Odd Storm-Paulsen har enda ikke innlatt seg på sosiale medier, men det må han nå som han er blitt sjef i Lovdata.
Lovdata skal på Facebook
Med bare 20 ansatte skal Storm-Paulsen videreutvikle Norges viktigste nettsted for jurister. Etter hvert vil alle merke at Lovdata får nye brukermuligheter. Noe har allerede skjedd, men de store endringene kommer når plattformen i bunn er modernisert.
Lovdatas systemer er gjennom årene blitt kontinuerlig videreutviklet, men fremdeles ligger det en kraftig søkemotor fra 80-tallet i bunn. Dette er man i gang med å gjøre noe med, og når plattformen er på plass vil det bli rom for å legge til nye tjenester.
Oppdatert regelverk
Lovdata har allerede reformert jusen både innenfor og utenfor rettssalene. Da man startet opp for snart 30 år siden hadde ingen oversikt over alle forskriftene. Nå har advokatene hele tiden et oppdatert regelverk tilgjengelig. Noen advokater har til og med Lovdata med seg inn i rettssalen. Det er særlig de yngre som synes det er enklere og raskere å slå opp på nettet, enn i lovboka. Mens man i lovboka kan se hva man selv en gang har knotet ned ved siden av brødteksten, kan man i Lovdata se hva andre kloke hoder har ment. Nå åpner Lovdata for at også vanlige brukere av abonnementssystemet kan kommentere rettsavgjørelser lover, artikler og forskrifter.
Teknologi og struktur
– Lovdata har nok fra starten vært teknologidrevet og konsentrert om strukturering og forvaltning av informasjonen.. Nå vil vi ha en bedre brukerdialog. Derfor har vi utviklet tjenesten ”personlig bruker” der man kan legge inn egne utvalgslister slik at man slipper å gjøre de samme omfattende søkene hver dag. Søkeprosessen blir forenklet. Vi har allerede en varslingstjeneste på e-post der abonnentene varsles om endringer i lover, forskrifter og rettsavgjørelser innenfor det området de jobber. Da blir man rett og slett pådyttet informasjonen når noe skjer, sier Storm-Paulsen.
Hele 5000 juridiske artikler ligger inne i Lovdatas abonnementsystem bla flere fagartikler fra Advokatbladet, og Storm-Paulsen tror at de fleste av Norges beste jurister ligger inne med sine synspunkter. Artikler som har stått i juridiske tidsskrifter blir publisert i Lovdata etter avtale med forfatterne , og Lovdata kvalitetssikrer ikke artikkelen ut over hva tidsskriftet selv har gjort.
Dele merknader
– Hver enkelt advokat kan skrive en merknad til det meste av den informasjon som ligger i Lovdata. Man kan reservere merknaden for seg selv, dele den med kontoret eller publisere den for alle. Merknadene blir på den måten både et effektiviseringsverktøy for den enkelte og kan bidra til en utvikling av jusen. Lovdata vil fjerne innlegg som kan være støtende eller injurierende, og vi har ansatt en redaktør som kvalitetssikrer oglegger inn en grønn ”hake” på merknader som vi mener har en fagligkvalitet etter våre standarder. Det vil være spennende om vi får til juridiske debatter hvor ulike syn på samme problemstilling kommer frem, sier Storm-Paulsen.
Lovdata i nye kanaler
Også på Twitter og Facebook ønsker Lovdata å være tydelig tilstede. Det er et mål å utvide antall kanaler, og Lovdata har allerede sett at man når mange av jusstudentene bedre via Facebook enn via andre kanaler. Samtidig skal noen kanaler bort. Abonnementstjenesten på DVD er på vei til å fases ut. Noe står fjellstøtt og bør ikke endres på uoverskuelig tid, og det er organiseringen av Lovdata. For 30 år siden mente man at det var viktig å ha et Lovdata som verken var bundet av kommersielle interesser eller styrt av statlige interesser. Det har man klart å holde på i løpet av alle disse årene, og det vil man tviholde på fremover.
