få frem tilståelser.
Kontradiksjon er imidlertid best til å få frem sannheten.
Forutsetningen for at kontradiksjon skal virke, er likevekt
mellom partene. Påtale og forsvar må være i balanse. Kompetanse og erfaring må finnes
likt på begge sider. Jo likere rammebetingelser, desto bedre rettsprosesser og
riktigere dommer.
Dessverre blir dette balansepunktet stadig forskjøvet.
Uendelig oppsigelsesfrist
Straffeprosessloven
endres til politiets og påtalejuristenes favør. Pengene flyttes fra forsvarere,
til politi og påtale. Den offentlige rettshjelpssatsen har vært systematisk
underregulert i to tiår, og ingen gir signal om hvor lenge denne utviklingen skal
fortsette. Den skriftlige avtalen mellom regjeringen og Advokatforeningen fra 2022,
som skulle sikre rettshjelpssatsen en bærekraftig utvikling, ignoreres.
Når
Advokatforeningen forsøker å redde rettshjelpsordningen
og går til streik, kaster regjeringen en ekstra femtilapp etter oss i revidert
nasjonalbudsjett. Sammen med uttalelser om at det selvsagt ikke har noe med
streiken å gjøre. Staten hører ikke på oss, det må vi ikke innbille oss.
Mens penger skal spares på rettshjelpssatsen, sitter kronene løst
når Senterpartiet vil markere egne fanesaker. Rettsstaten reduseres til et
distriktspolitisk virkemiddel. Politikontorer opprettes der ingen har bedt om
dem, og ingen har bruk for dem. En svært vellykket domstolsreform skal nå
reverseres, heldigvis i nedskalert versjon, til store offentlige kostnader.
Samtidig blir det stadig mer krevende å leve opp til mitt løfte
til klientene – om å ivareta rettssikkerheten deres. Min avtale med rettsstaten
ble inngått for mange år siden. Angrefristen har gått ut for lengst, og jeg har
uansett aldri angret. Jeg er tvert imot stolt over å ha fylt min rolle i noe så
viktig som rettsstaten vår.
Oppsigelsesfristen er imidlertid uendelig, og den
muligheten tenker jeg på stadig oftere.