- Frykten for problemer skaper ofte mer problemer enn problemene selv

Om lag 230 advokater var samlet i Gamle Logen i Oslo i går kveld da Oslo krets avholdt årsmøte.

Etter en innledning av høyesterettsdommer og tidligere EMD-dommer Erik Møse – som påpekte at ytringfriheten formelt og rettslig står sterkere i Norge i dag enn noen gang – var fire fremtredende debattanter invitert for å diskutere ytringsfrihetens kår i krenkelsenes tid.

Disse var norske Pen-styreleder William Nygaard, statsviter og medlem av Nobel-komiteen og spaltist Asle Toje, konstituert direktør ved Institusjon for menneskerettigheter Adele Matheson Mestad og NRK-programleder Leo Ajkic.

Ajkic, som kom til Norge som flyktning fra Bosnia som 11-åring, fortalte at debattklimaet er mye skarpere på Balkan enn her hjemme.

– Norge er fortsatt et ganske homogent samfunn, men samfunnet vokser, og globaliseres. Da må vi tåle mer hat, og at noen går kledd i hijab. Vi frykter det ukjente, og frykten for problemer skaper ofte mer problemer enn problemene selv. Løsningen er å bli et mer liberalt samfunn. Det som plager meg, er at den letteste måten å manipulere folk på i dag, er ved å bruke ytringsfriheten og demokratiet, sa Ajkic.

Trangt i akademia

Vi er inne i en brytningstid, der det som var 1900-tallets store politiske prosjekt – hvor overklasse og underklasse ble presset sammen i en stor middelklasse – nå er blitt brutt, fremholdt Asle Toje.

– Vi har fått en haug nye grupper, og økonomisk distanse mellom dem. Vi ser en tendens til at ulike grupper mener at det de holder kjært ikke skal kunne krenkes. Vi har fått en lov mot hatefulle ytringer, uten at lovgiver har definert hva dette er. Dermed må domstolen definere hva som kan sies i samfunnet, sa Toje.

Som svar på spørsmål fra debattleder Anne Siri Koksrud Bekkelund om hva som er den største trusselen mot ytringsfriheten i dag, svarte Toje akademia.

– Akademia er den største trusselen mot ytringsfriheten, slik jeg ser det. Ved universitetene har det vokst frem en rik flora av krenkelsestudier. Ulike grupper ønsker å heve seg over krenkelser, og forsøker å bruke rettssystemet for å finne gehør for dette. Det er en graverende feil å gjøre det som er et spørsmål om dialog til et juridisk spørsmål. Domstolen bør kjenne sin besøkelsestid og holde seg så langt unna som mulig. Måten samfunnet utvikler seg på, er nettopp gjennom skarp debatt, sa Toje.

Feiltolkede ytringer

Adele Matheson Mestad, som nettopp er innstilt som ny leder av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, var helt uenig.

– Det Toje predikerer, er ytringsfrihet slik den defineres i USA, der bare direkte oppfordring til vold er straffbart. I Norge er det lagt opp til et mer kollektivt gruppevern. Jeg er ikke enig i at akademia bidrar til svekket ytringsvern, i hvert fall hvis vi ser på rettspraksis.

– Akademia tvinger høyresiden vekk fra universitetene, dette er et kjempestort problem og ikke til samfunnets beste, parerte Toje.

Setter folk i bås

Leo Ajkic fortalte at han selv hadde opplevd at hans utsagn var blitt feiltolket.

– Jeg har personlig opplevd å si ting som er blitt vridd på, la oss si av feminister. Folk går inn i offerrollen, sa Ajkic, og svarte ja på spørsmålet om han av og til legger ytringsbegrensninger på seg selv.

– Jeg jobber i en statlig bedrift, der de som stemmer litt mer til venstre kanskje er mer åpne enn de som stemmer litt mer til høyre. På BI er det kanskje omvendt. Jeg har merket meg at i Norge er det visse ting som er politisk ukorrekt å mene. Norge er kanskje verdensmestere på å sette folk i bås, sa Ajkic.

William Nygaard mente at kulturen i akademia har endret seg.

– Jeg må si at akademia så til de grader har endret grunnkultur; fra å være et forum for bred debatt, til å bli en prestisjearena der tellekantene er helt avgjørende. Det er farlig, sa Nygaard.

Ny teknologi har endret perspektivene dramatisk, påpekte Mestad.

– I kommentarfeltene har haterne plutselig fått et offentlig rom som de ikke hadde før. Dette innebærer at mange ikke tør eller orker å ytre seg. En undersøkelse viser at 53 prosent av oss ikke går inn i debatter i sosiale medier, sa Mestad.

Må ikle seg hard hud

Folk som engasjerer seg i samfunnsdebatten må tåle at det kan gå litt hardt for seg, mente Asle Toje.

– Vi må erkjenne at det kommer til å bli sagt ting vi finner støtende og kjipe, og forholde oss til dette i en åpen diskusjon. Det er mye bedre enn å bruke domstolene. Dårlige argumenter har en tendens til å havarere. Vi må ta på oss litt hard hud når vi debatterer i sosiale medier. Hvis man ikke tåler det, så får man heller bruke Facebook til å gratulere mamma med dagen, sa Toje.

Panelet var også innom teaterstykket Ways of seeing, der siktelsene mot regissør og skuespillere har vekket sterke reaksjoner.

– Det jeg synes er skummelt, er å oppleve at en statsminister gir kritiske uttalelser om kunstneriske prestasjoner. Det er kritikkverdig, og en fortolkning av tiden vi lever i. Dette kan legitimere en helt ny retorikk her til lands. Derfor blir det ekstra farlig at statsministeren gikk så langt som hun gjorde i denne affæren, sa William Nygaard.

Nygaard kalte det politiske miljøet i Norge «alt for veikt».

Asle Toje var uenig, og kunne ikke se at Erna Solberg har noe å beklage.

Adele Matheson Mestad poengterte at vi har et «utrolig godt sivilsamfunn som ivaretar ytringsfriheten i Norge».

– Domstolen har en ekstremt god magerefleks i spørsmål om ytringsfrihet i mange viktige saker. I Ways of seeing-saken ser vi at påtalemyndighetenes magerefleks var litt for dårlig, sa Mestad.

Styret i Oslo krets

Leder: Else-Marie Merckoll

Medlemmer: Lars Berge Andersen (nestleder), Nora Hallén, Trygve Staff, Hanne Skaarberg Holen, Anette Mellbye og Gitte Marie Lundh Bjurling (ny).

Varamedlemmer: Elsa Gil, Petter Mandt og Aurora Geelmuyden.