Skoghøy-anken er nektet fremmet 

Lagmannsrettens konklusjon er at anken med klar sannsynlighetsovervekt ikke vil føre fram. Lagmannsretten kan ikke se at saken reiser prinsipielle spørsmål eller at det er andre særlige hensyn som tilsier at den likevel bør fremmes til ankeforhandling. Borgarting nekter derfor anken fremmet, jf. tvisteloven § 29-13 andre ledd.

Jens Edvin A. Skoghøy var selvprosederende, og krevde erstatning for sakskostnader på til sammen 7.500 kroner for tre timers arbeid. Det forelå ingen tungtveiende grunner som tilsa at Nataliia A. Skoghøy og Ruslan Bobukh skulle fritas for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

- Som forventet

Ekskona krevde oppreisning og erstatning etter at Skoghøy gjentatte ganger uttalte at han var blitt forsøkt forgiftet av sin tidligere kone i ulike landsdekkende medier. Hennes anke var begrunnet med påståtte feil i både saksbehandlingen, bevisvurderingen og rettsanvendelsen.

Den tidligere høyesterettsdommeren regnet hele tiden med at ekskonas anke ville bli nektet fremmet. 

- Som forventet, sier han til Advokatbladet i dag.

Ingen saksbehandlingsfeil

Lagmannsretten kunne ikke se at det forelå noen feil ved tingrettens saksbehandling, slik prosessfullmektig Karlberg anførte. 

Det ble blant annet gjort gjeldende at tingrettsdommeren var inhabil til å behandle saken. Anførselen var begrunnet i en oppfatning om at dommeren var partisk i favør av Jens Edvin A. Skoghøy, både under saksforberedelsen ved at bevis ble nektet ført, og under hovedforhandlingen.

Lagmannsretten mente anførselen klart ikke kunne føre fram. Etter Borgartings syn forelå det ingen særegne omstendigheter som var egnet til å svekke tilliten til dommerens upartiskhet, jf. domstolloven § 108. 

Av beslutningen heter det:

«Ankende parters generelle misnøye med avgjørelsen og dommerens håndtering av saksforberedelsen og opptreden under hovedforhandlingen, gir klart ikke grunnlag for inhabilitet. Lagmannsretten nevner i den forbindelse at det av tingrettens rettsbok framgår at det ikke var innvendinger til dommerens habilitet ved oppstarten av hovedforhandlingen. Det er heller ikke protokollført noen inhabilitetsinnsigelse senere under forhandlingen. Lagmannsretten er dessuten ikke enig med de ankende parter i at dommens innhold viser at dommeren var partisk i favør av Jens Edvin A. Skoghøy. Tvert imot så er dommen balansert og godt begrunnet.». 

- Korrekt å avskjære Øie

Nataliia A. Skoghøy og Ruslan Bobukh hadde også gjort gjeldende at det var feil av tingretten å avskjære bevis. Blant annet ble høyesterettsjustitiarius Toril Øie og en drosjesjåfør nektet ført som bevis. 

Om bevisavskjæringen skriver lagmannsretten:

«Lagmannsretten er enig med tingretten i at det var grunnlag for å nekte vitnene ført. Det var ikke godtgjort hva vitnene skulle forklare seg om, eller hvilken informasjon de var ment å gi ved sine forklaringer, jf. tvisteloven § 21-7 andre ledd bokstav a, jf. § 21-6 andre ledd. Ut fra de bevistemaene som tingretten skulle ta stilling til, ville forklaringene dessuten ikke kunne bidra til å styrke avgjørelsesgrunnlaget nevneverdig, jf. tvisteloven § 21-7 andre ledd bokstav b.». 

Og videre:

«Når det gjelder vitnet Øie, vil lagmannsretten tilføye at hun har taushetsplikt om Jens Edvin A. Skoghøys personlige forhold som hun har fått kjennskap til gjennom sin stilling som justitiarius, jf. forvaltningsloven § 13. Hennes forklaring om slike forhold vil derfor være underlagt bevisforbud etter tvisteloven § 22-3 første ledd. Jens Edvin A. Skoghøy har ikke fritatt henne for taushetsplikten, og det er heller ikke gitt noe fritak fra departementet, jf. tvisteloven § 22-3 andre ledd. Lagmannsretten finner etter dette at anførselen om at tingretten har begått saksbehandlingsfeil ved å avskjære de nevnte bevis, med klar sannsynlighetsovervekt ikke vil føre fram.».

Uansett var det, etter lagmannsrettens syn, «klar sannsynlighetsovervekt for at resultatet i hovedsaken vil bli det samme», selv om bevisene skulle bli tillatt ført, helt eller delvis. 

- Ikke grunnlag for oppreisningserstatning

Lagmannsretten var videre enig med tingretten i at Nataliia A. Skoghøy og Ruslan Bobukh ikke kunne gis medhold i kravet om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-6 a.

