- Så lenge ansatte advokater vet at de må levere stor verdiskapning hver eneste arbeidsdag, vil de aller fleste jobbe som ville og gale for å få del i inntjeningen, sier Erling Lind (66).
Han har sittet i toppen av den norske forretningsadvokatbransjen i flere tiår. Lind ble partner i daværende Wiersholm, Bachke & Helliesen i 1987, var initiativtaker til fusjonen som la grunnlaget for dagens Wiersholm i 1991, og satt i ledelsen av firmaet gjennom hele 1990- og 2000-tallet.
Annonse
Han gikk ut av Wiersholm ved årsskiftet 2017, etter tretti år som partner, og har siden vært partner i Ro Sommernes. Han vet hva det koster å nå til topps, og kan fortelle om hardt arbeid og tøffe utvelgelseskriterier, men også om partnerskapets mange gleder.
Han understreker at synspunktene han gir uttrykk for i dette intervjuet gjelder situasjonen i store advokatfirmaer.
– Kravene til å bli og forbli partner i mindre firmaer er langt fra så ekstreme som i de store, sier han.
- Må ha interesse for drift
Lind mener at alt for mange ser ut til å ha et sterkt ønske om å få partnertittelen uten å ha reflektert så mye over hvilket ansvar og risiko det innebærer.
Veien til partnerskapet
Å bli partner i et stort advokatfirma er et mål for mange unge advokater. Hva skal til for å komme gjennom nåløyet?
Hva kreves, og hvor mye må du jobbe, og hvordan bør du posisjonere deg?
I en serie artikler har Advokatbladet intervjuet ulike partnere.
– Som en av eierne av en svært stor virksomhet, har man et betydelig ansvar for at den drives på en måte som ivaretar de som har interesse i denne. De viktigste er selvfølgelig ansatte og leverandører. Går virksomheten dårlig, kommer deres krav foran dine.
– På den annen side kan det være svært lukrativt, spennende og morsomt hvis man har interesse for organisering, drift og utvikling av virksomheten, i tillegg til det ansvaret og de utfordringene som følger med å lede store oppdrag.
Mener alle har muligheten
I utgangspunktet er ingen diskvalifisert, hverken advokatfullmektiger eller advokater, fra å bli partner, forteller han.
– Tvert imot; idéen om at alle konkurrerer likt, er avgjørende viktig for firmaene. En pyramidelignende struktur som er så bred i bunnen og så høy som mulig, er et sentralt suksesskriterium. Når et stort antall kvalifiserte medarbeidere jobber intenst for å klatre oppover, er det supergunstig for de som sitter på toppen og deler overskuddet, påpeker Lind.
Når advokaten får selvstendig ansvar, blir det stadig enklere å se hvem som har personligheten og interessen som gjør at man kan bli partner, ifølge Lind.
Erling Lind
Partner i Ro Sommernes.
Partner i Wiersholm fra 1987 til 2016.
Har sittet i Advokatforeningens hovedstyre.
Initiativtager til Advokatforeningens årlig samling av ledelsene i landets førti største advokatfirmaer.
Har også sittet i Advokatforeningens utvalg for jurist- og advokatutdanning.
– Men det betyr jo ikke at man på noe vis faktisk vil bli det, til det er antall muligheter for begrenset, og tilfeldige faktorer for stort.
Veldig få når til topps
Det er i firmaenes interesse å underkommunisere disse forholdene, mener Lind.
– Ingen ting er så lukrativt for eierne av et stort firma som at tjue, tretti, førti erfarne ansatte advokater jobber 24/7 på fast lønn for å lykkes internt. Når man vet at bare et helt marginalt antall av disse faktisk lykkes, stusser jeg over at ikke flere tar sjansen på å starte for seg selv. Det er mulig, og fremfor alt, det er morsomt å lykkes med ditt eget prosjekt, sier Lind.
En partners primære ansvar er å sørge for at virksomheten tilføres oppdrag, og lede gjennomføringen av oppdrag, forteller han.
Må kunne litt om alt
– Den moderne partnerrollen favoriserer utadvendte personligheter som kan «selge» firmaets tjenester utad, og inspirere og administrere kollegaer internt. Store klienter med varierte behov betyr at man må kunne litt om alt, og forstå hva klientens utfordringer består i.
Det er absolutt rom for andre typer enn den utadvendte selgeren, understreker han.
– Et klassisk eksempel er en faglig ekspert på et rimelig smalt område, som skatt eller konkurranserett, for eksempel. Her kan man erobre og forsvare partnerstatus på rent faglig grunnlag.
