Mener høyesterettsdom om reisetid ikke kan brukes

Tidligere denne uken slo Høyesterett fast at reisetid er arbeidstid for en politimann som krevde å få betalt for reisetid i forbindelse med oppdrag utenfor det faste arbeidsstedet.

Dommen har gitt håp til mange advokater som mener at den også må gjelde i deres kamp mot halvering av reisesalæret. På Advokatbladets Facebook-side er det flere som har gitt uttrykk for dette, samtidig som det også er noen som deler Fougners oppfattelse:

 «Selvsagt må dette prinsippet også gjelde for advokater som jobber for offentlig salærsats", skrev en advokat.

«Burde være en selvfølge. Er man på vei for å representere klient - lang eller kort vei - nært eller lengre borte - da er reisen og påfølgende kostnader nødvendig ivaretagelse av oppdrag", skrev en annen.

«Spørsmålet om arbeidstid er en arbeidsrettslig problemstilling. Som advokat hverken er man - eller ønsker man å være - ansatt av staten. Den eneste måten å tvinge satsene opp på er at man slutter å påta seg disse oppdragene hvis man ikke er fornøyd med betingelsene", skrev en tredje.

Tidligere i uken snakket Advokatbladet også med advokat og salærforkjemper, Marte Svarstad Brodtkorb, tidligere leder av Oslo krets, som mener det er åpenbart at argumentene i høyesterettsdommen gjelder også for dem.

Gjelder arbeidsgiver og arbeidstaker

Men Jan Fougner, partner i Wiersholm og leder av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett, påpeker at dommen gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Vil dommen kunne anvendes i advokaters kamp mot halvering av reisesalæret?

– Nei. Dommen gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid og arbeidsfri, og følgelig forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier han og fortsetter:

– Advokaters offentlige salærsats, og forhandlingene om å øke denne, følger andre regler og dreier seg, så vidt jeg forstår det, om oppdragsforhold og ikke arbeidsforhold mellom advokat og det offentlige. Men naturligvis kan mange av de samme realargumentene benyttes i en forhandling om endring av salærforskriften, sier Fougner.

- En utopi

Halveringen av advokaters reisesalær, som ble innført nærmest over natten av Justisdepartementet i januar i fjor, har skapt mye frustrasjon blant advokater, særlig i distriktene.

– At Justis- og beredskapsdepartementet mener det er enkelt å jobbe med andre oppdrag mens man er på reise for det offentlige, er en utopi, sier advokat Arild Dyngeland.

Han ledet Advokatforeningens aksjonsutvalg og rettshjelpsaksjonen i 2015.

– Begrunnelsen for at vi skal få halv tid på reise, er at vi skal kunne jobbe med andre saker underveis. Hvert fall med tanke på reisetid, så går ikke det an, sier Dyngeland.

I likhet med Marte Svarstad Brodtkorb peker Dyngeland blant annet på vanskelighetene ved å snakke om eksempelvis fortrolig informasjon på offentlig steder, og han mener heller ikke at det er forsvarlig å ta notater mens man kjører bil.

– Hele den forutsetning om at man skal kunne klare å fakturere i andre saker parallelt, den brister, sier han.

Skivebom fra Justisdepartementet

Dyngeland mener Justis- og beredskapsdepartementet har brukt feil utgangspunkt for sine beregninger.

– Departementet har gitt uttrykk for at modellen med halvt salær på reise er knyttet til praksis i sivilrettslige advokatselskaper. Men forskjellen der blir jo at de ofte kan ta to tusen, tre tusen eller fire tusen kroner eller mer i timen.

Dyngeland viser til at Oslo byfogdembetet satt opp timesatsen med 370 kroner for advokater som jobber som bobestyrere i konkurs. Målet her var å sikre kvalitet og hindre bobestyrerne fra å ta bedre betalte oppdrag andre steder.

– Det samme hensynet bør være gjeldende for rettshjelpområdet også, mener han.

– Digitaliseringen gjør det mulig

Justis- og beredskapsdepartementet, på sin side, mener at den teknologiske utviklingen har gjort det enklere å arbeide mens man er på reise.

– Det er derfor rimelig at det offentlige ikke lenger dekker time for time under reise. Redusert fraværsgodtgjørelse gir økt incentiv til å arbeide under reise og til å begrense reiser der dette er mulig. Dette er nødvendig for å sikre effektiv bruk av fellesskapets ressurser, sier seniorkommunikasjonsrådgiver i departementet, Andreas Bondevik, til Advokatbladet.

– Må jobbe mindre med rettshjelp

I salærforskriften står det at «Den ordinære salærsats er ment å dekke utgifter til kontorhold og selvpensjonering. Kontorhold omfatter utgifter til husleie, kopiering, porto, telefon, skrivehjelp og innkjøp av litteratur m.v. Utgifter til tellerskritt for søking i Lovdata, telefaks-utgifter og telex-utgifter må også regnes som vanlige kontorholdsutgifter.»

Dyngeland sier at det blir stadig mer krevende å drive et advokatkontor sammenliknet med tidligere.

– Satsen for offentlig salær på 1020 kroner er problematisk for drift av et advokatkontor i seg selv, fordi det blir stadig med komplekst med ansatte, rutiner, GDPR, Finanstilsynet og så videre. Å være á jour med dette tar tid, noe som går utover antall fakturerbare timer. Skal man i tillegg få en sats som ikke gir rare bidraget til virksomheten, og man samtidig reiser mye, blir dette rammebetingelser det er veldig vanskelig å drive en virksomhet innenfor. Jeg skjønner derfor at mange da velger bort sakene som krever at man må reise.

– Når kostnader til kontorlokaler, IKT-kostnader og andre kostnader er trukket fra, har Advokatforeningen beregnet at advokater som utelukkende tar oppdrag på offentlig salærsats vil ha 639.000 kroner til lønn og utbytte, svarer Bondevik i departementet.

- Sikrer forutsigbar inntekt

Dyngeland forteller at han selv har nedprioritert antall rettshjelpsaker. Han mener det sier mye om at salærutviklingen ikke er god nok.

– Advokater har valgfriheten til å velge hvilke oppdrag de skal ta selv. Da er det lett å velge rettshjelpsområdet bort eller ta disse sakene sjelden så lenge satsen er så lav. Dette kan medføre at kvaliteten på hjelpen går ned, og at de som bor på områder med liten advokatdekning ikke får hjelp. Jeg tror man vil gjøre seg denne erfaringen etter hvert. Men det virker som om man ikke vil forebygge problemer, men heller ta dem når de kommer.

Bondevik sier at departementet er enig i at salærsatsen må være på et slikt nivå at det sikrer kvalitet.

– Salærsatsen bør ligge på et nivå som medvirker til at det leveres gode advokattjenester for de offentlige midlene som benyttes. Departementet har ikke fått tilbakemeldinger fra domstolene om at det er manglende tilgang på gode advokater. Dette har trolig sammenheng med at flere advokater opplever at den offentlige godtgjørelsen av advokattjenester sikrer en forutsigbar inntekt, mener han.

– Alle parter må se nærmere på ordningene

Det var advokatene Merete Furesund og Tore Lerheim fra Homble Olsby advokatfirma som prosederte politimannens sak for Høyesterett. I et innlegg i Dagens Næringsliv i dag skriver de at «etter Høyesteretts dom er det nødvendig for alle parter i norsk arbeidsliv å se nærmere på de arbeidstidsordningene som gjelder i den enkelte virksomhet.»

LES OGSÅ:

Mener reisetid er arbeidstid også for advokater