Merete Smith.
Foto: Monica Kvaale
Når et tettsted mister advokaten sin, står et helt lokalsamfunn svekket tilbake
Overordnet sett går det godt med den norske advokatbransjen, men veksten kommer skjevt. For advokatene som driver alene, faller inntjeningen, mens driftskostnadene bare øker. De kan etter hvert bli en utdøende rase, skriver generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, i dette innlegget.
Noen liker å fremstille advokatbransjen som konservativ.
Ikke minst er dette en yndet påstand fra noen av dem som selv ønsker å fremstå
som det motsatte. Sannheten er imidlertid, slik jeg kjenner den, at
advokatbransjen består av svært innovative virksomheter og mennesker – som
alltid søker ny kunnskap og styrket konkurranseevne.
Noen endringer gjør bransjen sterkere. Mange forretningsadvokatfirmaer
klarer å gjøre seg stadig mer verdifulle for næringslivet, og de vokser derfor
år for år - i størrelse, omsetning og inntjening.
Andre endringer kan være mindre positive, eller rett og
slett negative. Ett eksempel er at det blir vanskeligere å få lønnsomhet i det å
jobbe med saker som finansieres gjennom rettshjelpsordningen.
Utviklingen
rammer først og fremst små advokatvirksomheter og advokater som jobber alene,
for det er gjerne her disse sakene blir løst. For disse advokatene faller
inntjeningen, mens driftskostnadene bare øker.
Superbrukerne
Advokatvirksomheter over en viss størrelse har gjerne
mulighet til å spleise på advokatsekretærer. Fra stillingsannonsene kan vi lese
at disse må være superbrukere i Word, samt at de bør mestre programvare som Sharepoint,
iManage, Sysero/KYC, Maconomy/Deltek med mer.
Det bes også om kompetanse på
rettskildeportaler som Lovdata, Rettsdata og Juridika, samt på offentlige
nettportaler som Aktørportalen, Saksportal, eDialog og Altinn.
Advokatsekretærenes kompetansekrevende oppgaver gjør at
advokatene kan bruke tiden på det de kan best – å gi rettshjelp. Advokater uten
sekretær må bruke stadig mer av tid på å gjøre administrative oppgaver.
Offentlige nettportaler er gjerne utviklet med fokus på
offentlige gevinster eller besparelser, og tilbyr ikke sjelden dårlig brukervennlighet
for advokatene – som kan oppleve at tidsbruken går opp. Lisenser til nødvendige
programvarer og rettskildeabonnementer kommer samtidig opp i anselige summer. Og
jo færre man er i virksomheten, desto høyere blir kostnaden for hver enkelt
advokat.
En utdøende rase
Samtidig øker kravene til hva advokater må dokumentere og
innrapportere til det offentlige, og til domstolen. Hvitvaskingsregler, håndtering
av GDPR, krav til arkivhold, diverse opplysningsplikter, regnskaps- og
revisjonsregler og rettutdragsregler er bare noen eksempler.
Det ligger gode hensikter bak alt dette, men det følger en
nisse med på lasset: Kravene blir stadig mer tidskrevende å etterleve, særlig
for den som jobber alene eller i små virksomheter.
Overordnet sett går det godt med den norske advokatbransjen,
men veksten kommer skjevt. De største firmaene opplever en kraftig økning i
omsetningen per person, mens de mindre firmaene har en nedgang.
De som driver alene,
opplever den største omsetningsnedgangen. Stadig flere av landets advokater
jobber i store advokatforetak eller i andre typer virksomheter. Stadig færre
jobber som selvstendig næringsdrivende, eller i små advokatforetak.
Vi skal ikke langt tilbake i tid før det var helt alminnelig
at advokater jobbet alene, mange på små steder. Der bisto de med å løse stort
sett alt av juridiske utfordringer på dagtid, mens de satt i styrer og utførte
andre tillitsoppgaver på kveldstid. Disse lokale ressurspersonene kan etter
hvert bli en utdøende rase.
Vi har en regjering som er opptatt av å vitalisere bygder og
småbyer. Bidrag som gjør det litt enklere å jobbe som advokat i små
virksomheter eller alene, kan være et godt sted å begynne. Når et tettsted
mister advokaten sin, står et helt lokalsamfunn svekket tilbake.