NAV-høringen: Mener loven bør endres for å hindre motstrid mellom lovtekst og EØS-regler

Torsdag startet den to dager lange høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om NAV-saken.

Først ut var tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, som mente både påtalemyndigheten og domstolene i langt større grad må etterkontrollere de rettslige anførslene fra offentlige spesialistorganer som NAV og skattemyndigheten. Han tok også til orde for en gjennomgang av lovgivningsteknikken.

- Det kan sies å være en viss form for lovkollisjon, i den forstand at ordlyden i de norske bestemmelsene trekker veldig vidt, og så kommer det innskrenkninger gjennom forordninger som på mange måter nuller ut straffeansvaret i vid forstand, uten at dette fremgår av de norske lovbestemmelsen.

- Begrensningene bør etter mitt syn tydeliggjøres, slik at vi praktikere blir satt i stand til å vurdere disse begrensningene, og ikke være prisgitt en slik etappevis gjennomgang, sa Busch.

LES OGSÅ:

NAV-høringen: Kritiserte lovgivningsteknikken

Mener loven må endres for å forebygge motstrid

Også Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith var innkalt til høringen. I likhet med Bush var hun kritisk til lovgivningsteknikken.

- Vi mener at lovgivningen her er vanskelig tilgjengelig. I de relevante bestemmelsene i folketrygdloven er det ingen spor av EØS-reglene. Og hvis man likevel finner fram til forordningen, er tolkningen av ordet «opphold» ikke helt opplagt, sa Smith.

- En EØS-forordning skal tas inn ord for ord – slik det er gjort via en egen og litt bortgjemt forskrift i denne saken. Men etter vår oppfatning bør lovgiver gjøre noe mer når EØS-retten kommer inn og endrer det som følger av lovens ord, slik at det blir enklere for dem som skal praktisere rettsreglene.

- En mulighet er å beskrive forholdet til EØS-retten i forarbeidene. Et annet alternativ er å ta inn en henvisning til EØS-avtalen direkte i vår norske lovtekst. Uansett bør man endre loven slik at det ikke er motstrid mellom lovteksten og EØS-reglene.

Savner at flere spørsmål forelegges for EFTA-domstolen

Smith sa også at det hun oppfatter som en tilbakeholdenhet med å forelegge spørsmål for EFTA-domstolen kan være en årsak til svikten.

- Jeg mener Trygderetten burde ha vurdert å rette et spørsmål til EFTA-domstolen på et tidligere tidspunkt. Da kunne dette tolkingsspørsmålet kanskje ha blitt avklart tidligere.

Hun minnet om at det er den enkelte domstol, domstolliknende organ eller klagenemnd som må ta ansvar for å avgjøre om et spørsmål bør forelegges EFTA.

- I fremtiden bør også andre klagenemnder i større grad se på om de har EØS-rettslige spørsmål til behandling og vurdere om det er relevant med forleggelse til EFTA-domstolen.

- Prøving av forvaltningsvedtak = rettledning av forvaltningen

Smith trakk også fram domstolens manglende tid og ressurser til å utføre sine viktige samfunnsoppdrag, samt rammene for offentlig rettshjelp, som mulige årsaker til NAV-svikten.

- Ett av disse er prøving av forvaltningens vedtak, noe som i realiteten er rettledning av forvaltningen. Det er i alle fall to forutsetninger som må være oppfylt for at domstolene skal fylle dette ansvaret: At saker med jevne mellomrom havner i retten, og at den private part får god rettshjelp i møte med forvaltningsorganet – som jo alltid stiller med svært dyktig juridisk bistand, sa generalsekretæren.

- Det er viktig å huske på at god rettshjelp er et effektivt og viktig verktøy for veiledning av offentlig forvaltning og myndighetsutøvelse - på systemnivå. Forvaltningsorganer som møter tung advokatmotstand i retten, som for eksempel skatteetaten, vil ha minimal sjanse for å vinne saker der de tar feil. Dette er bra for klientene, men også for forvaltningen.