Advokat hevder tilbakekall av bevilling er «urovekkende»

Oslo tingrett behandlet i november et søksmål fra tidligere advokat Bjørn Ketil Myrset mot Staten ved Advokatbevillingsnemnden. Undertegnede kjente ikke denne saken fra tidligere, men valgte å følge saken som ordinær anonym tilhører for å se nærmere på hvilken rettssikkerhet advokater har i saker om tilbakekall av advokatbevilling.

Jeg har ikke lest dokumentene i saken. Min fremstilling er utelukkende basert på det jeg oppfattet under rettsforhandlingene over tre fulle dager, og er ikke noe partsinnlegg. Motivet for å skrive dette er en bekymring for advokaters rettssikkerhet som jeg ønsker å dele med kolleger og lesere av Advokatbladet.

Advokat Bjørn Ketil Myrset fra Molde fikk i april 2018 tilbakekalt sin advokatbevilling i vedtak fra Advokatbevillingsnemnden. En omfattende advokatkarriere på mer enn 38 år, og et advokatkontor med fem ansatte, måtte avvikles i løpet av få uker.

Advokat Myrsets forsøk på å få en rettskjennelse med midlertidig forføyning, for å få til behandling av søksmål med oppsettende virkning av tilbakekallsvedtaket til rettskraftig dom forelå, ble ikke tatt til følge. Han gjorde også to fremstøt til Advokatbevillingsnemnden med omgjøringsbegjæringer som ikke førte frem.

Tilbakekallet skjedde med hjemmel i Domstolloven § 230 1.ledd nr.1. Det er verdt å merke seg at det i hovedsak ikke er Myrsets klienter som har klaget ham inn for disiplinærorganene, men motparter ved prosessfullmektiger, en bostyrer som ikke var advokat, en rettsmekler og en datter av en klient.

Advokat Myrsets sak har altså ikke noe av den vanlige historikk som ligger bak tilbakekall av advokatbevilling. Han er ikke straffedømt, han har ikke begått

økonomiske misligheter, har ikke rusproblematikk, har ikke begått overgrep, han har ikke manglet regnskap og revisjonserklæringer for sin advokatvirksomhet, og han har betalt rettidige bidrag til Tilsynsrådet. Han har bak seg en omfattende advokatpraksis med blant annet flere saker ført for Høyesterett.

Staten ved Regjeringsadvokaten erkjente under hovedforhandlingen at det ikke foreligger sammenlignbar rettspraksis som har akseptert tilbakekalling av advokatbevilling på det grunnlag som er benyttet overfor advokat Bjørn Ketil Myrset.

Tilbakekallet er basert på at advokat Myrset er felt flere ganger i Disiplinærnemnden, blant annet at han er gitt to advarsler for brudd på reglene om god advokatskikk.

Vitneførselen under hovedforhandlingen viste, slik undertegnede oppfattet den, at muntlige forhandlinger med vitneførsel gir en betydelig mer nyansert fremstilling av det faktum som ble benyttet til å felle advokat Myrsets ved skriftlig behandling i Disiplinærnemnden, og senere i Advokatbevillingsnemnden. Det vil føre for langt her å gå i detalj å fremstille hva vitnene fortalte, og det henvises til tingrettens dom som ventelig foreligger før jul.

Regjeringsadvokaten anførte at Advokatbevillingsnemnden uten videre måtte kunne summere de fellende avgjørelsene i Disiplinærnemnden, og slik saklig og forsvarlig måtte kunne konkludere med at advokat Myrset var uskikket, opptrådte uverdig og manglet nødvendig tillit for å kunne fortsette som advokat. Staten ved Regjeringsadvokaten anførte at i utgangspunktet mente man at det ikke kunne gjennomføres en «omkamp» i retten om gyldigheten av disse fellende avgjørelsene i Disiplinærnemnden.

Det ble anført at disse avgjørelsene i tilfelle skulle vært bragt inn for retten løpende av Myrset da de forelå, og at de ikke kunne kreves dissekert av tingretten i detalj i november 2018.

Advokat Myrset har ikke bragt noen av de fellende disiplinæravgjørelsene inn for domstolene, da han ikke kunne vite at det forelå en summeringspraksis hvor da for lengst tilbakelagte saker i Disiplinærnemnden, til dels flere år tilbake i tid, plutselig ble trukket frem og lagt sammen i 2018 som grunnlag for tilbakekall av hans advokatbevilling.

Advokat Myrset fikk etter min vurdering en «fair trail» i Oslo tingrett, med vid adgang til bevisførsel, og han førte en rekke vitner som for undertegnede etterlot et inntrykk av at summeringen av fellende vedtak i Disiplinærnemnden som grunnlag for tilbakekallet, kanskje var for sjablonmessig, og derfor ikke tilstrekkelig vesentlig som underlag for et gyldig tilbakekall av advokatbevillingen.

Advokater og Advokatforeningen er normalt særlig opptatt av å fremheve krav om at det besørges tilstrekkelig rettssikkerhet i saker av stor personlig viktighet, og det er egnet til å undres over den taushet og tilbakeholdenhet som vises med henhold til å kreve rettssikkerhet også for advokater som kommer i vesentlige vanskeligheter hvor det varsles tap av levebrød og fremtidige yrkesmuligheter.

Advokat Myrset fikk ikke medhold i begjæringene om oppsettende virkning av søksmålet om gyldigheten av tilbakekallet. Han fikk således ikke «stå i stilling», og han fikk ikke fri sakførsel i tvist om et inngripende forvaltningsvedtak som veltet hans yrkeskarriere, og har sendt ham over på NAV-stønad. Han hadde som mottager av NAV-stønad ikke økonomisk evne til å engasjere egen advokat. Han er 65 år og har søkt en rekke stillinger, men alder og posisjon som «avskiltet advokat» gjør ham ikke attraktiv på arbeidsmarkedet.

Behandlingen av saken gir inntrykk av at advokater har dårlig rettssikkerhet i saker om tilbakekall av advokatbevilling sammenholdt med personer i andre inngripende saksområder. Advokatforeningen bør etter min mening følge denne saken nøye.

Etter mitt skjønn er det urovekkende at Staten mener at Advokatbevillingsnemndens vedtak om tilbakekall er tilstrekkelig begrunnet ved å henvise til et visst antall fellende avgjørelser i Disiplinærnemnden.

Redaksjonen tilføyer: Advokat Bjørn Ketil Myrset har godkjent at han navngis i dette innlegget.