Målbevisst vei mot toppen: - Tør å ta utfordringer

Anette Fjeld har nylig gått fra jobben som prosedyreadvokat i Gjensidige Forsikrings konsernjuridiske avdeling til partnerstilling i Deloitte, der hun leder en nyopprettet avdeling for skatte- og avgiftsprosedyre. Som relativt ung, kvinnelig partner er hun opptatt av å bedre kjønnsbalansen på toppen i advokatbransjen, og synes firmaene i mye større grad må speile kundene sine. Firmaer som stiller i klientmøter med bare mannlige representanter fra firmaet, fremstår som lite relevante, mener hun.

Du er nylig blitt partner og leder av en ny prosedyreavdeling i Deloitte. Hvordan fikk du jobben?

Den fikk jeg etter en ganske lang prosess. Vi hadde mange samtaler, og etter hvert ble jeg mer og mer sikker på at Deloitte var det riktige stedet for meg. Deloitte representerer på mange måter verdier som jeg selv setter høyt, som samfunnansvar, mangfold i arbeidslivet og integritet. Å skulle lede en prosedyreavdeling i Norges beste skatte- og avgiftsmiljø var lett å takke ja til da jeg ble tilbudt partnerskap.

Har du alltid ønsket å bli partner?

Det er klart det var hyggelig å få tilbud om partnerskap, men driveren for meg er først og fremst arbeidsoppgavene, ikke tittelen på stillingen. Jeg har alltid vært opptatt av å være i utvikling, og synes det kan være litt skummelt, men samtidig veldig spennende, å påta meg arbeidsoppgaver hvor jeg får utfordre meg selv. Jeg er ganske rask til å rekke opp hånden når oppgaver som jeg kan vokse på dukker opp. Det var nå det riktige tidspunktet for meg å ta et steg videre, og da var det å tre inn som partner i Deloitte riktig.

I Deloitte får jeg utvikle meg faglig som prosedyreadvokat på skatte- og avgiftsområdet, et området hvor Deloitte har en ledende posisjon. Samtidig får jeg bygge og lede en avdeling. Det er sjeldent man får komme inn et sted for å starte og bygge noe. Prosedyre er et fag jeg lever og ånder for, så dette synes jeg er en veldig spennende utfordring,

Har du tatt spesielle grep i din karriere som har ledet deg til der du er i dag?

Da jeg forstod at jeg ønsket å drive med prosedyre, søkte jeg meg til stillinger hvor kunne bli god i prosedyre, blant annet gjennom å jobbe med faget fra begge sider av dommerbordet.

Som dommerfullmektig i Oslo tingrett søkte jeg meg til en avdeling med dommerfullmektiger som kun håndterte sivile saker for å arbeide ned restanser. Der ledet jeg et betydelig antall rettsmeklinger og hovedforhandlinger som ga innblikk i hva som er «do’s and dont’s» for advokater som prosederer for domstolene. I tillegg lærte jeg mye om selvdisiplin, fordi tempoet var høyt. Som konstituert lagdommer i Borgarting lagmannsrett fikk jeg utvidet perspektivet mitt. I tillegg til å få være med på saker som - når de kom til lagmannsretten -  var betydelig mer spisset, fikk jeg innblikk i hvordan andre dommere reflekterer og arbeider.

Og i Gjensidige var jeg så heldig at jeg har fikk gå kontinuerlig i retten. Jeg har også vært så privilegert at jeg har fått prosedere store saker som har gått over flere uker, og som reiste prinsipielle spørsmål.

Hva kan andre lære av deg og din vei mot toppen i advokatbransjen?

Jeg tror det viktigste er å våge å ta utfordringer. Jeg synes Søren Kirkegaard sier det bra «Å våge er å miste fotfestet for en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv».

Hva er den viktigste saken, rent juridisk, som du har jobbet med?

Hvis jeg må trekke frem én, så vil jeg nevne saken jeg prosederte i Høyesterett i fjor høst som gjaldt terskelen for grov uaktsomhet i erstatningsretten, den såkalte hårføner-saken.

