Risikerer overskuddet for å jobbe pro bono

– Det er mange tusen timer på gratiskontoen.

Slik oppsummerer Brynjar Meling pro bono-arbeidet til seg selv og sin makker Arvid Sjødin, men engasjementet gjelder ikke bare for dem. Det gjennomsyrer hele virksomheten, ifølge mannen som kanskje er mest kjent som mulla Krekars forsvarer.

– Mye av advokat Sjødins og mitt DNA renner i årene her. Det ligger i genene. Mange av våre advokater har valgt å jobbe hos oss fordi de har en sterkt utviklet rettferdighetssang og en stor vilje til å ta pro bono-saker. Sjødin og jeg har gjennom årene levd etter det som Sjødin kaller Robin Hood-prinsippet, hvor vi har satt pris etter evne. Det har nok det ført til at vi har hatt en stor andel pro bono som det i etterkant har vist seg vanskelig å få betalt for, sier han.

– Vi ser at samfunnets vilje til å gjøre opp for seg i våre saker, ikke er spesielt stor.

Strømlinjeformet gratisarbeid

Advokatfirmaet SjødinMeling arbeider primært med strafferett, menneskerettigheter, barnevern, familierett, utlendingsrett og forvaltningsrett. I løpet det siste året anslår Meling at de har hatt rundt ti pro bono-saker.

– Noen av dem har vært rene rettssaker, og andre er saker som vi jobber med fortløpende.

Tidligere, da hver advokat hadde sitt eget enkeltpersonforetak, var det enklere å arbeide pro bono, mener den anerkjente strafferettsadvokaten. Som følge av endringer i bransjen, har advokatfirmaet vært nødt til å profesjonalisere sin tilnærming til gratisarbeidet.

– Situasjonen i vår del av bransjen tvinger oss til å strømlinjeforme det enda mer for å overholde arbeidsmiljøloven, oppfylle krav til timeregistrering og slike ting. Skattemessig er det også en risiko ved å ta pro bono-saker. Vi erkjenner at vi har gått fra å være geriljasoldater til å bli en middelstor militærtropp hvor soldatene er avhengig av å gå i takt. Derfor skal partnerskapet utvikle klare retningslinjer for pro bono-arbeidet. Det innebærer blant annet at vi skal ha et utvalg som skal vurdere hvilke pro bono-saker vi skal ta inn, sier han.

Fremover ser advokatfirmaet for seg å ta inn rundt fem slike saker i året. Altså omtrent en halvering sammenliknet med i fjor.

– Særlig i utlendingssaker er det behov for å profesjonalisere tilnærmingen, hvor vi tar inn et gitt antall og vurderer sjansen for å vinne frem opp mot risikoen vi uansett må ta når vi har ansatte advokater som skal få lønn. Denne tilnærmingen har vist seg å være vellykket, hvor vi har oppnådd gode resultater. Jeg er glad for at Høyesterett har slått fast at man kan kreve motparten for sakskostnader i pro bono-saker.

Avgjørende kriterier

Når SjødinMeling skal velge ut hvilke pro bono-saker som skal tas inn, er det særlig to kriterier sakene vurderes etter.

– Det ene handler om risiko. Jo større rettsgode som står på spill, jo større risiko tør vi ta. I tillegg må vi se på den reelle vinnersjansen. Vi har eksempelvis utlendingssaker nå som vi har veldig lyst til å påta oss fordi det foreligger enorme menneskelige konsekvenser og sterke hensyn som gjør at viljen hos advokatene er stor. Samtidig vet vi at det skal mye til for å vinne frem i en sak om utlendingsrett hvor disse menneskelige hensynene ligger til forvaltningens skjønn, som domstolene igjen vegrer seg for å overprøve, forteller Meling.

– I tillegg er vi opptatt av at sakene har en rettspolitisk side og en prinsipiell side - ikke minst også en etisk side for vårt firma. Vi vil at folk skal oppleve at det ikke er alle aktørene i advokatbransjen som bare tenker penger.

Meling er klar på at advokater bør engasjere seg i pro bono-arbeid.

– Det blir på en måte en sikkerhetsventil i samfunnet at noen er villige til å ta det rettspolitiske ansvaret og det individuelle ansvaret så lenge staten har blitt gjerrigere når det kommer til å rette opp urett som har blitt begått mot mennesker.

LES OGSÅ: 

Brynjar Meling deltar på Farmen Kjendis

Tap = firmakostnad

Dersom SjødinMeling taper en pro bono-sak, er det først og fremst firmaet som belastes med kostnadene.

– Vi har hatt mange store saker som til sammen har kostet oss tusenvis av timer. I det store og hele er det firmaet som tar det som en kostnad. De siste årene har det blitt vanskeligere med tanke på at vi er et middelsstort firma. Mer strømlinjedeformede lønnsavtaler gjør at firmaet ikke bare risikerer ikke å få betalt, men også å få en betydelig lønnskostnad fordi advokaten som jobber med pro bono-saken uansett skal få lønnen sin, sier Meling.

– I de store advokatfirmaene har de en timesats som gjør at de får et overskudd å ta av som vi ikke har. På offentlige satser må advokatene forsvare lønnen sin med rundt 1500 fakturerbare timer i året. Da er det ikke mange timer igjen til pro bono-arbeid. Et firma med flere hundre millioner kroner i overskudd hvert år sitter likevel igjen med et stort utbytte om de jobber noen hundre timer pro bono. Vi risikerer at hele overskuddet spises opp om vi tar saker pro bono som vi ikke vinner frem med.

– Bedre enn sitt rykte

– Bør det stilles krav til alle advokater om å arbeide pro bono?

– Nei, svarer Meling.

– Et pro bono-oppdrag skal gjøres ut fra engasjement. Det kunne tenkes at de største virksomhetene ble bedt om å sette av en viss sum til pro bono-arbeid for å fremme nettopp engasjement, men å forvente at folk i vår del av bransjen skal ha mulighet til det, er naivt. Idealismen må komme innenfra, sier han og legger til:

– Jeg tror advokater generelt er bedre enn sitt rykte når det gjelder engasjement i enkeltsaker og idealisme. Jeg tror ikke advokatene i SjødinMeling er i en særstilling, til tross for arbeidet i Birgitte-saken, Baneheia-saken og Krekar-saken. Jeg velger å tro at mange av våre kolleger ville gjort det samme i samme situasjon. Selv om vi også trenger til salt i maten, tror jeg mange av oss ikke bare er i det for pengene sin del.