Har advokater sluttet å bry seg?

Det sa Berit Reiss-Andersen, til jublende applaus fra salen, da Oslo krets på sitt årsmøte diskuterte temaet «Har advokater sluttet å bry seg i samfunnsdebatten?» i et arrangement på Oslo konserthus.

Ordene falt som en kommentar til en uttalelse fra Dagbladets politiske kommentator John Olav Egeland, som etterlyste en bredere deltakelse fra advokater i samfunnsdebatten.

– Et påfallende eksempel på hvor få jurister og særlig advokater som engasjerer seg, er at hele debatten om overvåkingssamfunnet bæres av en advokat, nemlig Jon Wessel-Aas. Jeg har lagt merke til at dette helt sentrale rettssikkerhetsspørsmålet ikke vekker interesse blant landets advokater, sa Egeland.

Og hvor er debatten om den humanistiske rettspleien, spurte han.

– Vi har tolv år med nedgang i kriminaliteten, men alle roper likevel på høyere straffer. Frode Sulland er en som alltid rir rundt i terrengene. Og Advokatforeningen er tilstede i debatten, men jeg savner bred deltakelse, sa Egeland.

Han kritiserte så advokaters fokus på inntjeningen.

– Store deler av advokatstanden er mer opptatt av bunnlinjen enn av samfunnsansvaret. Det er forståelig, men en trist utvikling, sa Egeland.

Nå må jeg motsi deg, repliserte Berit Reiss-Andersen, som sammen med Egeland, forretningsadvokat og menneskerettsekspert Frode Elgesem og sivilombudsmann Aage Thor Falkanger satt i panelet som diskuterte advokatenes engasjement, eller mangel på sådanne.

– Alt var ikke mye bedre før. Det andre du sier, er at er at med en gang man begynner å tjene penger, så synker moralen og engasjementet i samfunnet. Det tror jeg er feil.

For tretti år siden var det enklere for mannlige advokater å være aktiv i samfunnsdebatten, fordi man ikke hadde noen hjemlige forpliktelser, påpekte hun. Og la til at engasjementet ikke er borte.

– Jeg skulle ønske vi hadde flere sterke og klare stemmer. Men livet er ikke som før. Vi lever under et press med timeskrivning og revisjon og kontroll av tidsbruken vår. Handlingsrommet for å gjøre det du ikke kan fakturere for, er blitt mye mindre.

Men det er ikke tilfeldig at for eksempel den tunisiske advokatforeningen er en del av kvartetten i Tunisia som i fjor fikk Nobels fredspris, sa hun.

– Det er en del av vårt etos å være bærer av rettstatens prinsipper, sa Reiss-Andersen.

Advokat Frode Elgesem sa at han tror «det er masse etos hos alle advokater, også hos forretningsadvokatene».

– Den entusiasmen vi ser når forretningsadvokater jobber med en sak som betyr noe, er veldig motiverende. Advokater skriver også en god del kronikker i avisene om forskjellige temaer, sa Elgesem.

Problemet, særlig for forretningsadvokater, er alle hensynene som spiller inn, påpekte han.

– De er forsiktige, og vil møte sine klienter med åpent sinn. Forretningsadvokaten er gjerne en rådgiver som opererer litt i det stille, sa Elgesem.

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger sa at han er ganske imponert over mange advokater.

– Noen advokater er veldig sterkt tilstede i debatten, men en stor gruppe, særlig de større advokatkontorene, deltar ikke systematisk i diskusjoner. Men det er ikke til å undres over, de har inntjeningskrav, har ikke tid til å delta i den offentlige debatt, og de kan også risikere interessekonflikter, sa Falkanger.

Han mente at advokater har spesielle forutsetninger for å delta i samfunnsdebatten.

– Men sammenlignet med for eksempel leger, lærere og ingeniører, har advokater ingen ting å skamme seg over. Og hvor ofte ser en egentlig en fysiker delta i samfunnsdebatten, spurte han.

Advokaters rolle kan deles i to, sa Reiss-Andersen.

– Hvis jeg ser at en klient er fengslet under forferdelige forhold, så skal jeg ikke bare løse den saken, men også være en stemme som sier at her skjer det noe feil. Det er et yrkesetos. Men å ha en politisk karriere, eller å delta i den systematiske politiske debatten, det er rollen som borger. Der har ikke advokaten noen større eller mindre forpliktelse enn andre, mente hun.

Uten rettsstaten er folkestyret overhodet ikke mulig, understreket Dagbladets John Olav Egeland.

– Og når rettssikkerheten og rettsstaten er så sentral for grunnlaget i vårt samfunn, så trengs den juridiske stemmen. Vi trenger advokatenes stemme i rettspolitiske spørsmål. Der er Advokatforeningen tydelig, det skal foreningen ha, sa Egeland.

Tidligere Transocean-advokat Sverre Koch ble tildelt Oslo krets' ærespris.

-Hadde jeg vært tyve år yngre, hadde jeg ikke stått her i dag. Da hadde jeg måttet konsentrere meg om mitt og at livet måtte gå videre. Men som jeg har sagt tidliger; når du erter opp en gammel mann som har tid - og rett - så ber du om det, sa Koch da han takket for prisen.