Narko-siktet Tromsø-advokat: – Jeg har påført kolleger ubehag, og vært med på å svekke advokatenes rykte

TROMSØ: 23. juni ble to advokater fra Tromsø varetektsfengslet, mistenkt for å være innblandet i det som omtales som Nord-Norges største narkotikasak. Totalt er åtte personer siktet i saken, som startet med at 66 kilo amfetamin ble beslaglagt på et Tromsø-hotell i oktober i fjor.

Den ene av advokatene er nå løslatt, selv om siktelsen er opprettholdt. Den alvorlige siktelsen for overtredelse av straffelovens paragraf 232 som omhandler grov narkotikaovertredelse står fremdeles ved lag.

Advokatbladet møter den løslatte advokaten hjemme i stuen i Tromsø, drøye to uker etter at han ble begjært løslatt av Nord Troms tingrett. Advokaten har latt seg avhøre og totalt sittet i drøyt åtti timer med avhør.

– Det er skammelig det jeg har gjort. Jeg har påført kolleger ubehag, og vært med på å svekke advokatenes rykte, og å gi advokatstanden en kraftig ripe i lakken. Det må jeg beklage overfor alle kolleger – ikke bare de jeg jobbet med.

I tillegg til et tillitsverv i Advokatforeningen, hadde advokaten en rekke styreverv.

– Jeg håper folk skjønner at det jeg har gjort ikke er gjengs for advokater, og ikke er det for meg heller, sier advokaten.

Les også: Politiet kobler to Tromsø-advokater til flere narkotikapartier

Isolert i fengsel

Av hensyn til familien ønsker mannen i førtiårene å være anonym. Han presiserer at han har erkjent delvis straffeskyld i saken, men hevder at han overhodet ikke har noe med de snaue 70 kiloene amfetamin hovedsaken omhandler.

– Jeg har medvirket til befatning med 1,9 kilo, og medvirkningen har skjedd på bakgrunn av kontakt med den andre advokaten. Jeg formidlet en kontakt videre. Og det får jeg virkelig svi for. Men jeg har ingenting å gjøre med de 66 kiloene i resten av saken, bedyrer advokaten.

– Jeg har tenåringsbarn som leser aviser, og får høre ting. Det plager meg at politiet kan nyansere det, men ikke gjør det.

Selv om han som strafferettsadvokat har vært inn og ut på besøk i nordnorske fengsler, var det noe ganske annet å skulle sitte varetektsfengslet isolert 23 av døgnets 24 timer.

Han mener at yrket som advokat gjorde det ekstra vanskelig å være varetektsfengslet. Antall minutter i frisk luft ble svært begrenset.

– Ettersom jeg var advokat ble det kun totalt 40 minutter og én time totalt med lufting de første seks ukene. Jeg ville helst ikke møte tidligere klienter. Da jeg skulle luftes stengte de av resten av fengslet. De andre trodde vel det var en farlig morder som satt der, sier han.

Advokaten satt de første dagene i Mosjøen fengsel før han ble flyttet til Bodø fengsel.

– I Bodø fengsel hadde jeg tre-fire klienter som gjorde at jeg isolerte meg selv. Jeg ville helst ikke møte dem. Det er definitivt en ekstra utfordring å være advokat i fengsel, påpeker Tromsø-mannen.

Les også: To advokater varetektsfengslet og siktet for narkovirksomhet: - Kom som et sjokk

Alvorlig syk

Han synes det er trist at denne saken nå blir stående ved hans ettermæle.

– Jeg har jobbet som advokat i tjue år, og mener selv jeg har gjort en kjempegod jobb. Jeg vet hva jeg har gjort i denne saken, har stått for det, og ikke prøvd å skylde på noen andre. Så får andre stå for det de har gjort, mener advokaten.

Advokaten er i dag alvorlig hjertesyk, med en betydelig svekket allmenntilstand. Det hele startet med at han hadde brystsmerter og slet med søvnmangel 2. juli og ba om å få legetilsyn i fengselet. Dagen etter kom han til fengselslegen som journalførte symptomene, og skrev ut medisiner.

– «Sannsynligvis er det bare angst», sa legen. Men jeg har aldri hatt angst, og aldri hatt en jobb som er forenlig med å ha mye angst. Jeg har derimot tre onkler som har dødd ganske tidlig av hjerteinfarkt.

Dødsangst

Først 17. juli, etter nok en gang å ha klaget på kraftige smerter, fikk advokaten tilsyn av ambulansepersonell i fengselet.

Smertene viste seg trolig å stamme fra et alvorlig hjerteinfarkt 2. juli. Advokaten ble sporenstreks fløyet med luftambulanse fra Bodø fengsel til Universitetssykehuset Nord Norge (UNN).

