Riksadvokaten maner til straffe-moderasjon

På inititativ fra riksadvokat Tor-Aksel Busch, diskuterte i morges et politikerpanel strafferetten som politisk virkemiddel på seminaret Norsk kriminalpolitikk; hvor står vi, og hvor går vi?

Seminaret ble arrangert av Advokatforeningen og Riksadvokaten i fellesskap på Litteraturhuset i Oslo onsdag formiddag, og kom i stand som følge av at riksadvokat Tor-Aksel Busch på Forsvarergruppens høstseminar i fjor foreslo et tettere samarbeid med Advokatforeningen i den kriminalpolitiske debatten.

- Det er altfor sjeldent vi diskuterer retningen på det vi gjør utover enkeltsakene, og enkeltsakene preger nyhetsbildet. I Danmark får en ubåtkaptein stor oppmerksomhet, langt større enn det saken etter mitt syn fortjener, vi inviteres inn i en morbid verden til å bli en slags nasjon av kikkere. Det kommer journalister fra ti til femten land som dekker hver detalj, og jo mer grotesk den er, jo mer oppmerksomhet får den. Mens de store linjene går oss ofte hus forbi. Det er tid for å stoppe og tenke litt, og reflektere nærmere over hvor er vi, og ikke minst, hvor skal vi, innledet riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Nær dobling i antall fengselsdøgn

Virkemiddelet straff må i enhver rettsstat brukes med forsiktighet og varsomhet, understreket han.

- Hvis vi ser norsk kriminalpolitikk over et visst tidsrom, så er det ingen tvil om at den har gjennomgått ganske store endringer, sa han, og viste til at antallet fengselsdøgn i Norge økte fra 670.000 i 2005 til 1,2 milloner i 2015.

- En mulig forklaring kan være at vi oppklarer mye mer kriminalitet enn tidligere, og at det derfor er blitt langt flere dommer. Men dette faller som forklaringsmodell, fordi antall dommer i perioden falt med femten prosent. Og kriminaliteten har ikke endret seg så mye i sin grunnstruktur. Den eneste rasjonelle forklaringen, er at straffene er blitt betydelige strengere, sa Busch.

- En hvilepute

Han fortalte at han selv har vært en ivrig pådriver for strengere straffer for drap, voldtekt, overgrep mot barn, uprovosert gatevold og gjentatt vinningskriminalitet. På spørsmål fra debattleder Anne Grosvold var han enig i at straffeskjerpelsene kan bli en hvilepute for politikerne.

- Ja, det er slik i vår tid, at krevende tilfeller krever at politikerne viser handlekraft. Dette kan gi ulike utslag, og skal helst ikke koste noe. Straffeskjerpelser koster veldig lite, så det er en fare for at de tyr til dette.

- Antall soningsdøgn har økt til 1,2 millioner, samtidig var du en av pådriverne for straffeskjerpelser på alle de områdene du nevnte. Hvordan kjennes det å stå og sutre over at det er blitt for mange soningsdøgn?

- Jeg håper ikke at jeg sutrer! Det vi mente, var at det var helt nødvendig å gjøre noe med det norske straffenivået, vi var i ferd med å komme i en alvorlig tillitskrise. Drap var nede i ni år, kanskje under. Det var en ubalanse i systemet som var vanskelig å forstå, og dette måtte rettes opp. Jeg skammer meg overhodet ikke over å ha vært en talsmann for strengere straffer, og der er vi ikke helt i mål på alle områder, men vi må påse at dette ikke bare ruller videre, uten nærmere ettertanke, sa Busch.

- Det er på mange måter lettere, og en mer takknemlig rolle jeg har i dag, nemlig å mane til moderasjon, sa riksadvokaten.

- Etterhvert er dette verdispørsmålet kommet tydeligere på spissen. Det er viktig å ha oppmerksomhet rundt det, og erkjenne at det blir en avgjørende premiss hvis man skal sammenligne de ulike kriminalitetsformene og hvilken straff det gir. I mine tanker har jeg gått fra å ha mengdebetraktninger, til å tenke at dette er mer et verdispørsmål, sa Busch.

Sammenlignet med husbygging

Professor Jørn Jacobsen i Forskergruppen for strafferett og straffeprosess ved Universitetet i Bergen mener at samfunnet ikke har en god nok refleksjon om straffenivået er rimelig eller ikke.

