Vet du hvor mye du får i pensjon?

Dette er noen av spørsmålene advokater gjerne stiller til jurist Hilde Nordstoga når hun holder kurs eller foredrag om pensjon. Denne høsten har hun holdt kurset «Pensjon for advokater – i teori og praksis», i regi av Advokatforeningen.

Nordstoga er fagsjef i Formue Pensjonsrådgivning, et uavhengig rådgivningsselskap som tilbyr pensjonsrådgivning. Hun forteller at hun opplever en økende interesse for pensjon, også blant yngre folk.

– Det skyldes nok økt oppmerksomhet i pressen, og alle endringene i regelverket. Tidligere hadde vel de fleste tillit til at pensjonen man fikk, var sånn noenlunde god, og det var lite man selv kunne gjøre for å påvirke egen pensjon. I dag er det klart at særlig de yngre årskullene vil få adskillig mindre utbetalt enn tidligere. Det yngre man er, desto lavere blir den årlige pensjonen, med mindre man kompenserer ved å utsette uttaket, eller ved å jobbe lenger. Det har med levealderjusteringer å gjøre, forteller hun.

I tillegg har den enkelte nå mange valg, for eksempel om når skal man begynne å ta ut pensjonen, hvilket selskap som skal forvalte innskuddspensjonen, og hvordan pengene skal investeres.

Dårlige valg kan koste dyrt, både på bedrifts- og individnivå, påpeker Nordstoga. Hun understreker at man bør tenke på pensjon som sparing.

– I tillegg er det viktig å huske på at pensjon er mer enn kun alderspensjon. Også uføre- og etterlattepensjon er pensjon.

Pensjonspyramiden

Alderspensjonen er som en pyramide, illustrerer Nordstoga. Den nederste bolken består av folketrygden fra NAV, den neste bolken består av pensjon gjennom arbeidsforholdene dine, mens den øverste består av privat sparing.

For å ta den nederste først: For hver 100.000 kroner vi har i skattbar inntekt opp til 880.000 kroner, opptjener vi 18.100 kroner i folketrygden (18,1 prosent).

– Mange advokater har jo inntekt utover dette som de ikke får uttelling for i folketrygden. Pensjonsopptjeningen i den nye folketrygden stopper ved en inntekt på cirka 880.000 kroner, eller 7,1 G, sier Nordstoga.

– Dette betyr at den som har hatt høy lønnsinntekt vil få en pensjon fra NAV - som målt i prosent av den tidligere inntekten - er lavere enn den som har hatt middels eller lav inntekt. Overgangen fra lønn til pensjon kan derfor bli svært stor.  

I tillegg til folketrygden, består pensjonen av tjenestepensjon som er opptjent gjennom arbeidsforhold.

Og her er det forskjell på arbeidsgivere: Arbeidsgivere i privat sektor plikter å betale minimum to prosent av den ansattes lønn (obligatorisk tjenestepensjon), men kan etter loven betale inn inntil sju prosent av lønnen opptil 12 G, pluss 18,1 prosent i tillegg ekstra for lønn mellom 7,1 G og 12 G. For tiden tilsvarer dette cirka 880.000 – 1,5 millioner kroner.

- Rom for forbedringer

Forskjellene blir fort store. Med en årslønn på 600.000 kroner, vil minimumsbeløpet utgjøre bare 12.000 kroner pr. år i oppspart pensjon. Men om maksbeløpet på sju prosent betales inn, vil det settes av 42.000 kroner årlig i tjenestepensjon.

Om årslønnen i et tenkt eksempel er 12 G, altså 1.488.336 kroner, vil innbetalingen etter makssatsen på 7 prosent utgjøre 214.184 kroner, eller 184.418 kroner mer (etter dagens satser) enn om arbeidsgiver bare betaler inn minimumsbeløpet på to prosent (29.766 kroner).

Ulike bransjeundersøkelser tyder på at snittet i juss- og advokatbransjen ligger godt under makssatsene.

– I bransjer som olje og gass, eller finans og forsikring, er pensjon et attraktivt lønnsgode, og disse utnytter mer av handlingsrommet som lovgivningen gir.

Flere advokatselskaper burde være seg bevisst at en god tjenestepensjonsordning vil bli stadig viktigere fremover for å rekruttere og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft, mener Nordstoga.

– Advokatbransjen er en yrkesgruppe der mange har høy inntekt. De ansatte kan få mer effekt av pengene og sitte igjen med mer i netto, om en større andel av lønnskostnadene ble betalt inn som pensjon i stedet for som lønn, sier Nordstoga.

Pensjonssparingen er en form for utsatt lønn som den ansatte normalt vil ha god nettoeffekt av, blant annet fordi det ikke skal betales skatt på avkastningen eller formuesskatt før den dagen man begynner å ta ut pensjon, opplyser hun.

