- Den enkelte som rammes av statens feil, skal ikke bli sittende igjen med regningen

- Det hender staten gjør feil. Den enkelte som rammes av statens feil, skal ikke måtte ta regningen selv. Da bør regningen pulveriseres på fellesskapet som en produksjonskostnad, sier advokat og partner Kaare Andreas Shetelig i Wikborg Rein.

Han er Advokatforeningens prosessfullmektig i saken.

- Dette er et prinsippspørsmål som har en side til rettssikkerheten. Det er ikke alle som har råd til å påklage vedtak, sier han.

Striden står om et avslag fra NAV om å dekke advokatutgifter i medhold av forvaltningsloven § 36 er gyldig. Saken skal behandles i Høyesterett den 7. desember.

Advokat og partner Olav Lægreid i Advokatfirmaet Advisio representerer seksbarnsmoren.

- For private parter, særlig på velferdsområdet, er det av stor betydning å ha rettsforutsigbarhet om sakskostnader dekkes hvis man vinner frem eller ikke. NAV har ikke en konsistent praksis på dette området, men har i realiteten to praksiser som eksisterer side om side, forteller Lægreid.

Avslag på avslag

Kort om sakens bakgrunn: Kvinnen, som er født i 1981, søkte om uføretrygd på grunn av kronisk utmattelsessyndrom (ME), men fikk avslag i november 2017. Advokat Olav Lægreid klaget avslaget på vegne av kvinnen til NAV Klageinstans.

Kvinnen var pålagt å delta i såkalt arbeidsforberedende trening.

NAV Klageinstans stadfestet det opprinnelige avslaget, og konkluderte med at hun ikke i tilstrekkelig grad hadde gjennomført «hensiktsmessig behandling og arbeidsrettet tiltak».

Advokat Lægreid anket vedtaket inn for Trygderetten i september 2018.

Jobbveileder mente at kvinnen ikke hadde arbeidsevne

Et par måneder senere, i november, avsluttet kvinnen sin deltagelse på et nytt arbeidsforberedende treningstiltak. I sluttrapporten skrev veilederen følgende:

«På bakgrunn av hva som har kommet frem i tiltaksperioden kan ikke jobbveileder se at jobbsøker har noen arbeidsevne eller inntektsevne hun kan nyttiggjøre seg av, og at dette vil være gjeldende til ethvert yrke. Det er jobbveileders opplevelse at dette skyldes jobbsøkers helsesituasjon.»

I januar 2019 konkluderte NAV med at kvinnens mulighet til å være i ordinært arbeid var begrenset, og at verken tiltak eller medisinsk behandling ville øke hennes muligheter til å delta i yrkeslivet.

I februar vedtok NAV Klageinstans i Midt-Norge at uføretrygde skulle innvilges, og viste til at snuoperasjonen skyldtes rapporten fra arbeidstiltakets jobbveileder, samt den nye vurderingen til NAV. Anken til trygderetten ble derfor trukket.

På vegne av sin klient krevde advokat Olav Lægreid å få dekket saksomkostninger på 63.875 kroner. Kravet ble avslått av NAV. Kvinnen klaget, men vant ikke frem med kravet.

«Endringen til gunst i ankeomgangen skyldes forhold utenfor forvaltningens kontroll i form av videre utvikling av de faktiske forholdene i saken», mente NAV.

- Uforutsigbarhet

- I noen vedtak resonnerer NAV helt slik vi argumenterer for at etaten skal gjøre, og tilkjenner omkostninger. Det vil si at en sluttrapport fra et arbeidsrettet tiltak ansees som et nytt bevis på at vedkommende er ufør, og ikke som uttrykk for et nytt faktum, forteller Olav Lægreid.

- I andre saker, blant annet den som nå skal behandles i Høyesterett, mener NAV at det er tilkommet et nytt faktum som følge av at det er gjennomført et arbeidsrettet tiltak. Dette mener NAV i denne saken innebærer et forhold utenfor forvaltningens kontroll, som har ført til at kravet om sakskostnader ble avslått, forklarer han.

Denne uforutsigbarheten for parten smitter også over på advokatenes interesse, mener han.

- Dette fordi mange vil betakke seg for å bruke advokat hvis det er usikkert om man får dekket utgiftene når man vinner. Hvis rettstilstanden nå blir slik at trygdesøkere ikke får dekket sakskostnader i uføresaker hvis det gjennomføres arbeidsrettede tiltak mens klagen er til behandling, vil jeg tro at bunnen faller ut av markedet for advokater i disse sakene, sier Lægreid.

Advokatforeningen har også erklært partshjelp i en sak om ankenekt som skal opp i Høyesterett.

- Nesten ingen ting igjen av ankeretten

- Da står man igjen med fri rettshjelp i noen situasjoner, men ved siden av at den ikke dekker advokatens selvkost med å yte tjenesten, dekker den jo heller ikke en situasjon som vår. Her omgjorde NAV sitt eget vedtak etter at det var anket til Trygderetten. Da er man i et limbo med hensyn til fri rettshjelp også – det dekkes ikke av fritt rettsråd, som bare gjelder klagesaker og ikke bistand i ankesaker til Trygderetten, og Trygderetten vil selvsagt ikke dekke fri sakførsel i en sak den aldri har mottatt, poengterer han.

Forvaltningsloven § 36

Advokat Kaare Andreas Shetelig i Wikborg Rein forteller at grunntanken bak forvaltningsloven § 36 er at i de tilfellene forvaltningen har trådt feil, er det rimelig at fellesskapet dekker regningen for å rette opp feilen.

- Men det se ut som forvaltningen har strammet inn anvendelsen av § 36 de senere årene, blant annet med en strengere praktisering av det såkalte kontrollunntaket, som Advokatforeningen mener savner rettskildemessig dekning, sier Shetelig.

Forvaltningsloven § 36 er en viktig bestemmelse for alle private parter som må pådra seg kostnader for å få rettet uriktige vedtak gjennom klage, og den gjelder på de aller fleste områder i forvaltningsretten, understreker han.

- Dette rettssikkerhetsaspektet har vært viktig for at Advokatforeningen erklærer partshjelp.

Advokat og partner Olav Lægreid i Advokatfirmaet Advisio forteller at de to organisasjonene Velferdsalliansen EAPN Norway og FØL Norge også har erklært partshjelp. Disse er representert ved advokat og jusprofessor Mads Andenæs.