– Mye av mangfoldsfokuset bygger på et ønske om å se bra ut fra utsiden

I slutten av mars publiserte E24 en artikkel om 26 år gamle Wahid Shah, som kunne fortelle om en hendelse som satte fyr på mangfolds- og rasismedebatten i norsk næringsliv.

Shah jobber som advokatfullmektig i advokatsamarbeidet Sjødin Meling & Co i Oslo, i hovedsak med utlendingsrett, strafferett og arbeidsrett og ofte med saker knyttet til rasisme og diskriminering. I desember søkte han på en stilling som jurist på teknologifeltet i Finans Norge, og sammen med én annen kandidat kom han videre til tredjegangsintervju.

Fysisk til stede under intervjuet var leder for den juridiske avdelingen, mens en HR-rådgiver og en seniorjurist deltok digitalt.

– Omtrent halvveis i intervjuet spurte jeg om hvilke arbeidsoppgaver jeg kunne forvente å få i denne stillingen. Da svarte seniorjuristen at jeg kunne forvente arbeidsoppgaver som var «negerarbeid». Jeg ble helt satt ut, men ingen av de andre reagerte. Først tenkte jeg at jeg måtte ha hørt feil, men da seniorjuristen fulgte opp med å si «jeg mente det i positiv forstand, altså!», skjønte jeg at jeg faktisk hadde hørt riktig.

– Viktig å ta saken videre

«Hvordan er egentlig rasismepolitikken i dette selskapet? Er det slike holdninger de har? Kan jeg trives her? Skal jeg ta opp elefanten i rommet eller vil det ødelegge intervjuet?»

– Tusen tanker gikk gjennom hodet mitt, men resten av intervjuet passerte uten at noen kommenterte det som hadde skjedd. Det var først fire timer senere at lederen for den juridiske avdelingen ringte meg og beklaget hendelsen. Seniorjuristen selv har jeg fremdeles ikke hørt noe fra.

Etter hvert valgte han å sende inn en anmeldelse til Diskrimineringsnemnda, som har bekreftet at de behandler saken. For å sette et ansikt på rasismen som eksisterer i arbeidslivet, gikk han til slutt offentlig ut med sin historie.

– Det var viktig for meg å ta saken videre, blant annet fordi jeg ønsket å vise andre som utsettes for det samme at det faktisk finnes skritt man kan ta for at denne typen hendelser skal få konsekvenser. Mange som utsettes for rasisme har hverken kompetanse eller ressurser nok til å slå ned på diskrimineringen, og ofte er man i tillegg så lei av denne måten å bli behandlet på at man rett og slett bare tenker «greit, jeg lar det ligge og prøver igjen neste gang».

– Skjult rasisme er en bransjeutfordring

«Vi har dessverre ikke halal-kjøtt i kantina, men du kan jo ta litt salat, da!»

Uttalelser som dette er slett ikke uvanlige, ifølge Shah, som mener den skjulte rasismen og forskjellsbehandlingen av ansatte representerer en stor utfordring både i advokatbransjen og i næringslivet ellers.

Dette er en from for hverdagsrasisme som er såpass internalisert hos mange, at holdningene kommer til uttrykk i situasjoner og på en måte som mange gjerne oppfatter som normale og hverdagslige.

– Denne saken er så mye større enn min egen opplevelse hos Finans Norge. Du kan jo tenke deg at dersom en respektert seniorjurist kan få seg til å komme med slike uttalelser i en profesjonell jobbintervju-setting, hva er det folk kan finne på å si i lunsjen, ved middagsbordet eller etter noen pils? Hvor dypt stikker egentlig den skjulte rasismen i norsk næringsliv?

– Da jeg søkte om traineeships i løpet av jusstudiet ble jeg flere ganger spurt om norskkarakterene mine, og i oppveksten har det hendt at arbeidsgivere har bedt meg om å lese tekster høyt for dem i forbindelse med jobbintervjuer. Jeg er selv mørk og oppvokst på Grønland i Oslo med venner av alle mulige etnisiteter. Denne måten å bli behandlet på er velkjent for nesten hver og en av oss, og foreldrene mine har gjennom oppveksten forberedt meg på at jeg ville komme til å havne i slike situasjoner, forteller Shah.

– Vil se bra ut utenfra

De siste årene har mangfold og likestilling fått et stadig større fokus i advokatbransjen. Shah opplever at satsingen i realiteten er begrenset.

– Jeg har inntrykk av at mye av mangfoldsfokuset bygger på et ønske om å se bra ut fra utsiden. Det er typisk at ansatte med minoritetsbakgrunn for eksempel brukes som ansikt utad i forbindelse med kampanjer og markedsføring, men hvis man ser på ansattlistene hos de fleste firmaene, ser man samtidig at andelen advokater med minoritetsbakgrunn er veldig liten.

Mangelen på mangfold har trolig sammenheng med lite kunnskap, men en del av årsaken kan være klientgruppene som advokatfirmaene ønsker å appellere til, påpeker han.

Bedre internasjonalt

– For et norsk forretningsadvokatfirma med etnisk norske klienter som den primære målgruppen, er det kanskje enklere å nå ut med en blondine fra Frogner enn med en Abdi fra Somalia. I firmaer som jobber mer internasjonalt ser man at mangfoldet er bredere, og jeg tror nok at dette kan ha sammenheng med at de i større grad forholder seg til mennesker på tvers av landegrenser og med ulike etnisiteter, kulturer, religioner og hudfarger.

Advokatfirmaene må selv sørge for å eksponere seg for mangfoldet som finnes, mener Shah.

– Jeg tror virkelig at kulturell og mangfoldig forståelse er et konkurransefortrinn. Slik kompetanse gir et bredere og mer solid grunnlag for beslutninger, fordi man involverer et bredere spekter av innfallsvinkler. Med et større internasjonalt fokus vil både språklig og kulturelt mangfold være en viktig nøkkel for å tilpasse seg samfunnsendringer og en bransje i utvikling.