Norsk barnevernspraksis endres etter nye dommer fra EMD

Dette kommer frem i en pressemelding fra OsloMet, som har lansert den ferske rapporten «Samvær etter omsorgsovertakelse – en undersøkelse av praksis fra fylkesnemnder og lagmannsretter».

Rapporten inneholder juridiske undersøkelser av 69 saker fra andre halvdel av 2020, og er utarbeidet av jurist og forsker Ingunn Festøy Alvik.

Av disse 69 sakene er 37 fylkesnemdsvedtak og 32 lagmannsrettsdommer gjennomgått.

Hovedfunnet i rapporten er at praksisen i disse sakene i stor grad er i tråd med avgjørelser fra Høyesterett og EMD.

– Det er helt tydelig at norsk barnevernspraksis har fått med seg det som har skjedd, sier Alvik i pressemeldingen.

Norge felt 11 ganger i EMD

Norge har så langt blitt felt i elleve av de 43 barnevernssakene som har blitt behandlet i EMD.

Kritikken mot Norge har i hovedsak dreid seg om at omsorgsovertakelse av barn i utgangspunktet skal anses som en midlertidig ordning, og at gjenforening med foreldrene skal være målet.

– Mye tyder på at norsk praksis om samværsfastsettelse i domstoler og fylkesnemnder tidligere har vært ganske standardpreget, og at man for tidlig i saksforløpene har lagt til grunn at omsorgsplasseringene av barn skulle bli langvarige, sier Alvik i meldingen.

– Rapporten viser positiv utvikling

Resultatene i rapporten viser at det i dag fastsettes mer samvær enn det som tidligere var praksis i Norge.

Det har altså skjedd en skjerpelse etter de gjentatte tilbakemeldingene fra Strasbourg, der gjenforeningsmålet nå står sterkere.

– Begrunnelsene for samværsfastsettelsene er nå grundige og konkrete. De vurderer hvert enkelt barn for seg opp imot hver enkelt av foreldrene når det er nødvendig, og man ser i fylkesnemdsakene og i lagmannsrettdommene at de trekker inn EMD-dommer og Høyesterettsdommer. Det er helt tydelig at praksis har fått med seg endringene som har skjedd i gjeldende rett, påpeker Alvik i pressemeldingen.

– Enkelte funn bekymrer

Det er likevel ikke alle funnene i rapporten som mottas med jubel.

Alvik stiller seg spørsmålet om Norge faktisk er for flinke, fordi det blant annet settes inn hjelpetiltak i situasjoner der det er lite som tyder på at foreldrenes omsorgsevne vil kunne bedres med hjelp fra barnevernet.

– I disse tilfellene kunne man vurdert dette slik at barnet kunne få ro i sin nye omsorgsbase, og at man kunne fastsatt samvær uten målet om gjenforening for øye. Når gjenforeningsmålet opprettholdes, må det som utgangspunkt fastsettes relativt mye samvær, sier hun i meldingen.

I tillegg retter hun kritikk mot fylkesnemndenes behandling av saker der det kan være en sannsynlighet for at barnet har opplevd vold eller seksuelle overgrep.

Det kan for eksempel være snakk om uttalelser fra barnet selv som gir en oppfordring til å undersøke dette nærmere, men uten at dette blir gjort.

– Man kan lure på om barnas rett til beskyttelse ivaretas i tilstrekkelig grad når myndighetene ikke går ordentlig inn i bevisvurderingene, påpeker Alvik i pressemeldingen.