Tingretten dømte for mobilbruk i bil – frifunnet i lagmannsretten fordi hun muligens «tøyde ut»

Sommeren i fjor ble en 48 år gammel kvinne satt under tiltale for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 23 b, jf. forskrift om bruk av mobiltelefon i bil § 2, for å ulovlig ha benyttet mobiltelefon under kjøring.

En politibetjent i Øst politidistrikt så angivelig at kvinnen hadde kropp og blikk vendt mot passasjersetet, og at hun beveget tommelen over skjermen på en mobiltelefon. Han ga derfor beskjed til sin makker om å stanse bilen, noe han, ifølge egen vitneforklaring, «ikke ville gjort om han ikke var helt sikker på observasjonen.».

Mistet førerretten i tingretten

I Søndre Østfold tingrett ble kvinnen dømt til å betale en bot på 12 000 kroner. Hun ble også fratatt førerretten i seks måneder, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 2, jf. prikkbelastningsforskriften § 4.

Kvinnen anket dommen over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. 

Ankeforhandling ble holdt i Borgarting tidligere i april. Kvinnen og tre vitner forklarte seg. 

For retten forklarte kvinnen at hun den aktuelle dagen var på vei hjem fra en ortopedisk undersøkelse av armene på sykehuset. Som følge av problemer og sykdom kan hun, ifølge egen forklaring, ikke holde små ting, og hun kan heller ikke betjene mobiltelefonen med én hånd. Hun er derfor avhengig av enten å bruke to hender, eller støtte telefonen mot noe.

Videre forklarte kvinnen at hun hadde kort vei hjem og derfor lot telefonen ligge i en sekk i passasjersetet. Forbi det stedet der politiet kontrollerte, var det tett trafikk, og hun brukte ikke telefonen der. Hun var imidlertid øm i fingre og hender etter undersøkelsen. Antagelig hadde hun derfor gjort «tøyebevegelser med hånden når trafikken tillot det».

Under sin vitneforklaring beskrev politibetjenten hvor han var plassert, og at han der hadde god sikt inn i på passerende biler, fra passasjersiden. Stedet ble også påvist ved hjelp av Google Street View. Han gjentok at han var sikker på observasjonen. 

Kunne ha gjort «uttøyingsøvelser»

Ved sin vurdering av saken viste retten til at den «ikke [var] i tvil» om at politibetjenten oppfattet at siktede betjente en mobiltelefon, eller at han er overbevist om at det var det han så. Det ble vist til at vitnet jobbet i utrykningspolitiet og forutsettes å ha erfaring med denne type kontroller og observasjoner. Han hadde heller ingen grunn til å forklare seg uriktig.

Lagmannsretten mente imidlertid at det ikke kunne utelukkes at kvinnen, på grunn av ettervirkninger av behandlingen og/eller sine problemer med hendene, gjorde «uttøyingsøvelser med håndbevegelser som kunne minne om mobilbruk.».

Det ble også vist til at smerter eller ubehag i hendene også kunne «forklare at hun vendte blikket mot hånden idet [politibetjenten] observerte henne, noe som [kunne] ha styrket vitnets oppfatning av at hun brukte telefonen.». 

Etter en samlet vurdering av bevisene i saken kunne lagmannsretten ikke se helt bort fra at kvinnens forklaring var riktig, og at politibetjenten «misoppfattet det han observerte». 

Frifunnet i tråd med aktors påstand

Lagmannsretten fant det derfor ikke bevist utover enhver rimelig tvil at kvinnen hadde brukt mobiltelefonen slik det fremgikk av forelegget. Både aktor og forsvarer hadde lagt ned påstand om frifinnelse, og kvinnen ble enstemmig frifunnet i tråd med påstandene. 

Her kan du lese dommen (LB-2025-15366) i sin helhet.