Wessel-Aas: - Et prekært behov for å undersøke personvern på justisfeltet

Kommisjonen skal blant annet se nærmere på personvern i justissektoren, og hvordan det kan sikres i den stadig økende bruken av digitale løsninger – en oppgave som også inkludere rettighetene til brukere av sosiale medier, samt å sikre den enkeltes rett til å råde over egne personlige opplysninger.

Den skal også få i oppdrag å vurdere barns personvern og tiltak for å styrke dette. Utover det er mandatet foreløpig åpent.

Advokat i Bing Hodneland og medlem av Advokatforeningens hovedstyre, Jon Wessel-Aas, mener kommisjonen i hovedsak bør ha andre prioriteringer enn det som står beskrevet i Regjeringens høringsbrev.

Han mener det er liten grunn til at den skal bruke ressurser på folks personvern ved bruk av kommersielle digitale tjenester og de kommersielle aktørenes bruk av personopplysninger.

- Dette er i praksis gjennomregulert i særlig EUs personvernforordning. Tilsvarende gjelder med hensyn til folks publisering av personopplysninger og -omtale om hverandre i sosiale medier og ellers. Der har vi i tillegg til personopplysningsloven, regler om krenkelser av privatlivets fred, retten til eget personbilde, regler om ærekrenkelser og så videre, sier han og mener det neppe er grunn til å gjøre endringer i disse.

Jeløya-plattformen

Det var i januar at statsminister Erna Solberg (H) sammen med Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) presenterte det som ble kalt for Jeløya-plattformen – en 84 sider lang regjeringsplattform.

Den legger grunnlaget for det blågrønne samarbeidet gjennom den fire år lange regjeringsperioden.

Plattformen påpeker blant annet hvordan presset mot personvernet øker i takt med bruken av digitale løsninger og internett, og at det er staten som har ansvar for å sikre vern om den personlige integriteten:

«Regjeringen vil stille strenge krav til sikker lagring og behandling av personopplysningen både fra private og offentlige aktører.»

- Et prekært behov

Advokatforeningen har allerede arbeidet en stund med forslag til mandat. Wessel-Aas sier det er gledelig at det nå etableres en slik kommisjon på justisfeltet.

- Det har vært etterspurt i lang tid av flere instanser i det sivile samfunn, deriblant Advokatforeningen.

Han mener det er viktig at kommisjonen får et mandat som gjør den i stand til å levere en rapport som både er dekkende og konkret, og sier det er et prekært behov for å se nærmere på personvern i justissektoren.

- Gjennom 2000-tallet har vi opplevd stadige, dels dramatiske, utvidelser av politimyndighetenes hjemler til å bedrive skjult kontroll med, og overvåkning av, blant annet borgerens elektroniske kommunikasjon. Disse utvidelsene har i stor grad kommet stykkevis og delt, uten at befolkningen eller politikerne har vært i stand til å overskue sammenhengen mellom alle hjemlene og konsekvensene av utvidelsene, sier han.

Et sammensurium av hjemler

Wessel-Aas peker på at lovgivningen på feltet er fragmentarisk, med hjemler dels i straffeprosessloven, dels i politiloven, og slik at de igjen er knyttet til forebygging og/eller etterforskning av kriminelle handlinger som igjen er regulert og definert i spredte lovbestemmelser i straffeloven.

- Jeg tror rett og slett ikke at politikerne på Stortinget egentlig vet fullt ut hva de faktisk vedtar hver gang det gjøres isolerte endringer, fordi lovgivningen som hver endring henger sammen med, er så uoversiktlig, sier han og peker på et eksempel fra da han representerte Advokatforeningen i en høring på Stortinget i 2016:

- Politiloven § 17 d gir Politiets sikkerhetstjeneste adgang til å benytte kommunikasjonskontroll dersom det er «grunn til å undersøke om noen forbereder» en handling som rammes av for eksempel straffeloven § 134 – terrortrusler. En terrortrussel er etter denne bestemmelsen «å true med å begå en handling som nevnt i § 131 eller §§ 137 til 144». Paragraf 137 omhandler å medvirke til at noen som har begått «en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 138 til 144, unndrar seg strafforfølgningen eller en idømt straff», sier han og fortsetter:

- Bare ved å følge disse henvisningskjedene vil dette lede til konklusjoner som at det er adgang til kommunikasjonsavlytning der det er grunn til å undersøke om noen forbereder å true med å medvirke til å skjule en person som har begått terrorfinansiering. Jeg er usikker på om noen overhodet forstår hva dette betyr, og jeg er ganske sikker på at Stortinget ikke har ment å vedta en slik regel.

Bør inkludere flere felt

Wessel-Aas mener tiden er overmoden for å foreta en helhetlig gjennomgang av både hva dagens regler faktisk går ut på, og om de enkeltvis og samlet sett er forenlige med Grunnlovens og EMKs krav til person- og kommunikasjonsvern.

- Når jeg nevner kommunikasjonsvern, er det meget bevisst. Overvåkning av vår bruk av elektronisk kommunikasjon, som i 2018 utgjør store deler av den enkeltes hverdagsliv, dreier seg nemlig ikke bare om personvern i snever forstand. Det dreier seg vel så mye om inngrep i vår kommunikasjonsfrihet.

- Personvern og ytringsfrihet henger nært sammen på dette feltet, og det er derfor viktig at kommisjonens mandat også tydeliggjør at den skal ha for øye både personvernet og kommunikasjonsfriheten, utyper han.

Samtidig mener Wessel-Aas det er viktig at mandatet ikke avgrenses til justissektoren.

- Forsvarets etterretningstjeneste innhenter, mottar, behandler og utveksler i økende grad opplysninger om også norske borgere og om deres bruk av elektronisk kommunikasjon. Diskusjonen rundt forslaget til såkalt «digitalt grenseforsvar» er én illustrasjon på at skillet mellom politiet og forsvaret på dette feltet i noen grad er i ferd med å viskes ut, både på grunn av endringer i trusselbildet og på grunn av teknologiske endringer.

I den konteksten som kommisjonen skal arbeide i, ser han ingen rasjonell grunn til å holde forsvarssektoren utenfor.

- Tvert imot. Gjør man det, blir kommisjonens arbeid rett og slett ikke dekkende.