Myndighetene avdekket at to babyer var blitt forbyttet ved fødsel – ingen involverte fikk beskjed

Det var tilbake i 1965 at to babyer ble byttet om på fødestua i Herøy kommune. To nybakte mødre reiste hjem med hver sin datter, og det skulle gå mer enn femten år før en tilfeldig blodprøve på starten av 1980-tallet skulle avdekke at noe var galt.

Den ene datterens underlige blodprøveresultat fikk moren til å kontakte helsemyndighetene for svar. Staten og kommunens interne undersøkelser de påfølgende årene konkluderte med at hun ikke kunne være datterens biologiske mor, og det ble utarbeidet en oversikt over fem tenåringsjenter som kunne være hennes biologiske datter. Ingen av deres familier ble informert om funnene.

Denne moren, som for øvrig ikke er blant saksøkerne, ble anbefalt av Helsedirektoratet å la saken ligge – og ikke fortelle noe hverken til sin ikke-biologiske datter, eller til de andre involverte.

For den andre forbyttede datteren ble mangelen på biologisk tilknytning til familien hun hadde vokst opp hos, oppdaget i 2021 ved bruk av slektdatabasen «My Heritage».

Nå, nesten seksti år etter at mødrene forlot fødestua med feil datter, har de to forbyttede døtrene og én av mødrene saksøkt staten og Herøy kommune med krav om over tjue millioner kroner i erstatning og oppreisning.

De mener seg utsatt for krenkelser av retten til familieliv etter EMK artikkel 8. I tillegg kreves erstatning for tapt barndom, og for at de har blitt hindret i å bli kjent med sine biologiske familier.

– Tausheten om avløsningen aller verst

Særlig for den saksøkende moren, handler kjernen av hennes kritikk mot myndighetene om at hun og de øvrige involverte aldri ble informert om de interne undersøkelsene som ble gjort på 80-tallet. Hun fikk aldri beskjed om at hennes datter potensielt kunne være en annen kvinnes biologiske barn.

Ergo er det myndighetenes taushet som har provosert aller mest, opplever hun.

– Det som skjedde på fødestua var en grov feil som ikke skal skje. Men det er likevel det som har skjedd etter at det ble oppdaga, jeg ikke kan godta, har hun uttalt i et intervju med NRK.

Datteren som vokste opp hjemme hos henne, og som til slutt valgte å ta en gentest via My Heritage, har til pressen fortalt at hun gjennom hele sin oppvekst følte seg som en «fremmed fugl» som ikke lignet noe på de andre i familien.

Selv om staten og Herøy kommune avdekket feilen mens hun ennå var tenåring, skulle hun komme i slutten av femtiårene har hun fikk treffe sin biologiske mor.

Familienes advokater har til NRK uttalt at de helst skulle sett at saken ble forlikt, og at de hadde blitt møtt på en slik måte at det ikke var nødvendig å bringe kravet inn for domstolene.

Stat og kommune nekter ansvar

Både staten og Herøy kommune avviser nemlig erstatningsansvar overfor alle de tre saksøkerne.

I sitt sluttinnlegg til tingretten skriver Regjeringsadvokaten blant annet at det ikke er sannsynliggjort at staten er ansvarlig for forbyttingen.

Herøy sykehjem, som den aktuelle fødestua var tilknyttet, var i 1965 driftet av en privat organisasjon. Etter statens syn er det mest sannsynlig at forbyttingen skjedde etter fødselen – da de private ansatte på sykehjemmet, og ikke distriktsjordmoren, tok seg av barna. 

«Feilen som da skjedde, kan derfor neppe tilskrives staten», heter det i sluttinnlegget.

Unnlot å informere om avsløringen

Når det gjelder oppfølgingen i etterkant av avsløringen på 80-tallet, anfører staten at heller ikke dette utgjør EMK-krenkelser eller kan anses erstatningsbetingende på noe vis.

«Avveiningen var kompleks og av både rettslig og verdimessig karakter. Hensynet til ønsket om å få avklart det rette slektskapet måtte avveies mot belastningen og konsekvensene det ville medføre for alle involverte dersom man skulle komme til bunns i saken», fremgår det av sluttinnlegget, hvor det i tillegg pekes på taushetsplikten som en begrensning for å informere de involverte.

Ifølge staten er vilkårene for erstatning altså ikke oppfylt, i tillegg til at alle eventuelle erstatningskrav uansett må avvises som følge av foreldelse.

Det er satt av fire dager i Oslo tingrett til hovedforhandling i saken, med første rettsdag mandag denne uka.