– Ikke gå med det samme lunsj-toget hver dag!

Som barn drømte Fredrik Lilleaas Ellingsen om å bli politibetjent. Senere, da han studerte juss, endret jobbdrømmen seg til politiadvokat.

Ved nyttår ble Ellingsen partner i Selmer, landets tiende største advokatfirma med hovedkontor i Tjuvholmen allé i Oslo, tre år etter at han startet som fast advokat i firmaet.

Hvordan ender en tidligere JussBuss-er og Staff-fullmektig opp som partner i et av landets største forretningsadvokatfirmaer?

– At veien blir til mens man går, er jeg et godt bevis på. Midt i studieløpet jobbet jeg i JussBuss, og det anbefaler jeg alle jusstudenter å prøve. Jeg tenkte at for å jobbe i politiet etter jussen måtte jeg være forberedt å flytte ut av Oslo, og det ønsket jeg ikke den gang. Jeg var også nysgjerrig på å arbeide som advokat og representere ulike klienter i retten. Derfor begynte jeg i Staff, og fikk praktisere strafferetten i domstolen, slik jeg hadde ønsket.

Fått med deg denne?

– Å bidra til å lære opp talentene er kjempegøy

Ville prøve seg på Aker Brygge

Etter halvannet år der søkte han på en jobb som dommerfullmektig og fikk den. I tingretten fikk han prøve seg i en rekke ulike saker, og opplevde særlig det kommersielle og forretningsjussen som spennende.

– Etter fem år i domstolen syntes jeg sivilprosess gav mersmak, og jeg bestemte meg for å teste livet som forretningsadvokat på Aker Brygge. Jeg valgte å gå for Selmer, der jeg tidligere hadde vært kveldstrainee ved siden av studiene, og hadde fått godt inntrykk av fra før.

– Jeg begynte her som fast advokat, og ble senioradvokat etter et år, og altså partner nå. Jeg føler at jeg har vokst mye på kort tid. Det har vært kjempegøy, sier Ellingsen.

Han tror bakgrunnen fra domstolen har gitt ham en stor fordel som prosedyreadvokat.

– Istedenfor å starte fra skratsj kom jeg inn på et litt høyere nivå, og med en bagasje de som kommer rett fra studiet ikke har. Etter å ha håndtert et firesifret antall rettssaker av alle størrelser og rettsområder, blir man god på sivilprosess, og kan i større grad forutse hvordan dommerne tenker.

– Skaff spesialkompetanse

Selv om erfaringen som dommerfullmektig kan være gull verdt, betyr ikke det at dette er nok i seg selv, understreker Ellingsen.

– Derfor hadde jeg lyst til å videreutvikle mine ferdigheter innen kommersiell tvisteløsning, men ikke låse meg til et spesifikt tema eller bransje. For å bli partner handler det jo, når alt kommer til alt, om at en generalforsamling med andre partnere skal ønske deg opp. Da er du tjent med å ha jobbet med flest mulig i firmaet, og ha gitt et godt inntrykk av deg selv overfor dem. Kanskje særlig som prosedyreadvokat er det å vinne internmarkedet er en forutsetning, det åpner døren for mer eksponering ut mot klienter. Det igjen vil generere oppdrag i eksternmarkedet.

Han mener nye advokater i store firmaer som ønsker å stige i gradene raskt gjør lurt i å skaffe seg en form for spesialkompetanse.

– Advokatbransjen blir stadig mer spesialisert. Selv om du jobber med ett spesifikt rettsområde, finnes det mange spesialiteter innen dette. Å ta tak i et område ved å tenke at du skal bli ekspert – en «go to person» på noe ingen andre i firmaet har, er lurt. Det vil også kunne gi eksponering ut mot bransjekolleger og klienter.

Ellingsens vei inn i Selmer-partnerskapet ble blant annet fem års erfaring fra domstolen.

Ifølge Selmer-partneren finnes det ingen A4-standard for dem som skal bli partner.

– I et større partnerskap er det veldig mange ulike partnerprofiler. Å selge advokattjenester ligger ikke naturlig for alle. Noen er supertunge på salg og relasjonsbygging, og er de som henter inn de store oppdragene. Andre er fageksperter som driver en god og effektiv oppdragsledelse. Ofte er det en kombinasjon, hvor faglig tyngde og stor arbeidsinnsats selvsagt er viktig.

Skal være forbilde

Noen essensielle egenskaper må man likevel ha.

– Som partner skal du være et forbilde for andre ansatte i den daglige oppdragsledelsen, og hvordan man skal jobbe opp imot kunder.

Hjemmekontor-tilværelsen som har rådet de siste månedene stiller ifølge Ellingsen ekstra strenge krav til ledere om å ta godt vare på de ansatte.

– Den viktige en til en-oppfølgingen i talentutviklingen går tapt når man jobber hjemme. For en fullmektig eller fast advokat er gjerne terskelen høyere for å stille spørsmål, fordi man må ta opp telefonen eller Teams-appen fremfor å bare kunne stikke hodet inn døren, påpeker Ellingsen.

Selv trives han best når han kan sykle ned til kontoret og ta arbeidsdagen der.

– For meg er det et viktig prinsipp å ha en «åpen dør»-policy. Akkurat det er ikke så lett å vise fra hjemmekontor, sier Selmer-partneren, og understreker at han også ser fordeler med dagens arbeidsform.

– Hybrid-hverdagen er kommet for å bli, og for min egen del med små barn er det en kjempefordel for å få tidskabalen til å gå opp at jeg kan spare tid ved å jobbe en dag hjemmefra innimellom.

Hoppet av lunsjtoget

Tilstedeværelse på kontoret kan også være viktig for å få være med på de morsomste oppgavene, mener Selmer-partneren.

– Dersom noen bare sitter på hjemmekontor kan man som advokat på kontoret lett glemme hvilke ressurser man har tilgjengelig,

– Hvordan kan man så stige i gradene fort? – Å bli lagt merke til internt er en nødvendig forutsetning for å bli lagt merke til eksternt. Da er det viktig ikke å gå til lunsj med de samme kollegene hver dag, men heller tenke at lunsjen er en mulighet til å bli kjent med kolleger på tvers av stillingsnivåer og avdelinger.

– Min tanke har vært at jeg spiser lunsj når det passer min arbeidshverdag. Dermed har jeg etter hvert fått en bred kontaktflate internt.

– Jeg pleier å si til de jeg er talentutvikler for at de ikke alltid bør gå med lunsj-toget klokken 11, og sette seg ved et annet bord enn man pleier.

Også eksternt må man bygge seg selv opp, og bygge de mellommenneskelige relasjonene.

– Du vil jo at klienten skal like deg som person også, ikke bare det du gjør faglig, sier Ellingsen.