- Pretty privilege er reelt i norske rettssaler

«Du har kanskje hørt uttrykket «pretty privilege» før? Attraktive mennesker blir nemlig ofte oppfattet som bedre mennesker enn de som er mindre attraktive, noe som fører til at de nyter godt av sosiale privilegier på tvers av samfunnet. 

Man skulle kanskje tro at slike skjønnhetsstereotypier er irrelevante i rettssystemet, som tross alt er forpliktet til å behandle alle borgere likt uavhengig av utseende. 

Likevel viser forskning at politiet forskjellsbehandler borgere på basis av deres kjønn, etniske bakgrunn og utseende, noe som peker på muligheten for at de samme prosessene opererer i rettssystemet».

Slik innleder Sophie Sørensen sammendraget av sin masteroppgave i kriminologi,   hvor hun utforsker hva slags rolle tiltaltes utseende, og særlig attraktivitet, spiller i deres møte med rettsapparatet.

Etter en analyse av dybdeintervjuer med tre dommere og tre forsvarere, og en diskusjon i lys av litteratur, står hun igjen med det som fremstår som en klar konklusjon: «Tiltaltes utseende ser ut til å ha tilsvarende betydning i rettssalen, som ellers i samfunnet». 

Uoppnåelig med full objektivitet

- De fleste i Norge har nok forventinger om at rettssystemet er helt objektivt. Det er lett å glemme at det dreier seg om en menneskelig virksomhet, med den uunngåelige konsekvens at full objektivitet blir et uoppnåelig ideal, forklarer Sørensen. 

Selv om dommere skal vurdere om tiltalte er skyldig basert på bevisenes styrke og kvalitet, er dommere helt vanlige mennesker og medlemmer av det øvrige samfunnet, påpeker hun.

- Derfor sniker samfunnets fordommer seg inn i rettsalen gjennom deres kropp og sinn, noe som kommer til uttrykk gjennom skjønnsutøvelsen. Blant disse fordommene, finner vi for eksempel forventningen om at attraktive individer er bedre og mer vellykkede mennesker. Dette kan igjen føre til at attraktive tiltalte oppfattes som mindre sannsynlige lovbrytere, forteller Sørensen.

Hennes funn tyder på at bevisste eller ubevisste fordommer hos dommere kan virke inn både i troverdighetsvurderinger, ved vurdering av skyld og i utmåling av straff.

Fordommer og skjønnhetsidealer

Hva som egentlig kjennetegner en attraktiv person, og hva som oppfattes som et skjønnhetsideal, er ofte tett knyttet opp mot kjønn, mener hun.

- Kriminalitet fremstilles vanligvis som en maskulin handling. Dette fører til at kvinnelige tiltalte som fremstår som feminine og attraktive kan oppleve en dobbel fordel i lys av sitt kjønn og attraktivitet, mens maskuline kvinner tilsynelatende møter strengere behandling enn menn som følge av at de avviker fra etablerte kjønnsnormer. 

- På tilsvarende måte kan mannlige tiltalte oftere risikere å bekrefte fordommer om lovbrytere, spesielt menn med minoritetsbakgrunn, selv om også attraktive mannlige tiltalte kan oppleve at kvinnelige dommere lar seg sjarmere til en gunstigere dom, forklarer Sørensen.

Samtidig kan effekten bli motsatt dersom skjønnheten fremstår «overdrevet», påpeker hun. 

- Funnene viser at det nærmest vil kunne irritere dommerne dersom skjønnheten virker påtatt. Det kan fremstå som falskt, og i noen tilfeller også som et uttrykk for en forventning om særbehandling bare fordi man er attraktiv.

Sosialt maktspill i retten

Flere av forsvarerne hun brukte som informanter i studien, fortalte at de bevisst forsøker å tilpasse tiltaltes utseende til situasjonen de befinner seg i. 

- Det kan for eksempel dreie seg om å øke eller redusere bruken av sminke, finne en passende hårfrisyre og bekledning som speiler de kulturelle preferansene blant aktørene i retten, eller dekke til tatoveringer. På denne måten blir tiltaltes utseende et middel i det sosiale maktspillet som foregår i rettssaken, forteller Sørensen.

På samme tid kan også fornærmedes utseende og offerstatus påvirke hvordan den tiltalte oppfattes, konstaterer hun.

- Hvis fornærmede er en attraktiv, etnisk norsk kvinne, kan dette resultere i at en høy og fysisk sterk mannlig tiltalt med minoritetsbakgrunn kan oppfattes nærmest monstrøs. Samtidig kan en kvinnelig fornærmet som oppfattes som promiskuøs, lette bli ansett for å ha fremprovosert handlingene hun ble utsatt for - til en viss fordel for den tiltalte, forklarer Sørensen.

Selv anser hun funnene i oppgaven som problematiske.

- Informantene uttalte tidlig at de ikke anså Norge som et spesielt rasistisk land. Det som etter hvert har kommet frem gjennom arbeidet mitt, tyder derimot på noe annet. Det er bekymringsfullt, så jeg håper det rettes mer vitenskapelig oppmerksomhet mot temaet i tiden som kommer, sier hun.

Les også:

- Lavere straff for tiltalte som gråter i retten