Vidar Strømme, Jette Christensen og Harald Stanghelle deltok i debatten, som ble ledet av Mathilde Fasting i Civita.
- Vi må ta temperaturen på rettsstaten på vår eget, slitne kontinent
- Den norske rettsstaten er ikke er så kjernesunn som vi gjerne skulle ha sett at den var: Ankesilingsordningen undergraver reell toinstansbehandling, og økonomiske rammer kan i gitte situasjoner presse dommere.
Det sa Aftenposten-kommentator og tidligere redaktør Harald Stanghelle da han innledet til debatt om presset på rettsstaten på årsmøtet til Oslo krets av Advokatforeningen nylig.
- Vi gjør klokt i å se på oss selv, og de små, viktige tegnene på at rettsstaten vår ikke er så kjernesunn som vi gjerne skulle sett at den var, sa Stanghelle, og listet opp en rekke eksempler:
Annonse
- For eksempel har vi en ankesilingsordning som undergraver en reell toinstansbehandling. Vi har en høy terskel for fri rettshjelp. Og vi har økonomiske rammer som i gitte situasjoner presser dommere til å tenke mer på rasjonell gjennomføring av saken enn prinsippene bak.
- Og vi har en økonomi som ikke tillater dokumentasjon i form av lyd- og bildeopptak. Og vi har den påholdne måten staten verdsetter arbeidet til forsvarerne på, noe som kan ha direkte betydning for kvaliteten på forsvarernes arbeid, sa Stanghelle.
Oslo krets' nye styre:
Leder: Trygve Staff (ny)
Medlemmer: Aurora Lindeland Geelmuyden (ny som nestleder, tidligere styremedlem), Gitte Marie Lundh Bjurling (gjenvalg), Rune Opdahl (gjenvalg), Tom Sørum (tidligere vara) og Trond Jacobsen (tidligere vara).
Han la til at sammenlignet med mange andre land, så lever vi i et slags «rettsstatlig paradis».
- Men dette er ikke noe argument for å lukke øynene for en utvikling det er liten grunn til å rope hurra for, sa Stanghelle.
- Hver for seg er det som skjer ikke så dramatisk, men samlet sett så drar det i feil retning. Derfor må vi passe oss for at ikke den daglige rett alt for ofte kan bli den hverdagslige urett.
Trygve Staff ny leder
Årsmøtet til Oslo krets ble avholdt på Gamle Logen i Oslo sentrum, og startet med at leder Else-Marie Merckoll gjennomgikk fjorårets aktiviteter og regnskap.
Deretter ble Oslo krets' æresbevisning delt ut til Frode Sulland.
Så var det valg: Nestleder Trygve Staff ble valgt til ny leder av kretsen, som er Advokatforeningens desidert største, med om lag seks tusen medlemmer.
Staff er partner og daglig leder i advokatfirmaet Staff, og var styremedlem i Forsvarergruppen fra 1996 til 2015. Han har møterett for Høyesterett, og er fast forsvarer i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Staff har en fortid som torpedooffiser og navigasjonsoffiser på ubåt, men har arbeidet som advokat siden 1993.
Også til styret i Yngre Advokater Oslo var det valg. Vjosa Maxhuni ble valgt til ny leder etter Christine Taaje. Maxhuni er advokat i Arntzen de Besche, og jobber med tvisteløsning, spesielt innen bygg- og anleggsbransjen, samt med klima- og miljørett.
Oslo Krets Yngre Advokater
Leder: Vjosa Maxhuni (ny, tidligere nestleder)
Medlemmer: Lars Andre StrømArnesen (gjenvalg), Anton Forssten (gjenvalg), Liv Minde (gjenvalg), Magnus Hagem (gjenvalg), Nicholas Foss Barbantonis (gjenvalg), Hege Moljord (ny) og Omar Tashakori (ny).
Etter valg og konsert med Ingrid Olava, var det duket for debatt, der temaet var «Er rettsstaten under press: Og hvordan er situasjonen i Norge».
I panelet satt tidligere stortingsrepresentant og visepresident i Helsingforskomiteen, Jette F. Christensen (Ap), tidligere advokat, nå fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Vidar Strømme og fagsjef i Helsingforskomiteen, Berit Lindeman og kommentator Harald Stanghelle.
- Viktig å ta temperaturen på rettsstaten nå
- Det er umulig å stå her i dag uten også å snakke om invasjonen og den forferdelige krigen som pågår i Ukraina, sa avtroppende leder Else-Marie Merckoll.
Debatten ble planlagt før krigen i Ukraina var et faktum, poengterte Harald Stanghelle.
- Med en ødeleggende krig i Europas midte kan spørsmålet om presset på rettsstaten virke nesten absurd og meningsløs. Men jeg vil heller snu på det; er det ikke nå svært meningsfylt å ta temperaturen på rettsstaten på vårt eget, slitne kontinent.
Den effektive forvitringen av rettsstaten vi nå er vitne til i alt for mange land, er et resultat av en legalitetsstrategi vi kjenner igjen fra tidligere og mørkere faser i europeisk historie, fremholdt han.
Legalitetsprinsippet
Legalitetsprinsippet (av latin: nulla poena sine lege, «ingen straff uten lov») innebærer at staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes rettsstilling uten hjemmel i lov og er ment å beskytte individene mot statsmakten.