Saken fikk en del omtale fordi faktum var ganske spesielt, og blant mange – i alle fall i miljøet - ble det en debatt om man kunne gjort dette selv. Det ble plassert en hårføner inn i et hull i veggen for å tine et frosset vannrør. Fordi føneren sto i hullet, så mistet vedkommende kontroll med hva som skjedde inne i hullet. Det begynte å brenne inne i veggen. Bygården fikk brannskader på nær 35millioner kroner. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Spørsmålet var om dette var uaktsomt eller grovt uaktsom. Høyesterett kom til at handlingen passerte grensen for grov uaktsomhet. Høyesteretts prinsipielle vurdering av hvor terskelen for grov uaktsomhet skal ligge var en veldig viktig avklaring for forsikringsbransjen.

Hva lærte du av den saken?

Først og fremst var det jo spennende å kunne prosedere for dommerne i Høyesterett.  Etter måneder med forberedelser, og med kollegaer og familie på tilhørerbenken, var jeg jo selvsagt ganske spent – særlig fordi jeg også var prøveadvokat.

Den største læringen lå nok i spissingen av saken; å få frem et nøyaktig budskap på noen få timer i stedet for dager.

Tok du spesielle grep i saken som andre advokater kan ha nytte av å vite om?

Jeg tror de aller fleste advokater som prosederer for domstolen har nytte av å ta et steg tilbake. Å stille seg spørsmålet om for eksempel problemstillingene er tilstrekkelig presis, om alle bevisene er nødvendige for sakens opplysning, og om argumentasjonen er spisset. Viktige poenger har lett for å forsvinne hvis de pakkes inn i for mange uvesentligheter.

Jussen er et svært bredt fag, og du beskriver deg selv som et samfunnsengasjert menneske. Hvorfor valgte du skatt og avgifter som spesialområde?

Etter videregående studerte jeg fransk. Jeg hadde lyst til å lære meg språket så godt at jeg kunne lese fransk litteratur på originalspråket. Med grunnfag og mellomfag hadde jeg lest så mye gammel og ny litteratur at jeg var klar for å gå videre. Fordi jeg alltid har vært opptatt av det som skjer rundt meg i samfunnet, var det statsvitenskap eller juss som pekte seg ut. Jeg kommer fra et hjem hvor mine kjære foreldre ikke har utdannelse, så jeg har måttet finne ut av dette på egenhånd. Jeg falt ned på det som fremstod mest konkret, det som kunne lede meg frem mot et yrke. Det valget er jeg veldig glad for, fordi det gir så mange muligheter.

Skatteadvokater er ofte blitt kritisert for å hjelpe næringslivet med å betale minst mulig til fellesskapet. Hva synes du om denne kritikken?

Det er en kritikk som kommer opp med jevne mellomrom. I Deloitte er vi opptatt av hva som er riktig skatt innenfor det regelverket Stortinget har gitt. Det er det som er rettesnoren for rådene våre. Vi bistår ikke med aggressiv skatteplanlegging. Så tror jeg noen, når kritikken gis, overser at også staten kan ta feil. Staten er en mektig aktør, og det er viktig å ivareta rettsikkerheten også til næringslivet når staten legger til grunn et uriktig eller mangelfullt faktum, eller anvender rettsreglene feil når vedtak treffes. Erfaring viser at det skjer med jevne mellomrom.

Du jobber i et verdensomspennende konsern med 264.000 ansatte i 150 land, og her i Norge har Deloittes skatteavdeling hele 170 medarbeidere. Blir dette «rått parti» for mindre advokatkontorer som også driver med skatte- og avgiftsrett?

Skatte- og avgiftssakene er som regel komplekse. Da er det viktig å ha skatte- og avgiftsavdelinger som kan tilpasse kompetansen deretter. Å ha mange spesialister som man kan sette sammen i team er helt essensielt. Det har vi i Deloitte. Derfor har vi en helt unik posisjon i dette markedet.

Opplever du at arbeidskulturen er annerledes i et internasjonalt konsern, enn i et norsk?

Jeg kommer fra stillingen som konsernadvokat i Gjensidige, som også er et internasjonalt konsern med forretninger i Norden og Baltikum. Forskjellen er derfor ikke så stor.

Hva er det mest spennende som skjer innenfor ditt fagfelt akkurat nå?