Partsnøytralt informasjonssystem
– Det er viktig at vi har et informasjonssystem som er nøytralt i forhold til alle parter i rettssamfunnet og at vi ikke har noen ubegrunnet siling av hvilke avgjørelser som kommer ut. Man tenkte allerede i begynnelsen at statlige organer kunne bli fristet til å legge ut saker som er i favør av staten, og vi har sett eksempler på at domstoler kan ønske å unnta avgjørelser fra offentlighet i sin helhet uten at dette har dekning i Domstolslovens § 130. Da har vi stått på vårt. Vi er organisert som en privat næringsdrivende stiftelse, noe som er en genial konstruksjon når det kombineres med et styre med medlemmer fra Stortinget, Justisdepartementet, Juridisk fakultet ved Uio, Dommerforeningen og Advokatforeningen. Det skal garanterere objektivitet og nøytralitet. Jeg kjenner ikke til noe annet land som har noe tilsvarende. I høst er det en fra det islandske Justisdepartement som hospiterer hos oss, for å sette seg inn i den norske løsningen sier Storm-Paulsen.
Oversette EMD?
Mens Storm-Paulsen snakker på inn- og utpust om hva Lovdata vil gjøre for kundene sine fremover, sier han lite om hva Lovdata skal slutte å gjøre. Mye ressurser legges ned på å utarbeide oversatte sammendrag av EMDs rettsavgjørelser, og er det egentlig nødvendig å oversette dommer på engelsk for høyt utdannede jurister?
– Vårt inntrykk er at det stadig oftere blir vist til EMD i norske rettssaler. Det er vel fremdeles ymse engelskkunnskaper på norske jurister, men vi stiller spørsmål ved om det er riktig at Lovdata skal fortsette å bruke så mye av egne budsjetter som i dag på å oversette EMD-dommer sier Storm-Paulsen.
Søkekurs?
– Enn kursene? Trenger advokater å kurses i søk i Lovdata? Er vi ikke langt inne i dataalderen?
– Mange advokater ville hatt langt større utbytte av Lovdata om de hadde satt seg bedre inn i hva de kan få ut av systemet og hvordan de kan bruke tjenestene våre, men det er vel med advokater som med de fleste andre – bruksanvisninger leser man ikke. Vi har en eldre søkemotor og samtidg en mer kompleks søkeprosess enn for eksempel google. For dem som behersker søkingen er det mulig å presisere søkene langs flere dimensjoner for å finne fram til akkurat det man er ute etter. Nå er det 400 på kurs hos oss årlig, noe som er en klar nedgang fra årene før. Det er mange muligheter til store besparelser og bedre kvalitet over arbeidet om man lærer systemet bedre, lover Storm-Paulsen. En av gevinstene med den nye plattformen blir at vi også skal kunne tilby et enklere søkesystem.
Langsom utvikling
– Lovdata er noe av det bedre vi har, men fremdeles mangler vi sikker kommunikasjon med domstolene og offentlige etater. Politiet sliter jo med veldig gamle datasystemer. Du som har vært IKT-sjef i Justisdepartementet og hatt ansvar for nettopp slike ting: Hvorfor skjer utviklingen så sakte?
– Den viktigste årsaken er etter min mening at man over tid ikke har hatt mulighet til å prioritere IKT når andre påtrengende oppgaver må løses. Politikerne har generelt ikke tatt innover seg hvor viktig IKT er for utviklingen av forvaltningen og av samfunnet, IKT kommer ofte for sent inn i arbeidet med reformer og lovendringer ogman tar ikke nok høyde for at omstilling tar tid. For eksempel må man vente på at politiet får bedre IKT-systemer før man kan innføre den nye straffeloven. Nå er det ikke bare justissektoren som ikke har klart å budsjettere nok til IKT - der står man på linje med mange andre offentlige etater. Folk som jobber med IKT er for dårlige til å selge inn mulighetene og gevinstene ovenfor politikerne. Offentlig forvaltning har heller ikke vært gode nok til å få IKT-kompetanse i ledelsen av etatene. Jeg opplever at forvaltningen tidligere ga mer rom for innovasjon og nytenking, mens man i dag er mer opptatt av kontroll og tilsyn. Storm-Paulsen gir dugnadsånden i det juridiske miljøet mye av æren for at Lovdata er blitt – og fremdeles er verdensledende på sitt område.
– Og så må du ikke glemme å nevne Trygve Harvold som har vært pilaren i Lovdata fra starten av. Han sitter fremdeles i kontoret ved siden av og jobber med utvikling, sier Storm-Paulsen og vifter i retning av den tidligere lovdatasjefen.
Kundene betaler
– Hvordan får dere råd til alle disse nye tjenestene? Betaler kundene så godt for seg?
