Tror ikke på økte straffenivåer mot nakenbilde-deling

ARENDAL: Førti prosent av unge mellom 18 og 20 år har tatt nakenbilder av seg selv, og av disse, har tre av fire delt bildet av seg selv med andre personer, viser en undersøkelse fra Telenor og Unicef, som er gjort i juni og juli i år. Men bare fem prosent har delt eller sendt videre et nakenbilde av noen andre, ifølge undersøkelsen.

Nesten en av tre unge – 27 prosent – har et nakenbilde av seg selv på sin mobil akkurat nå, og fjorten prosent har et nakenbilde av noen andre på en av sine enheter akkurat nå, ifølge undersøkelsen, der 300 unge deltok. Bare 24 prosent av de spurte, mener at deling av nakenbilder bør straffes med fengsel, mens hele 77 prosent mener bøter er en passende straff.

Ti måneders fengsel

Regjeringen sendte tidligere i år et lovforslag om å øke straffenivået for deling av krenkende bilder på nett ut på høring.

– De fleste tilfeller vil være ulovlig med dagens lovverk, men utfordringen er at lovverket er fragmentert, og det brukes ulike paragrafer. Det er vanskelig å kommuniser hva som er lov og hva som ikke er lov. Vi vil ha en enhetlig praksis. Og i noen tilfeller er straffenivået for lavt. Vi foreslår å gjøre det helt tydelig hva som er straffbart, og samle dette i en paragraf i straffeloven, og øke straffenivået i en del av sakene, sa statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Justis- og beredskapsdepartementet.

Straffenivået bør i alvorlige saker økes fra tre måneder, som er dagens nivå, til åtte til ti måneder, mente han.

– Utfordringen er at det er enorme mørketall, det er mange som ikke er klar over hva som er straffbart, og vi håper at lovforslaget kan være med å bidra til å bremse det samfunnsondet det er at folk blir utnyttet emosjonelt, med sin egen kropp som gissel, sa Rotevatn.

I mange tilfeller vil Konfliktrådet eller samfunnsstraff være mer hensiktsmessig enn fengselsstraff, mente Rotevatn.

Trenger noe annet

Ivar Stokkereit, som er fagansvarlig for barns rettigheter i Unicef, understreket at tallene fra undersøkelsen viser at nakenbilder-fenomenet er en kompleks utfordring.

– Vår bekymring med det Stortinget har foreslått og svaret fra regjeringen, som er å øke straffen, er at vi trenger noe helt annet. Vi må ha større kompetanse blant barn og unge, og blant voksne. Vi må ha mer ressurser i politiet, og skolen må ta problemstillingen på alvor. Vi må ha et stort samfunnsløft slik at barn og unge blir beskyttet bedre. Vi må jobbe på tvers av sektorene. Da håper jeg politikerne ikke vil svare; jo vi gjorde da noe, vi endret straffeloven, sa Stokkereit.

Blant unge under 18 år er det å dele nakenbilder ikke uvanlig, minnet han om.

Har hjemler nok

Heller ikke Kripos tror at strengere straffer er løsningen.

– Straffenivået er ikke hovedproblemet, men at sakene ikke blir oppklart, og at anmeldelser ikke fører frem. Hvis årsaken til lovendringen er at man vil ta de groveste sakene, så har vi hjemler nok å ta av allerede. Det politiet skal ta betydelig selvkritikk på, er at særlig mange unge jenter som anmelder, ikke blir adekvat fulgt opp. Og så vet vi at det jo er mange som ikke anmelder, sa Kripos-sjef Ketil Haukaas.

Egen valuta

Å forsøke å få barn og unge til å slutte å sende nakenbilder av seg selv, er nesten som å frarøve barne- og ungdomskulturen en egen valuta, fremholdt Mogens Albæk, psykologspesialist ved Statens barnehus i Kristiansand.

– Å sende et bilde kan være et uttrykk for at du er fornøyd med deg selv, du er ovenpå. Å dele bilder er blitt en økonomi. Men når de feilinvesterer, og bildene kommer i hendene på noen som øver press, eller driver med utpresning, da mister den unge kontroll over hvordan han eller hun presenterer seg selv, sa Albæk.

[caption id="attachment_16300" align="alignright" width="777"] Tall fra Unicef og Telenor Norges undersøkelse om unge mellom 18 og 20 års holdninger til deling av nakenbilder. Undersøkelsen ble gjort i juni/juli i år, og omfattet 294 unge mellom 18 og 20 år.[/caption]