– Kvinner må ofre noe for å nå til topps

Hvordan blir man så flink – og får så stor suksess – så tidlig i karrieren?

Live Wilhelmsen Lindholm fra Hamar tror at hennes personlige egenskaper, kombinert med et godt juridisk skjønn, har gjort at hun har nådd langt.

– Jeg er ganske analytisk av meg, er arbeidsom og har evnen til å ta mye innover meg på kort tid. Det er egenskaper som er gode å ha som advokat, men ingenting kommer av seg selv.

Hun råder andre kvinner som vil lykkes til å jobbe hardt, være ydmyk og lære av kollegaene sine.

– Det er mange dyktige advokater der ute, og man lærer mye av samarbeid og daglige diskusjoner med kollegaer. Også må man være villig til å bruke noen ekstra timer på å lese seg opp på fag og bransje, særlig de første årene.

Lindholm er forretningsadvokat og partner i Pacta Advokatfirma, et Oslofirma bestående av seks advokater som har spesialisert seg på kontrakter i byggebransjen, og på planlegging og gjennomføring av offentlige anskaffelser.

– Hvordan trives du som en ung kvinne i en så mannsdominert del av bransjen?

– I dag opplever jeg det uproblematisk. Men jeg tror de aller fleste jenter i denne bransjen har en eller flere opplevelser hvor man har blitt forsøkt herset med av eldre, mannlige kollegaer. Det tror jeg man bare må være litt forberedt på. Min strategi var å kunne faktum ut og inn, være godt forberedt på jussen og således kompensere for manglende erfaring med grundige forberedelser.

– Så skader det ikke for kvinner å ha litt mer troen på seg selv. Det er veldig mange flinke kvinner der ute som gjør en kjempegod jobb! Men det er stort sett mennene som slår seg på brystet.

Lindholm ønsker seg flere kvinnelige kolleger.

– Jeg tror det er større likevekt mellom kjønnene innenfor områder som barnevern og strafferett enn innenfor forretningsjussen. Jeg tror selvfølgelig bransjen hadde hatt godt av en bedre kjønnsbalanse også innen det forretningsjuridiske.

– Hvordan skal man få til det?

– Innen forretningsjusen er det åpenbart et høyt arbeidspress i mange av firmaene. Det ligger kanskje nærmere kvinnens natur i større grad å prioritere hjem og barn. Døgnet har ikke alltid nok timer til at det skal gå rundt. Selv om mange firmaer utad, og sikkert til en viss grad også innad, sier de har rom for at ansatte i visse livsfaser kan jobbe mindre, blir stigen mot toppen mye lengre for dem som velger å gjøre det, sier Lindholm.

– I en kommersiell verden handler det om hvor mye penger og verdier som dras inn til firmaet. For å kunne bidra godt må du ofre en god del av tiden din. Hvis man skal få til en større endring, tror jeg bransjen må nedjustere inntektskravet.

Hun mener like fullt at også kvinnene selv må ta grep.

– Jenter må også være villig til å gjøre tøffe prioriteringer hvis de skal nå til topps. Du må være villig til å kompromisse, og kanskje ikke være like mye til stede på alle arenaer. Også må man akseptere at det tar noen ekstra år å bli partner dersom man vil etablere familie på veien. Det er naivt å tro at man kan være hjemme i fødselspermisjon, hente i barnehage halv fire hver dag og samtidig kunne gjøre den innsatsen som kreves for å bli partner like fort som en kollega som tilbringer lange dager på kontoret.

Som singel uten egne barn er hun ennå ikke i noen tidsklemme.

– Men jeg ønsker meg en familie med barn etter hvert, og har tatt noen bevisste valg gjennom karrieren for å forsøke å havne et sted hvor det er mulig å få i både pose og sekk.

Saken fortsetter under bildet.

Det er blant annet med tanke på fremtiden at Lindholm har valgt å jobbe i et litt mindre selskap.

– Her har vi en totalpakke som gjør at jeg tror det vil være mulig å kunne gjøre en god jobb, og bidra med min del, og samtidig ha et familieliv. Vi har litt lavere budsjetter og inntjeningskrav enn de største selskapene, og dermed litt færre timer vi må jobbe ila året.

Likevel er hun ikke fremmed for å benytte seg av hjelp i hjemmet den dagen hun skulle se behov for det.

– Man skal jo klare å være både en god mor og partner, og ha en viss egentid. Hvis en au pair vil gjøre livet enklere, så hvorfor ikke? Jeg har full forståelse for dem som har behov for å sette bort klesvask og matvarehandling, og kjøpe seg litt mer tid i hverdagen. Mange tar det nok litt som et nederlag, fordi vi skal klare alt selv. Jeg tror man kan være bedre på alle arenaer hvis man er fleksibel og åpen for en løsning som passer seg og sin familie best.

