– Lovdata trolig beskyttet av databasevern

– Utgangspunktet er jo at dommene som sådan er fritt for alle, det sier både åndsverkloven fra 1961 og den nye som ble vedtatt på Stortinget nå i 2018. Det vil si at hvis man har tilgang til en rettsavgjørelse fra en domstol, kan man fritt gjengi dommen i sin helhet uten at det har noe opphavsrettslige konsekvenser, sier Torger Kielland.

Kielland er førsteamanuensis ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og har forsket på opphavsrett.

– Spørsmålet er om Lovdata er omfattet av databasevern eller ikke, fortsetter han.

Mulig inngrep i database

Kielland påpeker at Lovdata har samlet en mengde opplysninger og dommer, noe som i utgangspunktet kan bli ansett som en database.

– Det gjør nok at databasen er vernet som en database etter åndsverklovens paragraf nummer 43. Det som gir et slikt databasevern er den innsamlingen, kontrollen og organiseringen av domsmaterialet som Lovdata da har gjort. De har samlet det inn og organisert det på en bestemt måte. Gjør man et uttrekk av hele eller vesentlige deler av en database, innebærer det et inngrep på retten som innehaveren til den databasen har, sier han.

Sammendrag med opphavsrett

Rettspraksis.no har samlet inn over 40 000 rettsavgjørelser, i hovedsak fra Høyesterett, med et mål om at de skal være søkbare på deres nettside til evig tid. Lovdata selv mener Rettspraksis.no bedriver stofftyveri. Kielland sier det avgjørende blir hva som ansees som et vesentlig uttrekk fra en database.

– Det ene er jo at Rettspraksis.no har hentet ut selve rettsavgjørelsene. Det andre er sammendraget av sakene. De utgjør ikke en del av rettsavgjørelsen som er unntatt åndsverkloven, fordi disse er skrevet av noen andre, sier Kielland.

Sammendragene, hvert fall hvis de er av en viss lengde, kan oppfattes som et åndsverk, fortsetter han.

– Men det kommer også an på hvem det er som har skrevet dem, hvem det er da som har opphavsretten.

«En prinsipiell og viktig kamp»

Medierettsadvokat for Norsk Journalistlag (NJ), advokat Ina Lindahl Nyrud, sier at NJ ikke kjenner til hvordan Rettspraksis.no har hentet avgjørelsene og ikke naturligvis ikke støtter mulig lovbrudd, men at de likevel mener Rettspraksis.no har startet en viktig debatt.

– Sammenliknet med de øvrige statsmaktene er det bemerkelsesverdig lite adgang for publikum til dokumentinnsyn i virksomheten til den tredje statsmakt. Vi synes Rettspraksis.no har startet en prinsipiell og viktig kamp for å sikre allmennheten mer detaljert og gratis informasjon fra våre domstoler, sier hun og fortsetter;

– Det er enkelt å finne hensyn som begrunner innsyn i rettsavgjørelser: allmennprevensjon, allmenn interesse, folkeopplysning om rettssaker og rettsregler og den frie journalistikkens arbeidsvilkår.

Rettsavgjørelser vil heller aldri tape sin offentlige interesse som historisk dokumentasjon på hvordan et konkret rettsspørsmål ble løst på et gitt tidspunkt.

Ikke vern av rettsavgjørelser i ny lov

Nyrud peker på at journalister blant annet kan sette avgjørelser inn i en større sammenheng, eksempelvis en analyse av endringer i straffeutmålinger i sammenliknbare saker over tid.

– Det er også derfor det i ny åndsverklov § 14 første ledd fastholdes at rettsavgjørelser er uten vern etter denne loven. Begrunnelsen er nettopp at det er ønskelig at disse kan bli spredt blant allmennheten uten hinder av opphavsretten, fortsetter hun.

Nyrud sier det dermed handler om hva Lovdata mener med at de har «foretatt en betydelig kvalitetsgjennomgang og bearbeidet avgjørelsene slik at de kan publiseres på Lovdatas sider, og også foretatt en omfattende anonymisering» slik direktør Odd Storm-Paulsen sa til Advokatbladet før helgen.

– Å gjøre en jobb med anonymisering av avgjørelsen, kan neppe føre til at disse får verkshøyde. Etter NJs syn bør for øvrig selve anonymiseringen være noe domstollsystemet selv tar jobben med, og deretter frigjøre disse til allmennheten, sier hun.

«Slipp dommene fri»

Også Norsk Redaktørforening engasjerer seg i diskusjonen om tilgjengeligheten av rettsavgjørelser. I et debattinnlegg til Advokatbladet, spør generalsekretæren om åpenheten kun skal være begrenset til dem som har råd til å komme bak Lovdatas betalingsmur.

– Er det rimelig at elementær kunnskap om praksis ved norske domstoler og dermed tolkning av og forståelse av norsk lov skal være forbeholdt de få som har råd til å betale minst en tusenlapp i måneden til dette formålet. Er det riktig at offentlig informasjon, eid av oss alle, i praksis skal forbeholdes en ressurssterk elite, spør han og fortsetter;

– Det er å håpe at den debatten vi nå får også vil få enkelte politikere til å våkne, og spørre seg om det virkelig er slik at bred og dyp og lett tilgjengelig kunnskap om norsk rettspraksis kun skal forbeholdes dem som har titusener av kroner å avse for å holde seg orientert, eller om det også her bør gjelde et prinsipp om at offentlig informasjon er fritt tilgjengelig for alle som eier den, nemlig allmennheten.