Forsvarsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb mener det kan svekke Advokatforeningens troverdighet om de stiller for høye krav til den offentlige salærsatsen. Foto: Thea N. Dahl
Salærkravet gjør også meg sint – men ikke på Advokatforeningen
Hadde Advokatforeningen krevd en offentlig salærsats på 1400 kroner i timen, ville det blitt opplevd som useriøst og gitt foreningen et dårligere forhandlingsgrunnlag, mener innleggsforfatter og forsvarsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb.
Et innlegg i Advokatbladet om Advokatforeningens krav til salærsatsen for 2020, skapte irritasjon og sinne blant advokater både på sosiale medier og i virkeligheten: Kravet er for lavt!
Og kravet på 1069 kroner ER for lavt. Vårt arbeid er mer verdt for klienter og samfunn. Motpartens advokat får gjerne bedre betalt for å representere det offentlige, og på toppen av det hele må vi reise omtrent gratis. Hvem andre hadde funnet seg i det? Det gjør meg rasende. På regjeringen, departementet og hele situasjonen, men ikke på Advokatforeningen. Til det har jeg selv vært tillitsvalgt i for mange år, og kjenner for godt til det dilemmaet foreningen forsøker å håndtere.
På én side vet Advokatforeningen at gode argumenter og høy troverdighet er det eneste vi kan spille på i møte med regjering og departement, for medlemsmassen har hverken streikerett eller andre reelle maktmidler. På en annen side ønsker Advokatforeningen å fremstå som en kompromissløs forkjemper for våre inntekter og interesser. Problemet med disse to ambisjonene, er å forene dem.
For hvor høye krav må Advokatforeningen komme med før vi medlemmer er fornøyd? Og hvor høye krav kan foreningen komme med før de oppleves som useriøse av departement og regjering – kanskje også av offentligheten?
Mange advokater jeg snakker med, mener foreningen burde ha krevd en salærsats på minst 1400 kroner i 2020. Da måtte politikerne ha funnet inndekning i offentlige budsjetter for nær en halv milliard ekstra – og gitt det til oss advokater. Dette skjer ikke, og jeg ønsker ikke en forening som krever det. Det ville ha blitt opplevd som useriøst og gitt Advokatforeningen et dårligere forhandlingsgrunnlag, ikke bare for 2020, men i mange år fremover.
Jeg har engasjert meg som tillitsvalgt i Advokatforeningen i mange ulike oppgaver, og opplever at dette har lært meg mye. Ikke minst hvor tungt det kan være å jobbe for våre interesser overfor politikere og myndigheter. Kjennskapen til advokatbransjen er mangelfull, kunnskapen om fri rettshjelp det samme. Noen tror til og med at salærsatsen er lønna vår.
Mange politikere og byråkrater har en lang vei å gå før de forstår at salærsatsen bør prioriteres i offentlige budsjetter, slik den faktisk bør. Vi er helt avhengig av at Advokatforeningen blir respektert, rådført og lyttet til. Foreningen må ha tillit – som bygges sten på sten, møte på møte, krav på krav.
Jeg har ikke fasiten for hva Advokatforeningen burde ha krevd som salærsats i 2020, men jeg har respekt for det valget som ble tatt. Det må ha vært veldig fristende å kreve mer, for å vise handlekraft overfor medlemmene. Det enkleste hadde selvsagt vært å kreve skikkelig mye – men jeg tror ikke det ville medført at salærsatsen ble høyere.