- Vi har lenge sett det i Russland, der lovgivning og rettsvesen er systematiske redskap for en samfunnsutvikling som går i autoritær retning. Vi der det samme fenomenet i mange EU-land, med Ungarn og Polen som de tydeligste eksemplene.
Stikk til Stoltenberg
Flere av de samme utviklingstrekkene kan sees i Tyrkia, sa Stanghelle, og kom med et stikk til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg:
- I disse dager er det ingen grenser for hvor sterkt det er understreket at for NATO er det de demokratiske verdiene vi står opp for. Men NATO er villig til å overse brudd på disse verdiene når andre verdier trumfer demokratiet, eller rettsstaten.
- Ingen av oss har hørt NATOs generalsekretær si ett kritisk ord om kneblingen av demokratiet i den tyrkiske rettsstaten i hans tid som NATO-sjef. Han har jo visstnok hatt så mange viktigere ting å tenke på, enn friheten til noen millioner tyrkere.
I forrige uke ble Russland kastet ut av Europarådet og av menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Landet trakk seg ut av de to organene rett i forkant av utkastelsen.
- Jeg var ikke forberedt på hvor leit jeg synes det var å se det russiske flagget bli senket. Den som er mest glad for dette, er Putin. For nå er ikke lenger de 16.000 politiske fangene i Russland beskyttet av den europeiske menneskerettskonvensjonen, sa Jette F. Christensen.
- Den demokratiske tilbakegangen i Polen og Ungarn er ikke en naturkatastrofe. Det er villet politikk, ført av demokratisk valgte regjeringer som bruker makten sin på å ta fra folk rettigheter og bygge ned demokratiet, sa Christensen.
- Tynt ferniss
Også tidligere Schjødt-advokat Vidar Strømme synes det var forferdig at Russland har erklært at det ikke vil være underlagt den europeiske menneskerettskonvensjonen.
- Dette belyser at sivilisasjonen er et tynt ferniss, og noe vi ikke skal ta for gitt. Rettsikkerhet er et slags tak over oss som skal beskytte oss, og noe vi må vedlikeholde når det er godt vær, og ikke etterpå, sa Strømme.
Han har tidligere vært i Russland på vegne av ICJ Norge og sett nærmere på domstolenes funksjon der.
Usikkert bolverk
- En av de viktigste opplevelsene etter turen var egentlig våre undersøkelsers speilvirkning; hvordan stod det nå egentlig til i Norge, på punktene som vi undersøkte. En del ting som jeg hadde tatt for gitt, var i grunnen akkurat slik i Norge som i Russland, sa Strømme.
For eksempel er det staten som utnevner dommere i Norge.
- Og Innstillingsrådet for dommere har ikke et flertall av dommere, noe som gjør dem sårbare. Tilbake til det tynne fernisset; vi må ha et bolverk, og det er jeg ikke sikker på at vi har, sa Strømme.
Else-Marie Merckoll ble takket av etter fire år som leder for Oslo krets av påtroppende leder Trygve Staff.
Mens antall saker som bringes inn for domstolene i Norge er fallende, var tendensen for eksempel motsatt i Russland.
- En fjerdedel av de sivile sakene i Norge er forsvunnet mellom 2016 og 2021. Forvaltningssaker utgjør bare sju prosent av sakene. Snittet i Europa for denne type saker, som kontrollerer forvaltningen, er ti ganger høyere, sa Strømme.
- Systematisk svekkelse av rettsstaten
Vi er åpenbart i et tidsskille, sa Harald Stanghelle.
- Vi kan være i et paradigmeskifte, men akkurat nå er vannet så grumsete at det er helt umulig å se hvordan det er på den andre siden. Utviklingen er vanskelig å spå. Men det vi har sett, er jo at i store deler av Europa, spesielt i Sentral-Europa og Øst-Europa og i Russland, så har det festet seg et narrativ om at et mangfold av ideologier og levemåter vil lede til en kulturell ødeleggelse av Europa. Dette sitter veldig sterkt i mange land, og skaper stor oppslutning.
- Og så har vi sett en dramatisk devaluering av fakta som grunnstein i samfunnsdebatten. Der har fire Trump-år gått foran som ledestjerne. Det er ganske mørkt, det vi ser, men vi aner ikke hvordan krigen i Ukrainia vil slå ut på den andre siden, sa Stanghelle.
Han håpet at tankegangen om at det kulturelle Europa er på et dødsseilas er på retur.
- Men vi ser en systematisk svekkelse av rettsstaten i mange land, sa han.
Berit Lindeman er faglig ansvarlig for Helsingforskomiteens arbeid med menneskerettigheter i Europa. Hun takket deltagerne på årsmøtet for de 100.000 kronene som kretsen har donert til deres arbeid i Ukraina.
- To av våre ansatte reiste inn og er nå i Lviv. Pengene skal brukes til sikkerhetsutstyr til våre partnere, og vi har også en gruppe kvinnelige advokater som jobber i Lviv for å hjelpe internt fordrevne og de som er på vei ut av landet. De får også støtte gjennom oss fra dere, tusen takk for det, sa Lindeman.
Det er sivilsamfunnene i Polen og Ungarn som nå hjelper flyktningene, ikke myndighetene, fortalte hun.