Han sammenlignet straffeskjerpelsene med å skulle bygge på et hus:

- Når man skal bygge på, må man se hvordan bygget er i utgangspunktet. Et tilfeldig påbygg kan fungere, men hvis det blir for mange påbygg, vil huset som system kollapse, og bli en usammenhengende masse. Det er akkurat dette som er problemet i strafferetten i dag, fordi mange av endringene skjer helt partikulært. Over tid vil dette bryte ned strafferetten som system, og det skal vi bekymre oss for, sa Jacobsen.

Han anbefalte den tettpakkede salen om« å rygge tilbake til prinsippene og vurdere retning ut fra dem».

Strafferettens historie er ikke bare essensiell for rettsstaten, men også for makthaverne, minnet han om.

- Strafferetten er noe de fleste tyr til for å konsolidere makt og utvikle sin posisjon i det politiske samfunnet. Den har vært gjenstand for veldig stor grad av misbruk opp gjennom tidene, og noe vi må passe veldig godt på, sa Jacobsen.

- Det er mer enn noen gang viktig å stabilisere vår forestilling om hva strafferetten skal være, og om de viktige funksjonene den har i rettsstaten. Vår humanitære strafferettspleie avspeiler helt essensielle trekk ved det nordiske samfunnet som det er god grunn til å verne om, sa han.

Etterlyste dugnad

Vi trenger en dugnad for den norske strafferetten, mente han, og roste Advokatforeningen og Riksadvokaten for å ha tatt initiativ til nettopp dette.

- Vi trenger et sted der vi fra ulike perspektiver kan bidra til å korrigere kursen og stabilisere utviklingen. For å få grep om diskusjonen om minstestraff og normalstraff må vi bryne perspektivene mot hverandre. Vi som akademikere har vårt perspektiv, som mange vil kalle livsfjernt. Advokater som jobber i felten har andre perspektiver. Vi må forsøke å dyrke frem ulike perspektiver.

Tidligere justisminister Knut Storberget - som deltok i politikerpanelet - uttalte i sin tid at det er nødvendig, i et demokrati, at politikerne tar makten over straffeutmålingen.

Jørn Jacobsen fikk spørsmål fra Anne Grosvold om han så tegn til at lovgiver nå er lite interessert i, eller distansert fra den virkeligheten som legitimerer deres virksomhet.

- Min oppfatning, som nok er delt blant flere, er at den gradvise forskyvningen til en politisk virksom lovgiver på strafferettsområdet ikke er nok kunnskapsforankret, sa Jacobsen.

Vil gjeninnføre Straffelovsrådet

Jacobsen foreslo å gjeninnføre Straffelovsrådet, som ble nedlagt for drøye tyve år siden.

- Et åpenbart virkemiddel ville være å ha et straffelovsråd, en ekspertgruppe sammensatt av folk fra en rekke ulike posisjoner, som fikk i oppdrag å komme med kunnskapsbaserte innspill i strafferettslige spørsmål om hva som var fornuftig fra et faglig perspektiv, sa Jacobsen.

Hevder media styrer politikken

Blant politikere er oppfatninger om strafferettsfeltet veldig mediedrevet, sa paneldeltagerne Sveinung Rotevatn (V), statssekretær i Justisdepartementet og Peter Frølich (H), justispolitisk talsperson i Høyre, da de sammen med stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) og tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) diskuterte strafferetten som politisk virkemiddel.

- Hvis vi skal følge logikken til Jørn Jacobsen, så står vi ideologisk i løse lufta. Jeg er enig i at vi må forsøke å frikoble oss fra mediesaker og spektakulære hendelser. Ett hundre prosent av Dokument 8-forslagene i Stortinget er basert på oppslag i TV2-nyhetene tre uker før. Det er rett og slett ikke bra. Det er mye symbolpolitikk, sa Rotevatn.

- Jeg synes av og til det er litt for lett å øke straffene. Et godt eksempel var forslaget om å heve straffene for såkalt hevnporno. Forslaget var basert på at en håndballspiller hadde fått sitt privatliv invadert. Når regjeringen ikke umiddelbart ville heve straffene, kom det en voldsom kritikk fra opposisjonen, uten at den kjente til straffenivået, de ville bare ha det opp, sa Sveinung Rotevatn.

Et dok-8-forslag er et representantforslag fra en eller flere stortingsrepresentanter som behandles i den stortingskomiteen som har fagansvar for saken.

Det er ikke dok-8-forslagene som skaper politisk «overkill» i strafferetten, parerte Knut Storberget.

