Advokat Marte Svarstad Brodtkorb.

Min avtale med rettsstaten

Det er mange år siden jeg inngikk avtale med den norske rettsstaten. Jeg skulle ivareta rettssikkerheten til mennesker som var mistenkt for å bryte loven. Det blir stadig mer krevende å leve opp til mitt løfte, skriver Marte Svarstad Brodtkorb i dette innlegget.

Publisert

Vi forsvarsadvokater blir ofte beskyldt for å være på tiltaltes parti. Denne misforståelsen skaper sterke følelser og kan være direkte farlig. Tidligere i år måtte advokatfirmaet Elden politianmelde trusler og oppfordringer om gatejustis rettet mot to av deres advokater. Dette fordi de ivaretok rettssikkerheten til to tiltalte i en mye omtalt straffesak i Bergen.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi som har denne avtalen med rettsstaten, får tykk hud. Når erfarne forsvarere går til politiet, da er det alvor. I virkeligheten var de aldri bare på klientens parti. De var også på samme parti som politi, påtalejurister og dommere. På rettsstatens parti. Hver av disse profesjonene fyller sine nøye definerte og regulerte roller. Vi jobber i fellesskap for en rettsstat som leverer gode, rettssikre dommer.

Kontradiksjonens verdi og balanse

Når jeg argumenterer for at min klient er uskyldig, eller bør ha lavere straff enn påtalemakten ber om, er dette et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp. Prinsippet er kontradiksjon, og har som formål å la dommerne høre alle sakens argumenter, slik at dommen til slutt avsies på et grunnlag som er best mulig opplyst fra alle sider.

Gjennom historien har aldri noe fungert bedre enn kontradiksjon for å komme frem til riktige reaksjoner når noe kriminelt kan ha skjedd. Andre metoder, som maktbruk og tortur, er bedre til få frem tilståelser. Kontradiksjon er imidlertid best til å få frem sannheten.

Forutsetningen for at kontradiksjon skal virke, er likevekt mellom partene. Påtale og forsvar må være i balanse. Kompetanse og erfaring må finnes likt på begge sider. Jo likere rammebetingelser, desto bedre rettsprosesser og riktigere dommer.

Dessverre blir dette balansepunktet stadig forskjøvet. 

Uendelig oppsigelsesfrist

Straffeprosessloven endres til politiets og påtalejuristenes favør. Pengene flyttes fra forsvarere, til politi og påtale. Den offentlige rettshjelpssatsen har vært systematisk underregulert i to tiår, og ingen gir signal om hvor lenge denne utviklingen skal fortsette. Den skriftlige avtalen mellom regjeringen og Advokatforeningen fra 2022, som skulle sikre rettshjelpssatsen en bærekraftig utvikling, ignoreres. 

Når Advokatforeningen forsøker å redde rettshjelpsordningen og går til streik, kaster regjeringen en ekstra femtilapp etter oss i revidert nasjonalbudsjett. Sammen med uttalelser om at det selvsagt ikke har noe med streiken å gjøre. Staten hører ikke på oss, det må vi ikke innbille oss.

Mens penger skal spares på rettshjelpssatsen, sitter kronene løst når Senterpartiet vil markere egne fanesaker. Rettsstaten reduseres til et distriktspolitisk virkemiddel. Politikontorer opprettes der ingen har bedt om dem, og ingen har bruk for dem. En svært vellykket domstolsreform skal nå reverseres, heldigvis i nedskalert versjon, til store offentlige kostnader.

Samtidig blir det stadig mer krevende å leve opp til mitt løfte til klientene – om å ivareta rettssikkerheten deres. Min avtale med rettsstaten ble inngått for mange år siden. Angrefristen har gått ut for lengst, og jeg har uansett aldri angret. Jeg er tvert imot stolt over å ha fylt min rolle i noe så viktig som rettsstaten vår.

Oppsigelsesfristen er imidlertid uendelig, og den muligheten tenker jeg på stadig oftere.

Powered by Labrador CMS