At han fikk tilsyn denne gangen, reddet trolig livet hans. Men bare tre dager senere ble advokaten skrevet ut av sykehuset, og sendt med rutefly tilbake til Bodø fengsel.

– Min advokat Jan Christian Kvanvik har gjort en formidabel jobb. Han kontaktet sykehuset og legene, og spurte om det var riktig at jeg skulle skrives ut så tidlig – selv om dette kanskje ligger utenfor hans mandat som forsvarer i straffesak.

– Man må huske på at jeg ikke skrives hjem, men ut til et isolat i 23 timer i døgnet for meg selv.

– Da jeg kom tilbake til Bodø fengsel 20. juli reagerte fengselsbetjentene på at de synes det var altfor tidlig. Så skjer det samme tre dager etterpå: Jeg klarer ikke puste ordentlig igjen, blir sendt til sykehuset i Bodø, innlegges i tre dager, og skrives ut tilbake til fengselet. Der ble jeg jeg igjen fengslet i fire-fem timer, og får de samme problemene. Da blir jeg på nytt sendt med ambulansefly til Tromsø.

– Det er da overlegene Pål Tande og Eivind Fosse stiller opp, og sier at det har skjedd så mye feil i denne saken – melder Bodø fengsel til fylkeslegen og melder internt avvik for den tidlige utskrivelsen fra Tromsø. Da blir jeg værende på Tromsø sykehus i fem uker.

– At Tande og Fosse sto opp mot politiet som ønsket å spare kostnader, berget sannsynligvis livet mitt. Jeg skjønner også at det koster penger å ha politibetjenter 24 timer i døgnet ved sykesengen min, men da må de vurdere varetektsfengslingen opp mot det.

Etter hvert ønsket politiet å fengsle advokaten igjen.

– Da laget legene en lang liste over hva som måtte være til stede, deriblant kontakt med helsetjenesten 24 timer i døgnet. Jeg er så glad for at de to var der og sto imot systemet.

Mannen sier han har hatt mange gode samtaler med politibetjentene som satt vakt på sykehuset, og at de lot han få besøk av familien på sykehuset.

– Når du er så syk at du frykter at du skal stryke med, har du behov for å snakke med noen. Selv om man i all hovedsak var avskåret fra å prate med de nærmeste var det uansett godt å prate med noen.

- Ville bare ha hjelp

Han mener det er en falsk trygghet å ha syke pasienter i fengsel uten kvalifisert legepersonell.

– Jeg kan skjønne at det er vanskelig med så mange innsatte, men de er nødt til å ta innsattes symptomer alvorlig. Jeg kjente jo at noe var alvorlig galt, samtidig som jeg ikke fikk hjelp. Hadde fengselslegen tatt en EKG hadde han sett det med en gang. Jeg var ikke ute etter sobril og imovane, som var det jeg fikk utskrevet. Jeg ville bare ha hjelp, sier advokaten.

Ifølge den tidligere advokaten har overlegene ved UNN fortalt ham at de synes det er utrolig at ikke fengselslegen ikke fulgte opp symptomene hans med trykkfølelse over brystet og svimmelhet.

– Sannsynligvis var det også da jeg hadde disse symptomene infarktet skjedde. Hadde jeg blitt behandlet da, hadde jeg blitt helt frisk. Det er det frekkeste!

– Er du bitter på behandlingen du fikk i fengselet?

– Jeg er faen så bitter! Det er jeg.

Advokaten kommer nå til å gå til sak for å få erstatning for skadene som har skjedd.

– Jeg ble frarøvet en ordentlig behandling, og det skal jeg ha betalt for. Jeg har aldri hatt angst, og alltid kunnet prate med alle typer mennesker. Nå er jeg mer reservert og usikker, og må gjøre pusteøvelser når stressnivået øker, fordi hjertet ikke tåler påkjenningen.

– På cellen lagde jeg meg en mestringsstrategi for å klare meg. I dag sliter jeg med å sette meg inn i lukkede rom som soverommet, bilen – og må gå til psykolog. Sannsynligvis har jeg fått en posttraumatisk stresslidelse. Jeg har hatt nyresvikt grunnet sterke medisiner. Det er blitt en annen hverdag enn jeg har vært vant til, sier advokaten.

– Hvilke tanker gjør du deg om at den andre advokaten fremdeles sitter i fengsel, og du ikke gjør det?

– I en sak som omhandler 70 kilo amfetamin skal det naturligvis lite til for å bli varetektsfengslet. Hadde det ikke vært for ham hadde jeg aldri kommet bort i denne saken. Jeg tror alle skjønner at han har en nærmere tilknytning til saken enn meg, siden han fortsatt sitter i varetekt. Jeg føler politiet har trodd meg, siden de løslot meg. Men jeg håper for hans del at det går bra med han. Han er jo en tidligere kollega jeg kjenner godt.

