Sex uten ja er nei?

– Det er ingen tvil om at voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Det er også et alvorlig problem at saker ikke blir oppklart, og at noen blir uskyldige dømt. Når det er sagt synes jeg at kvinner i for stor grad fremstilles som ofre i denne debatten. Det er faktisk slik at også kvinner ønsker å ha sex. Å stille krav om at «ja er ja» blir derfor ikke riktig. Det er rett og slett ikke slik verden fungerer.

Det sa advokat Mette Yvonne Larsen i debatt på Litteraturhuset.

Denne våren er det norgespremiere på teaterstykket «Prima Facie», skrevet av australske Suzie Miller, som selv har en fortid som forsvarsadvokat. Stykket er satt opp i store deler av verden, og har mottatt en rekke priser.

I stykket møter man Tessa, en dyktig forsvarsadvokat som sår tvil om fornærmedes forklaring i overgrepssaker. En dag blir hun selv offer for overgrep, og må kjempe for å bli trodd i rettssystemet.

Stykket reiser spørsmål som er brennaktuelle i norsk sammenheng, hvor ny samtykkelov trolig er like rundt hjørnet.

I forkant av premieren inviterte Riksteateret og Nationaltheatret til et samtalemøte på Litteraturhuset i Oslo med tittelen: «Sex uten ja er nei?».

I panelet var teatersjef ved Riksteateret Wenche Viktorsdatter Paulsen, politisk rådgiver i Amnesty Patricia Kaatee, visepresident i Juristforbundet Benedicte Gram-Knutsen, og forsvarsadvokatene Mette Yvonne Larsen og John Christian Elden. Samtalen ble ledet av programleder i Jusspodden, Marianne Reinertsen.

Panelet diskuterte samtykkeloven, hvilke krav som skal stilles til samtykket, og kunstens rolle i samfunnsdebatten.

JA-LOV ELLER NEI-LOV

Den omtalte samtykkeloven er i realiteten en endring av straffelovens bestemmelse om voldtekt, som etter dagens ordlyd ikke stiller krav om samtykke.

Spørsmålet om samtykkelov er krevende, vedgikk Gram-Knutsen i Juristforbundet.

Hun forklarte at uenigheten i dag særlig står om hvorvidt loven skal utformes som en «bare ja er ja»-lov, eller en «nei er nei»-lov. Førstnevnte innebærer at personen, i ord eller handling, har gitt utrykk for å ønske seksuell omgang. Voldtekt vil da defineres som seksuell omgang der personen ikke har bekreftet samtykke.

«Nei er nei»-modellen, som Straffelovrådet har gått inn for, skal basere seg på en uttrykt motvilje fra den som ikke vil delta i den seksuelle handlingen.

– MANGELFULLT VERN

Både Gram-Knutsen og Katee fra Amnesty støtter en «bare ja er ja»-modell.

– Vi trenger en tydelig lov som viser hvor skille går mellom hva som er frivillig samleie mellom to mennesker, og det som er en kriminell handling. Dagens lov gjør ikke det, sa Katee.

Hun mener at en «bare ja er ja»-bestemmelse er best egnet til å avklare når et menneske ønsker seksuell omgang og ikke.

 – Etter en slik modell må du gi uttrykk for din frivillige deltakelse. Jeg tenker det er helt opplagt at loven må utformes etter et slikt prinsipp. Inntil du sier ja, er du utilgjengelig for sex.

Hun peker på at mange voldtektssaker blir henlagt fordi det ikke er brukt vold, truende adferd, eller at vedkommende sover.

– Voldtektsofre har i dag et mangelfullt strafferettslig vern fordi straffeloven ikke omfatter de mest vanlige responsene som en voldtekstutsatt har, eksempelvis dersom man fryser til under overgrep.

VANSKELIGE BEVISSPØRSMÅL

Forsvarsadvokat Mette Yvonne Larsen er kritisk til en «bare ja er ja»-modell. Hun mener at en slik lovbestemmelse vil skape vanskelige bevismessige spørsmål.

– Dersom du sier ja, hvor lenge varer dette «ja-et»? Og dersom du sier nei etterpå, eller sovner, hvordan skal man løse situasjonen da, spurte Larsen.

– En kan også tenke seg at den ene parten tar opp lyd av at den andre sier ja, og vedkommende i etterkant sier nei.

Larsen mener det derfor vil føre til et enda større bevisproblem enn det man har i dag dersom man velger en ja-modell.

SAMTYKKEKRAV STILLES NÅ

Elden påpekte at det allerede stilles krav til samtykke i straffelovgivningen.

– Høyesterett har gjennom to avgjørelser kommet politikerne i forkjøpet, sa Elden.

Han viste til at Høyesterett har kommet til at dersom offeret er ute av stand til å motsette seg handlingen, eksempelvis ved at tilnærmingen kommer så plutselig at man ikke rekker å si nei, vil dette være straffbart. Videre påpekte han at straffeloven § 297 om seksuell handling stiller krav til samtykke.

– Som følge av denne rettsutviklingen, er Norge i praksis kommet lenger enn mange av landene som har innført en «ja er ja»-lov, sa han.

En handling uten samtykke vil etter gjeldende rett falle innenfor straffeloven § 297 om seksuell handling, og ikke voldtekstbestemmelsen.

UNGE SÆRLIG UTSATT

Gram-Knutsen pekte på at de fleste voldtekter i dag er såkalte festvoldtekter som begås av unge mennesker.

– Spørsmålet er hvordan vi skal håndtere dette. Dagens regelverk er så uklart at det er vanskelig for unge gutter med festpromille å forstå hvor grensen går. En «ja er ja»-lov vil kunne bidra til å klargjøre dette, og dessuten kunne ha en normgivende effekt, sa hun.

Nettopp det faktum at mange voldtekter begås av unge mennesker, opptar også Elden.

Han mener at terminologien er av begrenset betydning, og er mer opptatt av at dersom straffeloven endres, må også strafferammen bli mer fleksibel.

– For meg må man gjerne kalle det en «nei er nei» eller «ja er ja»-bestemmelse. Det viktige er at loven åpner for at man kan vurdere straffverdigheten i hvert enkelt tilfelle, og fastsette strafferammen etter dette.

Han pekte på at skrekkeksempelet er når unge mennesker på fest utforsker hverandres seksualitet, og trår feil. Dersom et ungt menneske går over streken i et slikt tilfelle, vil det være for mye å dømme vedkommende til fire års fengsel, mener han.

KUNSTENS ROLLE

Teatersjef Wenche Viktorsdatter håper teaterstykket kan bidra til å skape økt samfunnsengasjement og forståelse.

– Kunst kan både bidra til å forandre og utvikle samfunnet. Med forestillingen ønsker vi å hjelpe publikum til å utvikle sine demokratiske evner gjennom å bli engasjert, provosert, og skape diskusjon. På den måten bidrar vi til å løfte debatten, sa hun.