– De tjenestene vi har utviklet den siste tiden har ikke vært spesielt kostbare. Overgangen til ny plattform blir kostbar. Lovdata er rasjonelt drevet og alle tar ansvar. Jeg som kommer fra Justisdepartementet, savner nesten litt byråkrati til tider. Jeg mener Lovdata er for billig for mange av kundene våre og noen burde med fordel kunne betale mer, Enkelte større advokatkontorer mener jeg betaler altfor lite i dag. Noen profesjonelle brukere som enkelte offentlige etater og mindre næringsdrivende synes de har nok med gratistjenesten, men de får da ikke den samme nytten av systemet som de kunne ha fått dersom de benyttet abonnementstjenesten.. . Vi vil vurdere prismodellen fortløpende. Det koster å drive og å utvikle gode rettsinformasjonssystemer for profesjonelle brukere.
– Nå er det flest advokater som i dag betaler for tjenesten. Er det riktig at advokatstanden skal betale for offentlige etater og håndverkere som ikke vil betale for seg?
– Langt fra alle Lovdatas kunder er advokater. Nå sitter Advokatforeningen i styret for Lovdata, og det har vært enighet om prismodellen. Til en viss grad er det slik at betalingstjenestene er med på å finansiere gratissidene, men uansett er tjenesten veldig rimelig, sier Storm-Paulsen.
Kokebøker på senga
– Enn ellers, hva gjør lovdatasjefen når han ikke er på jobb?
– Jeg trener 2-3 ganger i uka. Det vil si, jeg prøver å trene 2-3 ganger i uka. Men, det blir jo mye jobb, da. Jeg er av dem som heller leser kokebøker på senga enn skjønnlitteratur. Venner omtaler meg som en habil hobbykokk, og jeg får adrenalinkick av å lage en fem-retters middag til 10 personer. Jeg er ungdomsalibiet i en liten, men eksklusiv vinklubb som heter En Pinot og Da…
– Jeg elsker Italia, men havner som regel i Kragerø. Der har kona mi og jeg arvet en andel i hver vår hytte, som ingen av oss klare å skille oss fra. Jeg er født i Kragerø, og drar dit så ofte jeg kan - også om vinteren.
– Er resten av familien like begeistret?
– Dattera på 17 tenker bare russebuss for tiden, og den kampen ga jeg opp tidlig. Å kjempe mot dette bærumsfenomentet er som å kjempe mot vindmøller. Men, hun skal få betale for moroa selv, og hun jobber for det - hver lørdag og søndag. Dattera på 13 har sørget over sitt avdøde marsvin Philip, og planlegger å oppgradere til skogskatt i nær framtid.
– Kona di er administrasjonssjef i Musikernes Fellesorganisasjon. Er det lett å ha to sjefer til bords?
– Det går stort sett bra, men det blir jo en del sterke meninger.
Statsviter blant jurister
– Bakgrunnen din er jo slett ikke jus, men statsvitenskap. Er det ikke ensomt å være statsviter blant alle juristene?
– Både i Justisdepartementet og her i Lovdata har vi en blandet bakgrunn, så jeg føler meg ikke alene blant jurister. Vi gamle studiekamerater holder også sammen, og drar flere ganger i året på turer både utenlands og innenlands. Vi var nylig sju stykker på tur til Abruzzo i Italia, sier Storm-Paulsen og viser frem bilde av kameratens fasjonable, chabby chick-bad på Iphonen sin.
– Det var en fantastisk middelalder by. Dessverre var dette det eneste bildet jeg tok. Er ikke så flink til å ta bilder. Men nå skal jeg bli bedre, for det skal visst være et godt kamera på denne telefonen. Dessuten skal jeg bli flinkere til å gå på konserter. Om jeg får tid til det, da…, sier Storm-Paulsen lett. Han er kjent for ikke å ha lakenskrekk på jobbarrangementer, men til hverdags er det tidlig i seng og tidlig opp. En time alene med kaffe og aviser mellom klokka seks og sju er en god start på dagen, hevder lovdatasjefen.
Sitater:
– Jeg mener Lovdata er for billig. Noen bør med fordel kunne betale mer.
– Det er viktig at vi ikke har noen siling av hvilke avgjørelser som kommer ut.
– Hver enkelt advokat kan skrive en merknad hvor som helst i Lovdata.
Lovdata får fullt medhold fra Oslo byfogdembete i sitt søksmål mot Rettspraksis.no