Oppdatering: Også den andre siktede advokaten i saken er ifølge Nordlys nå løslatt fra varetektsfengsling. Siktelsen står fremdeles ved lag.

Har taushetsplikt

Arne M. Myrland, helseleder i Bodø fengsel, sier at han beklager at en av de innsatte i Bodø fengsel har opplevd helsetilbudet som dårlig, men at han på grunn av taushetsplikten ikke kan kommentere enkeltsaker.

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi har en forsvarlig helsetjeneste i fengselet. Det betyr at vi har lege til stede to dager i uka, og at vi har fire sykepleiere ansatt for å ivareta de innsattes helsebehov, opplyser han til Advokatbladet.

- Fått min straff

Advokaten hadde gode forsikringer, – bedre enn han selv husket - og presiserer at han ikke er bekymret for selve advokatvirksomheten.

– Hjelpeapparatet der trådte i kraft ganske raskt. Økonomisk sett kommer det til å gå greit. Heldigvis hadde jeg også sykeavbruddsforsikring gjennom Advokatforeningen med en god uføredekning, påpeker Tromsø-mannen.

Advokatvirksomheten er nå avviklet.

– Tilsynsrådet kom inn og oppnevnte en advokat, og hun hadde jeg kontakt med mens jeg var i varetekt. I tillegg hadde jeg oppegående kolleger i advokatfelleskapet, og var aldri redd for at klientene ikke skulle bli ivaretatt.

Advokaten hadde 14 styrelederverv, og har vært forsvarer i en rekke profilerte saker i Nord Norge.

– Frykter du at du vil få en lang fengselsstraff?

– Jeg føler at jeg allerede er straffet for livet, og er trygg på at domstolen også vil anerkjenne det. Straffen skal både være allmennpreventiv, men også individualpreventiv. I mitt tilfelle har den en individualpreventiv effekt langt utover det normale.

– Å gjøre det du har gjort, som advokat, er det noe du angrer på?

– Ja, selvfølgelig. Om jeg kunne skrudd tiden tilbake hadde jeg selvsagt valgt noe annet. Men jeg visste hva jeg hadde gjort galt, og valgte å si det i avhørene. Det er ikke noe å være stolt over i det hele tatt, men det var godt å få lettet på trykket. I tillegg får jeg uttelling for det i straffeutmålingen.

Han hevder han ikke har hatt fokus på den biten av saken siden midten av juli.

– Jeg føler er at jeg har fått min straff: Tre måneder i varetekt, og straffet for livet med en skade staten har påført meg fordi man utstyrer et fengsel med en ubrukelig lege som ikke tar pasienten seriøst.

– At jeg så til de grader er straffet, må staten ta ansvar for. Det er jeg også trygg på at staten kommer til å gjøre. Både med tanke på erstatningssaken og straffesaken vil det få betydning med tanke på straffelengden.

Om kapasiteten blir dårligere, må jeg sannsynligvis ha et nytt hjerte. Det er de harde fakta, påpeker advokaten.

Ut mot Advokatforeningen

På stuebordet står friske blomster fra tidligere kolleger.

– Det er hyggelig med støtte og ønsker om god bedring. De fleste er naturlig nok mest opptatt av helsen min. påpeker han.

Tromsø-mannen presiser at advokatvirksomheten ble tatt godt hånd om av Tilsynsrådet, etterlyser han mer hjelp på det menneskelige plan.

– Når jeg treffer folk på gaten i Tromsø får jeg stort sett positive tilbakemeldinger. Der jeg føler meg frastøtt, er fra ledelsen i Advokatforeningen, som har gitt liten eller ingen støtte. Tvert imot gikk de ut og fordømte meg.

– Altså, man kan godt fordømme handlingen, men også vi som har gjort ting som ikke er rett er mennesker med familier og kolleger.

Mannen er i dag i intensiv opptrening under oppsyn av helsepersonell og må ta en rekke medisiner. Målet er å kunne få en hverdag han vil fungere i, og å bli friskere.

I verste fall risikerer han hjertetransplantasjon.

– Vil du noen gang kunne jobbe noe igjen?

– Jeg håper jo det. Jeg kan jo bli uføretrygdet, og likevel få en viss arbeidsevne tilbake etter hvert. Jeg har alltid likt å jobbe – og jobbet mye. Nå vil jeg få suspensjon på advokatbevillingen. Om jeg noen gang ønsker å løse advokatbevilling igjen, vet jeg ikke. Fokuset nå fremover, er på helsen, påpeker advokaten.