Det forventes nye regler på en rekke områder, blant annet innen rentebegrensning og NOKUS –beskatning. Mange av regelendringene er drevet av OECD sitt arbeid med å forebygge internasjonal skatteplanlegging – BEPS.

Blant de største advokatfirmaene er kvinneandelen på partnernivå bare 14-15 prosent. Hva skal til, mener du, for å få flere kvinnelige partnere?

Ønsker man endring, så må motivasjonen komme innenfra, fra partnerskapet. Etter å ha fulgt debatten utenfra over mange år, tror jeg dessverre ikke den endringen kommer før partnerskapene innser at det er «bad for business» at ett kjønn er så overrepresentert i partnerskapene.

Noen av klientene våre har skjønt det, og jeg er glad for at noen av de store innkjøperne av advokattjenester i Norge har begynt å stille krav om kjønnsbalanse. Verdiene kommer når man setter sammen mangfoldige team, det viser også forskning.

Som konsernadvokat har jeg flere ganger erfart å være tilstede på møter eller faglige arrangementer hos advokatfirmaene hvor de kun stiller med menn. Etterpå kan det bli diskusjoner blant kollegaer om de er relevante når kvinneandelen er null. Ønsker man endring i bransjen, så må man sette konkrete mål. Det hjelper ikke å si at «vi ønsker flere kvinnelige partnere» hver gang man får spørsmål om det.

I Deloitte har vi et mål om at vi skal ha minst tyve prosent kvinnelige partnere innen 2020. Det målet kommer vi til å nå. Det tar lang tid å utvikle partnere, så dette er en langsiktig prosess. Frem i tid bør Deloitte ligge på femti prosent.

Hva er ditt beste råd til en advokat på starten av sin karriere?

Å ta utfordringer, tørre å være synlig og aldri kompromisse på kvalitet.

Hva brenner du for, rent faglig?

Faget prosedyre. Jeg digger det, og får kick av å være i retten. Jeg har de siste årene drevet litt med hundekjøring. Når jeg står bak hundespannet opplever jeg noen likheter med det å stå i retten. Det handler om å være skjerpet, kunne manøvrere raskt når noe uforutsett oppstår, og å stå løpet ut. Når alt klaffer gir både hundekjøring og prosedyre en herlig mestringsfølelse.

Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?

Jeg har jobbet med så mange flinke mennesker både i domstolene og i næringslivet. Men den som har utmerket seg mest er min første sjef i domstolene, nylig avdøde sorenskriver og riksmekler Nils Dalseide. Han var en faglig og menneskelig motivator. Utrolig kunnskapsrik, og mestret mange disipliner innen jussen, samtidig som han var praktisk i sin tilnærming. Også hadde han alltid en god historie på lur. Jeg er takknemlig for det han lærte meg, og ikke minst den tryggheten han ga meg som ung dommer.  Det er kunnskap som jeg har brukt aktivt gjennom hele karrieren, særlig da jeg var dommerfullmektig i Oslo tingrett og konstituert lagdommer i Borgarting lagmannsrett og nå som ekstern rettsmekler for domstolene i Oslo-regionen.

Hvem er Norges beste advokat på ditt felt?

Skatt og avgift reiser ofte komplekse spørsmål. Da er ofte ikke en advokat nok. Det er de som parrer kompetanse, slik som Deloitte nå for eksempel gjør med sin satsing på skatte- og avgiftsprosedyre, som skaper de beste resultatene for klientene.

Hvor aktiv er du i sosiale medier?

Jeg er på flere plattformer, men «aktiv» er nok å ta i. Linked’in bruker jeg en del.

Hvilke TV-serier følger du med på?

Jeg klarer ikke å følge med på TV-serier. Jeg er nok for rastløs og faller fort ut. Den eneste jeg egentlig har sett mange episoder av var «Le Bureau». En kjempebra serie, som i tillegg er fransk. Jeg har studert fransk på Blindern og har en master of law fra Sorbonne, så jeg har en forkjærlighet for fransk kultur. Jeg er bedre på podcasts, «The Daily» fra New York Times leverer på høyt nivå fem dager i uka. Anbefales!