Wikborg Rein-partner Finn Bjørnstad i søksmål mot Skatteetaten

Saken som Wikborg Rein-partner Finn Bjørnstad nå har reist for domstolene, har sin bakgrunn fra skattefastsettingsåret 2021, og fra et vedtak som Skatteetaten fattet i desember 2022.

Vedtaket gjaldt skattefastsettingen for Bjørnstad knyttet til hans deltakelse i Wikborg Rein Advokatfirma IS - et indre selskap bestående av partnerne med eierandel i Wikborg Rein.

Skattekontoret slo her fast at Bjørnstad, og de øvrige partnerne i selskapet, skulle skattlegges for overskuddsandeler som var tilordnet partnere som hadde trådt ut av selskapet. 

Dette innebar altså at Bjørnstad måtte skatte av en andel av overskuddet som han selv ikke hadde krav på, og som han heller ikke hadde mottatt.

For dette har Bjørnstad gått til sak med påstand om at Skatteetatens vedtak er ugyldig, og denne uka skal retten ta stilling til hvordan overskuddsandelene skal fordeles, og hvem det er som skal skattlegges for dem.

Sakens bakgrunn

Wikborg Rein Advokatfirma IS er som nevnt et indre selskap, noe som innebærer at det ikke opptrer som selskap utad, men at det utgjør en form for samarbeid  mellom deltakerne som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko.

I dette tilfellet vil deltakerne være partnerne med eierandel i Wikborg Rein.

Ettersom et indre selskap ikke er et eget skattesubjekt etter skatteloven, innebærer dette at skattleggingen ikke skjer på selskapets hånd, men at deltakerne i selskapet skattlegges hver for seg for sin andel i selskapets netto inntekt. 

Ifølge sluttinnlegget fra Bjørnstads prosessfullmektig, Thommessen-partner Ståle R. Kristiansen, skjer denne prosessen i to trinn: 

Første trinn knytter seg til den løpende skattleggingen av deltakernes andel av overskudd eller underskudd, mens andre trinn knytter seg til skattleggingen av den andelen hver enkelt deltaker faktisk mottar av overskuddet.

I sluttinnlegget forklares det videre at det indre selskapet har en egen selskapsavtale med bestemmelser om fordeling av overskuddet mellom deltakerne.

Av avtalen til Wikborg Rein fremgår det at deltakere som trer ut av selskapet kan ha krav på en økt andel av overskuddet i det året de trer ut. Dersom deltakere trer ut på grunn av alder, kan de velge å få beregnet og utbetalt den økte overskuddsandelen over en toårsperiode etter formell uttreden. 

En andel av overskuddet for 2021, ble derfor tilordnet deltakerne som formelt hadde trådt ut av selskapet, men som likevel hadde krav på en overskuddsandel i henhold til selskapsavtalen, beskrives det i sluttinnlegget.

Hvem skal skattlegges for overskuddsandelene?

I desember 2022 fattet Skatteetaten derimot endringsvedtaket som innebar at overskuddsandelene som var tilordnet uttrådte deltakere, i stedet måtte tilordnes de gjenværende deltakerne i selskapet - blant disse Finn Bjørnstad.

Det er dette vedtaket han mener er ugyldig, og som han påstår må oppheves.

Det overordnede spørsmålet som tingretten nå må ta stilling til, er om Bjørnstad skal skattlegges for en andel av overskuddet som han selv ikke har krav på etter selskapsavtalen.

Om ikke Bjørnstad - hvem er det i så fall riktig å skattlegge for overskuddsandeler i selskapet etter skatteloven § 10-41 første ledd?

- I strid med selskapsavtalens privatrettslige realitet

Ifølge Bjørnstad forutsetter skatteloven § 10-41 første ledd at skattleggingen skal følge den overskuddsfordelingen deltakerne etter selskapsavtalen har krav på.

«De gjenværende deltakerne har ikke krav på den andelen av overskuddet som tilordnes uttredende deltakere og kan da heller ikke skattlegges for denne», heter det i sluttinnlegget.

Kristiansen forklarer videre at selskapsavtalen til Wikborg Rein Advokatfirma IS bygger på et såkalt «naken inn – naken ut»-prinsipp. 

Det vil si at andelene i selskapet som sådan ikke har noen verdi, utover at de gir en mulig rett til en andel av overskuddet.

«Det eneste deltakerne mottar ved uttreden er tilbakebetaling av bundet kapital og sin respektive kapitalkonto. Å allokere noen verdi utover dette til deltakerandelene vil være i strid med den privatrettslige realiteten i selskapsavtalen», skriver han.

«Videre vil det være i strid med både systembetraktninger og rimelighetsbetraktninger dersom saksøkeren skattlegges for en andel av overskuddet han hverken ha krav på eller fått utbetalt, jf. også skatteevneprinsippet.»

Dette er også grunnlaget for at vedtaket må oppheves, mener de.

Skatteetaten: - Overskudd kan ikke fordeles til uttrådte

Skatteetaten, representert ved prosessfullmektig Nils Sture Nilsson fra Regjeringsadvokaten, er ikke enig. 

Den mener at skatteloven § 10-41 ikke åpner for å fordele en andel av overskudd eller underskudd til andre enn de som var deltakere det aktuelle inntektsåret.

Disse andelene må dermed fordeles på de som faktisk var deltakere i selskapet i 2021, vurdert etter selskapslovens regler, heter det i sluttinnlegget fra Skatteetaten.

«Etter saksøkers syn skal en andel av overskuddet fordeles på tidligere deltakere som har trådt ut av selskapet. De uttrådte deltakerne er ikke lenger deltakere etter selskapsavtalen, og de har heller ingen annen tilknytning til selskapet som gjør at de kan anses som deltakere i selskapslovens forstand. 

Det er da ikke anledning til å fordele en andel av selskapets overskudd til dem», konkluderer Skatteetaten.