- Ti år med tiltak og debatt har ikke akkurat satt himmel og jord i bevegelse

Ingressen kunne vært skrevet for ett år siden. Og for fem år siden. Og for ti år siden. Og det ble den også. I Advokatbladet, Finansavisen Jus og Dagens Næringsliv, for å nevne noen. Glasstak og gubbevelde. Den kommer nok om ett år også. Trolig også om tre og fem.

Nå er kvinneandel i de store advokatfirmaene på tapetet – igjen. Men ingenting er annerledes. Kanskje det er på tide å stikke spaden litt dypere. Derfor er det fristende å legge til «og hva så?» i ingressen. For det er ikke det eneste yrket med skjevfordeling.

Under tittelen «Feministisk løskrutt» i Finansavisen Jus i november i fjor, tok jeg for meg samtlige kvinnelige partnere eller advokattalenter som hadde forlatt bransjen det siste tiåret, men uten å finne noe dramatisk: Interessen for noe annet hadde lokket dem vekk. For å bli konsernadvokat. Gründer. Tingrettsdommer. Eller noe annet.

Kvinnene som forlot bransjen var kanskje ikke på toppen av inntektslistene, kanskje ikke på toppen av de ulike advokatkåringene, men de hadde klart karrierestigen, for så å ta et annet karrierevalg.

Det er et valg mange tar, både kvinner og menn. Men når kvinner hopper av karrierestigen til fordel for noe annet, blir utslaget større. Frafallstallet blant kvinner var så høyt som én av tre på den nevne oversikten. Kombinert med det evig tilbakevennende 70-tallet (andelen kvinnelige jusstudenter), så er fremtiden usikker, har flere uttalt.

Sett utenfra er bildet litt annerledes: Juridikum er en god og fleksibel utdannelse. Det samme er siviløkonom. Eller ingeniør. Utdannelsene kan brukes til så mangt, og trengs over alt. Men akkurat som at siviløkonomer tiltrekkes av stillinger som aksjemeglere, finansdirektører eller journalister, kan advokater også bekle en rekke andre stillinger enn advokatfullmektig, advokat, senioradvokat og partner.

Som Lene Moe Blom så treffende sier i sitt svar; jeg tror kvinner generelt er mer opptatt av å ha en jobb de trives i enn å ha «riktig» tittel, eller komme så høyt opp i systemet som mulig.

Blom er en av fem respondenter. Fire av dem er kvinner. De svarer på fire ulike måter fordi de er fire ulike individer. Akkurat som de X antall kvinnelige partnerne i store norske advokatfirmaer er X antall ulike individer, som alle har løst problematikken jobb/familie/hverdagsliv på hver sin måte. Det finnes ikke én fasit.

Noen klarer det hektiske livet med barn og jobb uten å utvikle en eneste bekymringsrynke i fjeset, noen mister motet når antall barn dobles fra en til to. Det finnes kvinneutvalg, egne kurs for kvinner og tiltak hos de ulike firmaene for å få opp andelen, men den forblir på lave, stabile nivåer.

Mange av advokatfirmaene er flinke, og har vært det i flere år. Og klarer de å løse en floke her og der ved å gjøre ulike tilpasninger, så er det veldig bra. Selvfølgelig heier vi på disse tiltakene, men ti år med tiltak og debatt har ikke akkurat satt himmel og jord i bevegelse. Så kanskje det er på tide å jekke ned forventningene.

Skal det virkelig skje en dramatisk endring må det radikale endringer på plass. Men disse vil bremse konkurransekraften, omsetning og inntjening – de viktigste parameterne blant de store advokatfirmaene – på kort sikt, og da blir det lite aktuelt.

Les også:

-Veldig, veldig stas å vinne