En partner i et advokatfirma er å anse som en arbeidstager som firmaet er økonomisk ansvarlig for, slår Høyesterett fast i en oppsiktsvekkende dom.
Sakens bakgrunn er en økonomisk disposisjon gjort av tidligere partner i Haavind, Wilfred Rohde Garder. I 2007 overførte han betydelige verdier fra sin dødssyke klient Ole Schrøder til seg selv, noe som førte til en lang rettsrunde som endte i Høyesterett i 2011.
Der ble Garder pålagt å tilbakeføre familieformuen til Schrøder-familien. Men Garder, som da for lengst hadde sluttet i Haavind, var ikke i stand til å betale tilbake alt, og inngikk forlik om å betale tilbake syv av de 25 millionene han skyldte familien.
Familien gikk så til sak mot Haavind for å få firmaet til å dekke det resterende tapet, men tapte i lagmannsretten.
Nå er anken behandlet i Høyesterett, og høyesterettsdommerne Wilhelm Matheson, Hilde Indreberg, Jens Edvin A. Skoghøy og Bergljot Webster, samt konstituert høyesterettsdommer Rune Sæbø (førstevoterende), slår fast at Haavind hadde en «saklig tilknytning for ansvar etter skadeerstatningsloven § 2.1.»
«Ettersom også bestemmelsens krav til personell tilknytning er oppfylt, er det min oppfatning at det foreligger ansvarsgrunnlag for Haavind etter skadeserstatningslovens § 2.1», skriver førstevoterende Sæbø.
– Høyesteretts dom innebærer at partnere kan pådra ansvar for firmaet sitt etter reglene om arbeidsgiveransvar. Endringen er begrunnet i utviklingen som har skjedd og klassiske erstatningsrettslige hensyn, og tolkningen av reglene om arbeidsgiveransvar er både prinsipiell og interessant, kommenterer Haavinds prosessfullmektige, advokat Vidar Strømme i Schjødt.
Han mener likevel at dommen ikke innebærer særlige endringer.
– I nesten alle praktiske tilfeller har det nemlig også frem til nå vært slik at partnere kan pådra firmaet ansvar. Når noe går galt, er det jo et advokatoppdrag man ikke har håndtert riktig. I alle slike tilfeller vil det foreligge et kontraktsansvar, sier Strømme.
Det nye er at bestemmelsen om arbeidsgiveransvar også skal gjelde for andre enn de som tradisjonelt er arbeidsgivere og arbeidstakere, påpeker han.
Advokat Elisabeth Wille, forfatter av boken «Organisering av advokatvirksomhet», sier at dommen bør få konsekvenser for hvordan advokatkontorer organiserer seg.
– Høyesterett har lagt avgjørende vekt på at advokaten inngikk i firmaets alminnelige arbeidsstokk, og at den skadevoldende handlingen hadde en så nær tilknytning til advokatvirksomheten, at det talte for ansvar. Dette til tross for at verdioverføringen – det konkrete i saken – ikke var en del av advokatoppdraget, sier Wille.
Konklusjonen man kan trekke av dette, er at advokatfirmaer kan bli holdt økonomisk ansvarlig for partneres handlinger som utføres i selskapets navn, eller i tilknytning til advokatvirksomheten, men som ikke er et direkte oppdrag, utdyper hun.
– Som konsekvens bør firmaene utarbeide interne regler for hvilke type oppdrag og hvilke klienter partnere kan påta seg, samt få en bedre oversikt over hva partnerne driver med, sier Wille.
I kjølvannet av dommen reises det mange spørsmål, for eksempel om arbeidsgiveransvar for partnere knyttet til for eksempel arbeidsmiljøloven og andre lover og regler, sier Wille.
«Nå kan man ikke gjemme seg bak at man er partner. Denne dommen får konsekvenser for hele konsulentbransjen. Den er utrolig prinsipiell», sier advokat Morten Steenstrup i Steenstrup Stordrange til Dagens Næringsliv. Han representerte Schrøder-arvingene i saken.
