Utvalg foreslår ny sakkyndigordning i pasientskadesaker

I kjølvannet av massiv kritikk fra advokater mot Norsk pasientskadeerstatning høsten 2022 - og anbefalinger fra Riksrevisjonen - ba Stortinget i april i fjor regjeringen om å evaluere saksbehandlingen og saksbehandlingstiden til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Utvalgets rapport Riktig vedtak til rett tid ble i dag overlevert til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). 

- Utvalget har sett på saksbehandlingsreglene i ordningen, hvilket betyr at det er mange ting vi ikke har sett på, innledet utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad, professor ved Det juridiske fakultetet ved UiB. 

- Det har vært rettet kritikk mot saksbehandlingstiden, mot kommunikasjonen med erstatningssøkerne og ved ulike sider ved sakkyndigarbeidet. Gruppen har ikke vært et granskningsutvalg. Det har ikke vært vår oppgave å dokumentere ulike historier og opplevelser som enkeltpersoner har hatt i møte med ordningen. Men vi anerkjenner at folk kan ha hatt negative opplevelser, og konklusjonen vår er at det er forbedringsmuligheter, sa Østenstad.

Utvalget kommer med fire hovedanbefalinger, der de tre første handler om raskere saksbehandling, mens den fjerde handler om kvalitet.

Skjønnsmessige sakkyndigvurderinger

For å ta den siste anbefalingen først: Ekspertgruppen har fått flere innspill om at det er ønskelig med en bedre kvalitetssikring av det sakkyndige arbeidet i Norsk pasientskadeerstatning.

Utvalget foreslår derfor at det bevilges en halv million kroner til å sette i gang et arbeid med å etablere et system med ledende sakkyndige på alle fagområder.

- De sakkyndiges vurderinger er ofte skjønnsmessige, og for å få en sikkerhet i vurderingen, kan de ofte trenge en sparringspartner. Å få inn en ledende sakkyndig har også en side til likebehandling. Det er uheldig hvis vi ikke har et system for dette. Det kan være prosessdrivende, og føre til at saker tas inn for domstolene, sa Østenstad.

Vil ha åpen prosess

Nettopp styrkingen i sakkyndigordningen er interessant fra et advokatperspektiv, sier Østenstad til Advokatbladet.

- Vi mener at NPE bør legge opp til en åpen prosess med hensyn til hvem som skal ha denne rollen innenfor de ulike faggruppene, og være åpne for innspill fra de ulike fagmedisinske foreningene. Det handler om å sikre at man får ledende sakkyndige som har en sterk faglig integritet, og en sterk forståelse for sakkyndigerollen, sier han.

Å få tittelen «ledende sakkyndig» skal ikke være en funksjon som tildeles ut fra en tidsmessig lang tilknytning til NPE, understreker han.

Advokatforeningen har i et innspill til utvalget tatt opp spørsmålet om åremål eller tidsbegrensning for sakkyndige.

- Vi har vurdert det, og kommet til at dette ikke vil være en god løsning. Prinsippet vil jo måtte gjelde for alle, og da risikerer vi å måtte hive ut dyktige folk. Så vi foreslår derfor heller andre tiltak. Det er allerede i dag problemer med å rekruttere sakkyndige, og dersom jobben var på åremål, tror vi dette ville bli vanskeligere, sier Østenstad.

Klageinstansen må ta beregningsjobben

Kort om de tre første hovedanbefalingene: Den første er at færre saker skal returneres fra klageinstansen (Pasientskadenemnda / Helseklage) til førsteinstansen (NPE).

- I dag er det praksisen slik at om klager får medhold i ansvarsklagen i Pasientskadenemnda, så blir saken sendt tilbake til NPE for beregning av erstatningssummen. Men loven åpner for større fleksibilitet, så vi foreslår at klageinstansen skal ta beregningsjobben, så man slipper å sende saken tilbake. 

- Vi anbefaler at man bør ha en litt mer nyansert tilnærming, og at beregningsspørsmål som er enkle og oversiktlige, må kunne håndteres av klageinstansen, sa Østenstad.

- Vår hovedanbefaling nummer to, er at hovedregelen er én saksbehandler pr. sak. Bytte av saksbehandler tar tid. Det vil ikke alltid være mulig å unngå i kompliserte saker, men hovedregelen bør være én saksbehandler pr. sak, hvis ikke det er spesielle grunner som tilsier noe annet.

Helseklage Team Ekspress

Som hovedanbefaling nummer tre foreslår utvalget å etablere en ny enhet kalt  Helseklage team ekspress.

- I en klageinstans som har veldig mange saker og lang saksbehandlingstid, er det viktig at nye saker vurderes raskt. Enkle saker kan tas tak i raskt, slik at man får dem ut av systemet. 

Dagens system er ikke robust nok til å ivareta denne innledende funksjonen, mener utvalget.

I tillegg kommer ekspertgruppen med 29 andre anbefalinger i den 160 sider lange rapporten.

Vestre: Hører gjerne fra advokatene

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at han allerede har bedt  pasient- og brukerorganisasjonene om å gi tilbakemeldinger på forslagene i rapporten.

- Hvis det blir behov for lov- eller forskriftsendringer, så vil vi ta initiativ til det, og da vil disse eventuelt bli sendt ut på ordinær høring. Men dette er det for tidlig å si noe om ennå, nå må vi høre hva organisasjonene, fagfolkene og juristene sier. Vi hører gjerne fra advokatene også, en stand har jeg har stor respekt for, sier Vestre til Advokatbladet.

Hvilke tiltak som til syvende og sist vil bli implementert, er det for tidlig å si noe om, påpeker han.

- Jeg merker meg at utvalgslederen sier at vi må ha riktig vedtak til rett tid. Vi må se på hvordan man kan få ned saksbehandlingstiden, og sørge for at det er høy kvalitet i de vedtakene som fattes, og for at de har høy tillit i befolkningen.

Advokat-undersøkelse avdekket svikt

I januar 2022 publiserte TV2 en undersøkelse som viste at 18 advokater med lang erfaring med pasientskadesaker i stor grad mente at rettssikkerheten til personer som søker erstatning for pasientskader, ikke er godt nok ivaretatt.

Advokatene var kritiske til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) aldri faktisk møter pasientene, at pasientenes egne redegjørelser ikke i god nok grad ble lyttet til, og at pasientjournalen og epikrisen blir vektlagt på en ensidig måte.

Videre mente nesten halvparten av advokatene at de sakkyndige ikke er objektive. 

Nesten alle advokatene mente at pasienter i denne gruppen ikke har et like godt rettslig vern som personer i andre erstatningssaker, og at lang ventetid, økonomi og slitne pasienter fører til at flere pasienter gir opp å søke erstatning, til tross for at de har sterke saker, ifølge advokatene.

Kritikken fra advokatene førte til et møte mellom helse- og omsorgsministeren og Advokatforeningen. Også Helseklage og NPE deltok på møtet. Departementet og Advokatforeningen inngikk en avtale om årlige kontaktmøter.