Les også:

Hjort-topp Kristin Veierød mener gutta må ta mer ansvar hjemme

Å bli advokat har ikke vært hennes barndomsdrøm: Hun ville bli journalist. Som ung praksisjournalist i lokalavisa fikk hun tips om å ta en fagutdannelse før hun eventuelt begynte på journalistkarrieren. Statsvitenskap eller jus, sa de hun spurte, kan hjelpe deg på veien til å bli en god journalist.

– Jeg bestemte meg for å begynne på jussen, og tenkte å ta det litt som det kom. Etter det første året synes jeg det var mer interessant enn jeg hadde trodd på forhånd, fastslår Lindholm.

– Følte du på karakterpresset på jussen?

– Ikke så mye i starten. Presset kom etter hvert da jeg ble klar over hvor mye karakterene har å si for hva slags jobber man kan få.

Etter at Lindholm var ferdig utdannet begynte hun i 2008 som advokatfullmektig i Kluge, før hun i 2011 sluttet for å starte sin egen virksomhet.

– Hva var det som gjorde at du ville begynne for deg selv?

– Det var flere ting. Jeg tror ikke det er sunt å være på ett sted fra du starter til du går av med pensjon. Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv med noe nytt, men de tradisjonelle valgene fristet ikke. I tillegg var jeg nysgjerrig på andre ting med advokatrollen enn det å være en av mange i et stort firma. Jeg hadde lyst til å lære mer om advokatdriften fra A til Å, og kjenne hvordan det er å skulle markedsføre seg, skaffe klienter, og den tette klientkontakten man får i mindre selskap, sier hun.

Etter ett år for seg selv ble hun kontaktet av tidligere Kluge-kolleger som hadde startet Pacta og ønsket ha henne med som partner.

– Du ble partner der som 30-åring. Var det skummelt?

– Jeg var over den baugen før jeg kom dit. Det var mye skumlere å slutte i Kluge hvor jeg egentlig hadde det veldig bra.

Hun stortrives i en hverdag der hun prosederer jevnlig i retten.

– Det er morsomst når det er litt action. Men selv om det er gøy å gå i retten kan det være ganske utmattende. Innenfor offentlige anskaffelser dukker det ofte opp midlertidige forføyninger hvor det er korte frister og mye som skjer på kort tid. Da er det godt med noen roligere dager på kontoret etterpå. Jeg liker den kombinasjonen, fastslår Lindholm.

På fritiden elsker hun å koble av med ulike utendørsaktiviteter.

– Jeg tror det er helt nødvendig å lære seg å koble av for å ha det bra som advokat. For meg er fysisk aktivitet og det å være ute i naturen den beste avkoblingen.

Jeg synes jeg det er veldig gøy med idretter som gir et lite kick og som gjør at du kjenner at du lever. Da har hjernen nok med å fokusere på det kroppen skal gjøre, og det er ikke plass til å bekymre seg for saker som ligger på kontoret og venter.

Lindholm synes det er et viktig prinsipp at de svakeste i samfunnet har tilgang på et minimum av rettshjelp.

– Jeg synes det er bra Advokatforeningen jobber aktivt for å ivareta disse rettighetene. Fri rettshjelp er en kostbar ordning, og det er utfordrende å få avsatt de nødvendige midlene fra de offentlige budsjettene. Men man må også se på hva det koster hvis man ikke gir den rettshjelpen. At vi har en forening som har fokus på dette, er jeg veldig glad for, og er en av de viktigste grunnene til at jeg har valgt å engasjere meg i foreningsarbeid.

Hun erkjenner at Pacta-jobben stort sett handler om kontrakter og klientenes kommersielle interesser.

– Av og til føler jeg at jeg burde gjort mer for å «redde verden», og at jobben som forretningsadvokat ikke bidrar til det. Det som gjør denne jobben så spennende, er den interessante jussen og at jeg lærer nye ting hver dag. Det er gøy å sitte med et kaos av en sak for så å rydde opp i den. Det å analysere saken, forstå hvor skoen trykker og få til en god løsning er noe av det som gjør jobben tiltalende, påpeker hun.

Hun håper å bli værende i firmaet i mange år.

– Jeg ser ikke hvor jeg skulle ønske å flytte på meg nå. Da måtte det i så fall være noe helt annet.

– Ta opp journalistikken?

– Ja, kanskje det.

– Føler du litt på det innimellom?

–Jeg har nok en liten idealist i meg jeg ikke får utspring for i jobben som forretningsadvokat. Hvis jeg skulle gjøre noe helt annet om eksempelvis tyve år, kunne jeg også tenkt med å jobbe med noe mer idealistisk. Amnesty, for eksempel.