- Økt maksstraff feil vei å gå

- Det som virkelig ville fått veldig alvorlige konsekvenser, er å heve maksstraffene i Norge. Dette ville fjernet oss fra det vi har politisk konsensus om; at vi skal ha et moderat straffenivå. For meg er det også et stort paradoks at når vi burer noen inn på Oslo kretsfengsel, så møtes de av de samme veggene som innsatte gjorde på 1800-tallet, sa Storberget.

Han mener at normalstraffbegrepet er uheldig, og at dommerskjønnet skal være betydelig.

Stortingsrepresentant Peter Frølich sa at han personlig alltid har vært skeptisk til minstestraffer.

- Norske dommere er noen av de klokeste i landet vårt. Den største testen var 22.juli-saken, og den ble bestått med glans. De fortjener å få utvidet dommerskjønnet. Jeg tror vi står overfor et paradigmeskifte. Jeg kan ikke annonsere noe her og nå, men tror det vil bli en endring på dette feltet de neste tre årene. Men det fordrer at de store statsbærende partiene, Ap og Høyre, kan bli enige om at dette er fornuftig, uten å havne i skyttergravene og å anklage hverandre for å være veike mot kriminelle, sa Frølich.

Innsatte er også ofre

Kari Henriksen minnet om at også innsatte er ofre, og ønsket seg mer en mer individuelt tilpasset straffegjennomføring.

- Hvis vi mener alvor med at tilbakeføring til samfunnet er det ideelle, hvorfor henger vi fortsatt fast i forestillingen om at det eneste som virker på de som har begått noe galt, er lange straffer. Vi må utvikle strafferettspleien, og her må politikerne spille en rolle, sa Henriksen.

- Straffene strengere enn vi tror

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen sa at hverken folk flest eller politikerne har fått med seg hvor strengt straffenivået i realiteten er.

- Vi sendte en spørreundersøkelse til politikere på Stortinget, som veldig mange besvarte, der vi ba dem angi hva de trodde ble straffen i en del standardsaker om vold, voldtekt, økonomisk kriminalitet og narkotika. De trodde straffene ble mye lavere enn de faktisk ble i virkeligheten. Undersøkelser av publikum viser samme resultat. Så når politikere skal vise handlekraft, så gjør de dette ut fra tanker om straffenivået som ikke er reelle. Det er derfor viktig at lovendringer baseres på faktum, og på hva som er virkningene av den straffen som idømmes, sa Smith.

Da Regjeringen i fjor foreslo å øke maksstraffen til 26 år, forsøkte Advokatforeningen å regne ut hvor mye en slik endring ville koste, i rene penger, fortalte hun.

- Man sier at et fengselsdøgn koster to tusen kroner, eller omtrent 700.000 kroner for en innsatt i året. Altså omtrent som å oppholde seg på Hotel Bristol. Å øke straffene ville bety enorme ekstrakostnader. Hvorfor kunne ikke disse pengene i stedet brukes på pårørende og ofre? Dette ble overhodet ikke diskutert, selv om en av de viktigste oppgavene for samfunnet er å forsøke å ta best mulig vare på dem, sa Smith.

- Minstestraffen er slegga

Sverre Flaatten, førsteamanusensis ved Politihøgskolen og sosiolog, innledet om straffeutviklingen de siste femti årene.

Minstestraffer har noe av «det gamle stivbeinte» i seg, mente han, og trakk frem klassebakgrunn som en viktig årsak til motstanden mot høye minstestraffer for eksempel på seksuallovbruddsfeltet.

- I voldtektssaker særlig møter man et mangfold av forskjellige overgripere. De får i dag strengere straffer, og man kan si det er rettferdig. Men en grunn til at dette vekker reaksjoner, særlig det som skjer med minstestraffen i saker av den mildere formen, er at man ikke bare møter én overgripstype. Voldtekt har det kjennetegnet at man møter lovbrytere fra alle sosiale lag, og da begynner alarmen å gå mange steder.

- Vi sender relativt velfungerende menn fra byens bedre strøk i fengsel. Det kan godt være rettferdig, men da legger man seg ut med mektige krefter i samfunnet. Det er ikke sikkert vi vil det, sa Flaatten.

Han kalte minstestraffen for "slegga".

- Når du begynner å bruke den, får du to problemer. Det ene er straffens sosiale karakter. Det vekker en annen type motstand, og skaper en drivende effekt. Minstestraffen setter straffeutmålingen i bevegelse, driver straffen oppover, og graverer mot topppunktet. Den er en av grunnene til at vi har et dramatisk fall i anmeldt kriminalitet, men en jevn stigning i bruk av fengsel, sa Flaatten.

Du kan se et opptak av hele arrangementet på YouTube her.