– I praksis innebærer dette at man får avkastning på utsatt skatt. Bedriftene bør derfor etter mitt skjønn i større grad vurdere fordelingen mellom lønn i dag og utsatt lønn, sier hun.

Kan vurdere miksen

– Jeg synes det er litt overraskende at særlig selskaper med ansatte med høyt lønnsnivå, ikke vurderer lønnsmiksen litt annerledes, sier Nordstoga.

Ansatte er i mange tilfeller ikke oppmerksomme nok på forskjellen i verdien som kan ligge i pensjonsordninger gjennom jobben, tror hun.

– Det er viktig å gi utfyllende og forståelig informasjon om dette. Arbeidsgiver må fortelle hva som betales til i pensjon, i tillegg til lønnen. I tillegg bør man sikre at ansatte blir mer bevisste på valgene de har, og hva de selv kan gjøre for å påvirke egen pensjon. Når man har en god tjenestepensjonsordning, bør man åpenbart også gi ansatte god informasjon om den, slik at de faktisk kan verdsette ordningen. 

Ved jobbskifte er det viktig ikke bare å se seg blind på hvor mye lønn man skal få, men også undersøke hvor mye som betales inn i tjenestepensjon og hvilke forsikringer bedriften har, oppfordrer hun.

De fleste selskapene som tilbyr innskuddspensjon, selger også pensjonsforsikring og andre forsikringsdekninger som valgfri del av pakken. Også her er det muligheter for skreddersøm, sier Nordstoga.

– Mens risikodekninger som uføre- og etterlattepensjon utbetales månedlig og er skattepliktige, er engangsutbetalinger som uføreforsikring og gruppelivsforsikring som regel skattefrie.

95 prosent blir der de er

Risikoprofilen kan den enkelte også bestemme selv, og hvor mye eller lite man ønsker å investere i aksjer.

– Statistikken viser at 95 prosent av oss blir værende i den ordningen arbeidsgiver har valgt, og i den oppstartsprofilen man blir plassert i. Men ansatte har nå en egen pensjonskonto, og har dermed fritt investeringsvalg.

På kurset Nordstoga holder for advokater, kan kursdeltakerne få veiledning til å finne sine egne pensjonstall og foreta beregninger.

Når begynne å ta ut?

Det spørsmålet Nordstoga alltid får, er dette: Når lønner det seg å begynne å ta ut pensjon? Det finnes ikke generelt svar på dette, forteller Nordstoga.

– Folk må gjøre en helhetsvurdering av ulike momenter, så som fleksibilitet, likviditet, helse og forventet levealder, og eventuelle egenandeler på sykehjem. Og så må man vurdere reguleringen av pensjonen i NAV opp mot avkastningen på midler man eventuelt tar ut. Man må også se på de skattemessige konsekvensene, og risiko for fremtidige regelendringer.

– Mange av disse hensynene er forhold man ikke kan tallfeste, men noe kan også regnes på, sier hun.

 Hvis man tar ut pensjon på toppen av lønn, får man normalt høyere trinnskatt på pensjonen enn om man tar den ut etter at man har sluttet å jobbe. Men som mottager av alderspensjon fra NAV, vil man få et særskilt skattefradrag som man ellers ikke får. Akkurat den skattemessige biten går det altså an å regne på.

Etter pensjonsreformen har mange valgt å ta ut pensjonen før de slutter å jobbe, og mange av disse har lagt særlig vekt på følgende forhold, opplyser hun:

– Det første er at det jo ikke er noen arv på de midlene man ikke har tatt ut fra NAV. Om man dør, får altså ikke arvingene den pensjonen fra folketrygden som man ennå ikke har tatt ut. Så en del tar ut pensjonen og sparer den, som en slags forsikring for arvingene. Det andre er fleksibilitet; hvis du sparer potten du tar ut fra du er 62 til du er 67 år, kan du selv velge å bruke mer av denne i de yngste og kanskje aller mest aktive pensjonistårene – i stedet for at NAV skal fordele midlene jevnt utover livet.

– Et tredje moment som en del vektlegger, er risikoen for at mye av pensjonen må betales som egenandel hvis man en dag skulle komme på sykehjem. Der betaler man nemlig inntil 85 prosent av pensjonen, så med lavere årlig pensjon vil også egenbetalingen for sykehjemsplassen bli lavere. 

- Forventet høy levealder et moment

– Andre fremhever at det jo er en utvikling i velferdssamfunnet at folk skal bo hjemme lengst mulig og klare seg selv, og ser det som viktig å ha god nok pensjon til å kunne betale for de tjenestene man trenger. Så samme argument kan snus begge veier, sier Nordstoga.

Hun påpeker at forventet høy levealder - slik akademikergrupper statistisk har - isolert sett er et argument for å utsette uttaket.

– Regelen om fleksibelt uttakspunkt har fungert i over ti år nå, og folk er veldig opptatt av dette spørsmålet, sier hun.