Advokat mistet vergeoppdrag - tapte i Høyesterett

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Rett før jul avviste Høyesterett en anke fra en advokat i Fredrikstad som krevde full salærsats for i alt 37 verge-oppdrag hun hadde blitt oppnevnt til før den nye vergemålsloven trådte i kraft i 2013.

Advokaten var oppnevnt som verge etter 1927-loven, og hadde etter langvarig praksis fått godtgjørelse i henhold til salærsatsen.

Advokatens vergeoppdrag ble honorert etter tid innenfor en ramme på 60-70 timer per år for hvert oppdrag.

Dersom et timeantall på 60 timer pr. oppdrag legges til grunn, arbeidet advokaten ifølge det oppgitte 2220 timer årlig som verge. Et vanlig årsverk regnes vanligvis som 1800 timer.

Bestemmelsene om godtgjørelse til verger finnes i vergemålsloven § 30. Utfyllende regler er gitt i vergemålsforskriften § 16, se særlig første og fjerde ledd.

Bestemmelsen om advokater i forskriften fjerde ledd praktiseres slik at godtgjørelse etter offentlig salærsats bare innvilges til advokater som oppnevnes i denne egenskap. Kreves det ikke juridisk kompetanse for å utføre oppdraget, kan advokater bare engasjeres dersom de aksepterer å bli godtgjort etter de ordinære reglene.

- Bare full salærsats dersom juridisk kompetanse nødvendig

Den nye vergemålsloven trådte i kraft 1. juli 2013, og inneholdt nye regler om godtgjørelse for verger. Ifølge den nye loven kan offentlig salærsats kun benyttes i tilfeller der juridisk kompetanse er nødvendig for å utføre vergeoppdraget.

Advokaten «fortsatte etter lovens ikrafttredelse å fakturere på samme grunnlag som før, og hun mottok de første årene oppgjør uten innsigelser, men høsten 2017 varslet Fylkesmannen i Østfold advokatvergene i fylket om at man ønsket å bytte ut advokatverger i de oppdragene hvor juridisk kompetanse ikke var nødvendig», heter det i Høyesteretts beskrivelse av saksforløpet.

Og videre:

«Vergene kunne likevel beholde oppdragene på grunnlag av en timesats på 400 kroner, som etter de nye reglene unntaksvis kunne aksepteres. Vergene ble bedt om å oppgi hvilke vergeoppdrag de hadde som ikke fordret juridisk kompetanse. (Advokaten) svarte at alle hennes vergeoppdrag fordret slik kompetanse.»

Fylkesmannen varslet da advokaten om at hun ville bli byttet ut som verge i alle de 37 oppdragene hun hadde. Advokaten anførte da at det ikke var hjemmel for å bytte ut vergen mot vergeklientens ønske, fordi et bytte ville være til ugunst for den vergetrengende.

Avklarer betydningen av en etablert ordning

Advokaten tok saken til tingretten, der hun vant frem. Men Staten anket til lagmannsretten, der den ble frifunnet. Advokaten anket videre til Høyesterett, som 22. desember 2020 avsa enstemmig dom, HR-2020-2478-A.

Dommen avklarer spørsmål om hvilken betydning en etablert ordning for godtgjørelsen har etter den nye loven trådte i kraft.

Etter 1927-loven var det anledning til å inngå forhåndsavtaler om godtgjørelse til dem som ble oppnevnt som verger og hjelpeverger.

Overgangsregelen i vergemålsloven 2010 § 101 nr. 2 var relevant med hensyn til om godtgjørelsesspørsmålet reguleres av den gamle eller nye loven. Ordlyden gir ikke noe klart svar, og Høyesterett fant det ikke nødvendig å ta endelig stilling til dette tolkningsspørsmålet.

- Kan kreves endret med rimelig varsel

Bestemmelsen var ikke til hinder for at staten - med rimelig frist - kunne kreve at prinsippene for beregning av vederlaget ble bragt i overensstemmelse med det nye regelverket (avsnitt 49).

Konklusjonen er følgelig at den etablerte praksisen for beregning av godtgjørelse for vergeoppdraget etter 1927-loven kan av staten kreves endret med rimelig varsel.

Dette innebærer at advokater oppnevnt som verge før 1. juli 2013 ikke uten videre kan kreve å fortsette som verge med krav på godtgjørelse etter den offentlige salærsats for advokater.

Dommere: Erik Thyness, Cecilie Østensen Berglund, Ingvald Falch, Espen Bergh og Henrik Bull.