Men om man er en mutt og innesluttet einstøing, er det nok mer krevende å bli partner enn om man er et boblende overskuddsmenneske med gode overtalelsesevner, mener han.
Flytt på deg
Som ung fullmektig bør du lære deg så mye du kan om fagfeltet på avdelingen din, og så forsøke å flytte til en annen avdeling for å lære mer om noe annet, råder han.
– Alt for mange unge ser ut til å være trygghetssøkende og blir der de blir plassert. Det er ikke nødvendigvis lurt. Du blir kanskje dyktig på akkurat det du jobber med, men får ikke med deg bredden i erfaringen og opplæringen et stort firma kan gi deg.
– Lær deg også et advokathåndverk. Med det mener jeg for eksempel prosedyre eller avtaleutforming. Det siste er undervurdert. Det å kunne formulere avtaler – på norsk og engelsk – er særdeles viktig for en forretningsadvokat.
– Og så gjelder det selvfølgelig hele tiden å utvikle og kultivere egne klientrelasjoner. Veldig mange 30-åringer tror da at de må bli kjent med finansdirektøren i Equinor, men det de må gjøre er å se hvem i egen aldersgruppe som kommer til å bli finansdirektør i Equinor om 10 år!
Å vise at du både har evne og vilje til å jobbe mye, og tåle press, inngår også i partner-forberedelsene. Men det er alt for mange som tror at dette innebærer at den som jobber aller mest er den som vinner. Dette stemmer ikke, og slik bør det heller ikke være, påpeker Lind.
– Når det er sagt, er det et bransjeproblem at det i altfor stor grad regnes som litt tøft å jobbe nærmest 24/7.
Det siste steget
Lind anbefaler også å tenke taktisk for å øke sjansen for å lykkes.
– Du bør gjøre en nøktern vurdering av hvilke åpninger som kan by seg i firmaet på tre, fire års sikt. I de største firmaene stiller du i dag vesentlig bedre i konkurransen dersom du er kvinne eller har minoritetsbakgrunn. Dette fordi de største firmaene er utsatt for et mye større trykk fra omgivelsene på mangfold og likestilling enn de mindre.
– Derfor må menn ta en kjølig vurdering når de nærmer seg det siste hinderet: Er det verdt å konkurrere når firmaet er så short på damer at Petra og Wenche åpenbart blir plukket ut før meg?
Lind understreker at han mener at utviklingen mot et større mangfold i partnerskapene er positiv og bør oppmuntres.
– Tenk deg at du er to år før vurderingspunktet for opprykk. Da må du se deg rundt: Er det allerede fem partnere på din avdeling som er fire-fem år eldre enn deg? Da er det opplagt at partnerrekruttering til denne avdelingen ikke blir prioritert. Kanskje du derfor bør gå over til en avdeling der det bare er 65-åringer? Der kommer de til å trenge noen! Du må rett og slett drive litt intern posisjonering. Det er dumt ikke å tenke taktisk. Hvor er konkurransen svakest, hvor er behovet størst, hvor kan jeg ha best markedsverdi?
Utenfor arbeidsmiljølovens stillingsvern
Om du lykkes og blir yngste partner i et av de virkelig store firmaene, er det ikke slik at du kan lene deg tilbake og nyte det, forteller Lind.
- Kravene til innsats og verdiskapning blir bare enda skarpere. Timeprisen du må ta for deg selv øker dramatisk over natten, og det kommer ingen nye klienter til deg bare fordi du er blitt partner.
- Der du, bare for noen uker siden, fikk servert arbeidsoppgaver, går disse nå til andre. Du forventes nå ikke bare å gjøre masse arbeid – du må skape det også, sier Lind.
Hvorvidt du lykkes eller ikke måles jevnlig, opplyser han.
- Og så er du dessuten helt utenfor arbeidsmiljølovens stillingsvern og andre hyggelige ting du egentlig aldri har tenkt på. Da er det bare å brette opp ermene, ofre det som må være igjen av hobbyer, og jobbe enda hardere enn før.
Om du ikke viser nødvendig progresjon som partner, får du gjerne klare tilbakemeldinger, ifølge Lind.
- Lykkes du ikke, blir du fort et offer for en av de regelmessige «lange knivers natt» da partnerskapet renses for de som ikke lykkes.
Dem som ikke når opp, har likevel fått med seg både erfaring og opplæring, og kan gå videre, muligens med et justert selvbilde i retning av et bedre og vesentlig mer variert liv, understreker Lind.
– Selv synes jeg det har vært verdt det. Det er fantastisk å få være med på å bygge en stor virksomhet, og jobbe med morsomme og ansvarsfulle oppdrag, og med en særdeles god inntekt i tillegg.