- Ingen grunn til å snakke med pressen

I februar behandlet Oslo tingrett en sak der tre aktivister sto tiltalt for å forfølge og rope slagord mot Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug, mens hun spaserte fra Utenriksdepartementet til Stortinget.

Saken, som fikk stor oppmerksomhet, satte aktivisters rett til ytrings- og organisasjonsfrihet opp mot politikeres rett til å kunne ferdes trygt i det offentlige rom.

– Trykk fra pressen

Elden, som forsvarer en av aktivistene, mener saken var interessant, både rettslig og faktisk.

Spørsmålet for tingretten var om aktivistene hadde utvist «hensynsløs atferd» som kunne påvirke Listhaug i hennes arbeid som stortingspolitiker. Hensynsløs atferd som påvirkning er ikke prøvd av Høyesterett opp mot straffeloven § 115 tidligere.

Elden ble kontaktet av demonstrantene rett etter aksjonen. Han forteller at han innledningsvis ikke trodde at hendelsen ville få noen konsekvenser.

– Vi vurderte handlingene til å være innenfor det som er lovlig i kraft av ytringsfriheten, forteller han.

Påtalemyndigheten så derimot annerledes på saken, og PST tok ut tiltale mot aktivistene.

I tillegg til å reise et rettslig grensespørsmål var saken ytterligere komplisert ved at Sylvi Listhaug var vitne i saken.

– Det at en kjent person er vitne, gjør at det blir stor interesse for saken. Dette må man ta hensyn til under forberedelsene. Trykket fra pressen er merkbart. Samtidig er det viktig å ha i mente at saken rettslig sett ikke er annerledes enn andre saker bare fordi det er et kjent vitne, sier Elden.

Sjelden i klientens interesse

Eldens erfaring er at tiltalte i en straffesak sjelden er tjent med medieoppmerksomhet før det er avsagt dom i saken.

 – Utgangspunktet er at tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Dette bør mediene formidle klart. Derfor er det egentlig ikke nødvendig for forsvareren å bruke mediene. Det er dessuten grenser for hvor langt man som forsvarer kan gå i å uttale seg om konkrete forhold i en sak i forkant av rettsbehandlingen. Derfor mener jeg at man bør begrense omtalen av en sak frem til dommen er avsagt.

– Bistandsadvokater har gått for langt

I noen tilfeller vil uskyldspresumsjonen og advokatens plikt til å handle i klientens beste, likevel kunne tilsi at det er nødvendig for advokaten å gi en uttalelse, påpeker Elden.

– Dersom påtalemyndigheten eller bistandsadvokater går til media, kan ikke svaret fra forsvareren være at man ikke har en kommentar. Da vil motparten, eller mediene, få fritt spillerom.

Elden forteller at han har opplevd at bistandsadvokater går langt i å gi en ensidig fremstilling av saken i forkant.

 – Dersom bistandsadvokaten gir uttrykk for at tiltalte er skyldig før saken er prøvd for domstolen, kan dette være grunn til at forsvareren bør uttale seg for å korrigere bildet.

I vurderingen av hvorvidt det er nødvendig å uttale seg i saken, lar derfor Elden hensynet til objektivitet og uskyldspresumsjonen være førende.

 – Målet mitt er at når rettssaken begynner, så er dommeren nullstilt. Dersom den ene siden har gått hardt ut i forkant, vil det kanskje være nødvendig selv å gi en uttalelse for å oppnå dette.

 – Pressen vil ha «one-linere»

Elden forteller at hans beste tips er å fange essensen i saken og presentere det kortfattet.

– De fleste journalister er interessert i «one-linere». De er ikke interessert i å høre en lang rettslig utlegning om saken. Det viktige er derfor at man finner budskapet, kanskje på en til to linjer, og presenterer dette.

Eldens beste tips for å lage gode one-linere er å gjøre det enkelt:

– For det første er det viktig å finne ut hvilket budskap som er det viktigste å få frem. For det andre må budskapet formuleres enkelt. Og for det tredje: Gjenta det.

Samtidig må man sørge for å ikke gå for langt i hva man sier om saken, påpeker han.

– Man bør unngå å si noe om saken som man ikke har kontroll på, for eksempel hva klienten eller vitner vil si i saken. Man bør heller ikke gjengi faktum som man ikke er sikker på at er korrekt, uten å presisere at dette er klientens oppfatning.

Demonstrasjon for de tiltalte

Et uvanlig trekk ved Listhaug-saken var støtten aktivistene fikk i forkant av saken, mener Elden.

 Flere møtte også opp til støttemarkering på tingrettstrappen under behandling av saken.

– Jeg har flere ganger opplevd demonstrasjoner mot klientene mine. Men dette er første gang jeg opplever demonstrasjon for.