Vil senke minstestraff for voldtekt for å få flere dømt

Det er i et intervju i Klassekampen Frølich tar til orde for endring av minstestraffene for voldtekt. Han omtaler dette som det mest betente spørsmålet en justispolitiker kan begi seg ut på.

– Fordi det er så lett å gi et feil inntrykk. Intensjonen er å dømme flere, sier Frølich til Klassekampen.

Minstestraffen for voldtekt er i dag tre år, mens normalstraffen er fire år. Ifølge Frølich vil et lavere straffenivå føre til at flere blir dømt.

Alltid vært skeptisk

Høyre-politikeren mener minstestraffen på tre år i mange tilfeller kan skremme domstolene fra å dømme, og tror særlig dette gjelder for meddommere i tingretten.

– Mitt hovedpoeng er at vi må få flere skyldige dømt for voldtekt. Det er for mange som slipper unna, og jeg tror at en hovedgrunn til det er for høy minstestraff, sier Frølich til avisen.

Da Advokatforeningen inviterte til debatt om norsk kriminalpolitikk i våres, innrømmet Frølich at han alltid har vært skeptisk til minstestraffer.

– Norske dommere er noen av de klokeste i landet vårt. Den største testen var 22.juli-saken, og den ble bestått med glans. De fortjener å få utvidet dommerskjønnet. Jeg tror vi står overfor et paradigmeskifte. Jeg kan ikke annonsere noe her og nå, men tror det vil bli en endring på dette feltet de neste tre årene. Men det fordrer at de store statsbærende partiene, Ap og Høyre, kan bli enige om at dette er fornuftig, uten å havne i skyttergravene og å anklage hverandre for å være veike mot kriminelle, sa Frølich.

Smith imponert over Høyre

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith påpeker overfor Advokatbladet at foreningen i mange år har jobbet mot bruk av minstestraff, som de ser har en rekke uheldige konsekvenser både for samfunnet, og den enkelte.

– Å gå inn for høye minstestraffer har lenge vært et enkelt virkemiddel for politikere som ønsker å fremstå som tøffe mot kriminalitet. Jeg er imponert over at Høyre nå våger å løfte denne debatten, som krever at man forholder seg til fagkunnskap og helhetlige erfaringer, heller enn til følelser og medieoppslag om enkeltsaker. Og jeg er er spent på om det er mulig å vinne frem med en politikk som har argumentene for seg, men følelsene mot seg, sier Smith.

Også Advokatforeningens bistandsadvokat-utvalg gikk nylig inn for det samme.

– Jeg har mange ganger erfart at beviskravet i praksis er blitt strengere. Det kan være en 19-åring som sitter og gråter i retten fordi livet hans er i ferd med å bli ødelagt. At det påvirker bevisvurderingen, er jeg helt overbevist om. Det skjer nok at vi får frifinnelser fordi straffen er for høy, uttalte utvalgsmedlem Kristin Fagerheim Hammervik til Advokatbladet i november.

Raja snudde

Venstres nestleder, tidligere advokat Abid Raja, var onsdag morgen ikke begeistret for forslaget om å senke minstestraffene, og uttrykte det på Twitter. Han fikk raskt svar fra Frølich. Etter en samtale med Unge Venstre-leder Sondre Husmark la Raja ut en ny oppdatering samme ettermiddag.

https://twitter.com/abidraja/status/1072734278767820800

https://twitter.com/abidraja/status/1072911282012086272

Venstres statssekretær i Klima- og miljødepartementet og jurist Sveinung Rotevatn, som for tiden har permisjon fra stillingen som advokatfullmektig i SANDS, mener en utredning må til for å finne ut hva det betyr at man nå har en minstestraff.

– Dersom påstandene om at de fører til færre domfellelser stemmer, er det alvorlig, sier Rotevatn til Klassekampen.

Regjeringspartner Fremskrittspartiet er derimot ikke enig.

– Jeg er enig med Frølich i én ting og det er at vi må få flere dømt, men der stopper enigheten. Vi kan ikke påstå at dommere i Norge er lettskremte og ikke tør å dømme fordi de er redde for å konsekvensene for voldtektsmannen. Det må alltid være offeret som må stå i fokus og det livet som de ofte får ødelagt, sier partiets justispolitiske talsperson, Solveig Horne, til NTB.