Lime-saken: Advokat fikk fire års fengsel

Dommen i saken blir opplest i Oslo tingrett fredag. Hovedforhandlingene i saken, som er en av de største i Oslo tingrett noensinne, ble avsluttet i desember 2016.

Den tiltalte advokaten i saken Shahzad Nazir ble dømt for å ha lagt forholdene til rette for tvangsarbeid i Lime-butikkene, og for å ha avgitt falsk forklaring. Advokaten fikk en straff på fire års fengsel, minus 310 dager i utholdt varetekt. Han får også inndratt 125.000 kroner. Ifølge tiltalten skal Nazir også ha instruert seks av de pakistanske arbeiderne i hvordan de skulle opptre i samtaler med politiet, eller om myndighetene kom på kontroll.

Kortere straff enn aktors påstand

John Christian Elden forsvarer den hovedtiltalte Sajid Hussain, som ble dømt til ni års fengsel;

- Han har fått fire år mindre fengsel enn det tiltalen går på. Samtidig har de utvidet menneskehandelbegrepet slik at dette også går på arbeidsmiljøkriminalitet, og det er vi skeptiske til. Dommen blir nok anket, men vi får høre opplesningen av den først, sier Elden til Advokatbladet.

– Gjenstår å se om dommen står seg

Advokat Elden synes ikke det er greit at det har tatt halvannet år å skrive dommen.

­- Loven sier tre dager, men det er åpenbart her at det ikke holder. Men Høyesterett har tidligere sagt at det skal ta under tolv uker, før de opphever en dom fordi det har gått for lang tid mellom hovedforhandling og domsavsigelse, så det gjenstår å se om denne dommen vil stå seg, sier Elden.

Se advokat John Christian Eldens reaksjon på straffelengden i vinduet under:

Ifølge VG har advokatene i saken, ifølge salæroppgaven, til sammen fått utbetalt 63,6 millioner kroner for gjennomføringen av hovedforhandlingen. Til sammen har advokatene i saken lagt ned 51.819 timer arbeid i saken.

Måtte slette opptak

Ifølge Dagbladet ble mistanken mot den tidligere advokat Nazir etablert etter at samtaler mellom ham og hovedtiltalt i saken ble avlyttet.

Høyesterett avgjorde i desember 2015 at politiet måtte slette om lag åtti samtaler mellom advokaten og hans klienter. Politiet ble også pålagt å slette nedtegnelser fra klientsamtaler mellom advokaten og de siktede i saken.

«Det er på det rene at advokaten ikke var mistenkt da gjennomhøringen av hans samtaler med klienter ble foretatt. Påtalemyndigheten var klar over at det var tale om samtaler som etter sin art var vernet etter § 119. Plikten til å slette materialet snarest mulig er brutt, og jeg er enig med førstvoterende i at sletting nå må skje for å unngå fortsatt rettskrenkelse», heter det i dommen, ført i pennen av førstvoterende, høyesterettsdommer Bergljot Webster.

«En pågående MR-krenkelse»

Nazirs daværende forsvarer, advokat Mette Yvonne Larsen, kalte tiltalen mot Nazir «en pågående menneskerettighetskrenkelse».

Politiet gjorde omfattende beslag både hjemme hos Nazir i Bærum og i advokatfirmaets lokaler i Oslo.

Fradømt på livstid

Hovedtiltalte i Lime-saken Sajjad Hussain fradømmes for alltid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, retten til å være daglig leder eller inneha annen ledende stilling i noe selskap, og retten til å sitte i noe selskaps styre.

Les også: Kan ikke avlytte advokatsamtaler

"Knyttneve i minoritetsadvokaters mage"

Saken til de to tidligere advokatene med minoritetsbakgrunn; Shazad Nazir i Lime-saken og Amir Mirmotahari, i saken om advokaten og torpedoen, skapte mye negativ omtale av advokater da de ble kjent. Stortingsrepresentant Abid Raja, tidligere advokat, skrev et innlegg i VG og Advokatbladet hvor han fortalte at de to sakene føltes som "en hard knyttneve i alle minoritetsadvokaters mage".

"Som tidligere forsvarsadvokat, blant de aller første med minoritetsbakgrunn, ble jeg mange ganger møtt med fordommer i utøvelsen av mitt virke.(...) Det finnes hvite advokater som begår kriminalitet, og det vil finnes også brunfargede advokater som vil gjøre det. Slik de hvite ikke står kollektivt ansvarlige for sine hvite kollegaer, må heller ikke ryddige mørkhudede advokater som norskpakistanske Zulifiqar Munir, bli møtt med fordommer i sitt virke, ei heller fremtidige Fatima'er eller Ali'er som søker jobb etter endt utdanning", skrev Raja, som fryktet for at sakene kunne bidra til lavere rekruttering til jussen blant studenter med minoritetsbakgrunn.