Lagmannsretten viste til at tingrettens lovforståelse, bevisvurdering og konkrete lovanvendelse var riktig: 

«Tingretten har gitt en utførlig og konkret begrunnelse for sitt syn. Det vises derfor til tingrettens begrunnelse, som i all hovedsak er dekkende for lagmannsrettens syn. Det er ikke anført noe i anken eller i senere prosesskriv som tilsier en annen vurdering.».

Lagmannsretten mener videre at tingretten har anvendt et korrekt beviskrav, og slutter seg til tingrettens vurdering av at det ikke gjelder et strafferettslig beviskrav.

Oslo tingrett: Full frifinnelse

Slik konkluderte Oslo tingrett (24-042429TVI-TOSL/05) i dommen som falt 5. november i fjor:

«Jens Edvin A. Skoghøy frifinnes for krav om oppreisningserstatning for ærekrenkende ytringer. Hans ytringsfrihet gjør den berettiget. Han hadde fyllestgjørende faktisk grunnlag for å gå ut med anklagen. Anklagen var meget alvorlig, men det gjaldt også en meget alvorlig handling. Hans posisjon som høyesterettsdommer og fast stedfortreder for justitiarius, innebar at den hadde allmenn interesse. Han hadde derfor god grunn til å gå ut med saken, og opptrådte i aktsom god tro.».

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering, og skriver: 

«Lagmannsretten er enig med tingretten i at Jens Edvin A. Skoghøy 7. desember 2022 hadde gode holdepunkter i faktum for at han ble forgiftet, og at det skjedde hjemme der han bodde med kona og hennes sønn Ruslan Bobukh. Selv om straffesaken mot dem er henlagt på bevisets stilling, er det ikke til hinder for at han kan føre sannhetsbevis for sine ytringer, jf. LB-2017-6414.». 

- Holdepunkter for påvirkning av 3-OH-fenezedam

Borgarting mente videre, som tingretten, at det er «lite som taler for at Jens Edvin A. Skoghøy var påvirket av alkohol de gangene han var så forkommen at han ble fraktet hjem, eller til sykehus.». 

Derimot var det holdepunkter for at han var påvirket av 3-OH-fenezedam:

«Lagmannsretten peker særlig på at det av prøver som ble tatt av ham etter ankomst på Ullevål sykehus søndag 18. oktober 2022, framkom at han hadde 3-OH-fenazepam i blodet, og ikke alkohol. Urinprøven viste det samme. Lagmannsretten peker også på at det ble tatt promilletest som ikke ga utslag, etter at han ble fraktet fra Stabekk stasjon til Ullevål sykehus 2. oktober 2022. Videre var Peth-prøven som ble tatt høsten 2022, under grensen for skadelig alkoholforbruk.».

Lagmannsretten viste også til tingrettens gjengivelse av hva vitnene og dommerkollegaene Aage Thor Falkanger og Kine E. Steinsvik hadde forklart seg om for tingretten. Deres beskrivelser av hvordan Skoghøy fra våren 2022 opptrådte, var forenlig med at han ble forgiftet.

At Skoghøy fram til våren 2022 ble beskrevet å ha en utmerket helse uten å vise tegn til demens eller alkoholmisbruk, styrket antagelsen om forgiftning. Det samme gjorde beskrivelsene om at han var i bedre form begge gangene han hadde vært på ferie med sine barn på feriestedet utenfor Tromsø.

For lagmannsretten hadde Nataliia A. Skoghøy og Ruslan Bobukh ikke bestridt tingrettens gjengivelse av hva vitnene forklarte. Lagmannsretten så derfor ingen grunn til at de vil forklare seg annerledes for lagmannsretten. 

Etter en samlet avveining, konkluderer Borgarting med at uttalelsene var berettiget, og at de derfor ikke medfører erstatningsansvar for Jens Edvin A. Skoghøy:

«Slik lagmannsretten ser det hadde Jens Edvin A. Skoghøy samlet sett god grunn til å gå ut med uttalelsen, og han var i aktsom god tro med hensyn til det som gjorde uttalelsene berettiget.».

- Berettiget til å utpeke

Lagmannsretten var videre enig med tingretten i at Skoghøy var berettiget til også å utpeke de han mente sto bak forgiftningsforsøket:

«Lagmannsretten er ikke i tvil om at anklagen var en betydelig belastning for Nataliia A. Skoghøy og Ruslan Bobukh. Dette underbygges ved journalnotater som er framlagt av ankende parter for lagmannsretten. Lagmannsretten mener likevel – som tingretten – at hensynet til ytringsfriheten må veie tyngre.».

Lagmannsrettens konkluderte dermed med at anken med klar sannsynlighetsovervekt ikke ville føre fram.

Beslutningen er enstemmig.