Studenter stiller pro bono-krav til store advokatfirmaer

– Hvis jeg skal jobbe som advokat i en av de største virksomhetene, må jeg ha mulighet til å ta pro bono-saker hvert år.

Det mener jusstudent på 4. året, Peder Hallin (29).

– Jo større inntjening og overskudd man har som virksomhet, jo større ansvar har man for å påta seg pro bono-saker. Det bør være en slags glidende skala. Også for den enkelte advokat. Man nyter godt av den lønnen man får, og da bør man også få et større ansvar for at den kunnskapen og erfaringen man har, kommer flere til gode, sier han.

Advokatbladet møter Hallin på Det juridisk fakultet i Oslo sammen med medstudentene Reidun Mølmen (26), Jørgen Borchgrevink (26) og Mathilde Idsøe Holst (27). De har alle et ønske om å bli advokater etter endt studium, og de er også samstemte om at advokatfirmaer som tar reelt samfunnsansvar er de mest attraktive arbeidsgiverne.

– Omdømme og samfunnsansvar har mye å si for meg. Utad virker mange av firmaene ganske like, men akkurat på pro bono og samfunnsengasjement, skiller de seg fra hverandre, sier Mathilde Idsøe Holst.

Vil redde verden

Holst forteller at hun startet på jussen fordi hun er samfunnsengasjert og ønsker å bidra positivt til samfunnsutviklingen. De andre nikker anerkjennende.

– Jeg begynte på jussen som et ledd i planen om å redde verden. Da sier det seg selv at man vil jobbe for en arbeidsgiver som kan legge til rette for det og som ikke bare er drevet av et ønske om å tjene penger, sier Reidun Mølmen.

– Jobber man for et firma som drives av mer enn penger, og som deler de samme verdiene som en selv, er sjansen også større for at man jobber på et sted med likesinnede mennesker man trives med å være rundt, supplerer Jørgen Borchgrevink.

– Man får jo en ekspertise gjennom praktisering av advokatyrket. Har man da jobbet lenge med et bestemt forretningsjuridisk fagområde, vil jeg tenke at man gjerne har en økonomisk mulighet til å finansiere saker som kan tas pro bono, selv om man kanskje ikke tar saken selv. Det skulle jeg gjerne sett mer av, og hvis det allerede skjer, skulle jeg gjerne visst mer om det. Det er et viktig tilsnitt, sier Peder Hallin.

Fellesansvar

– Hvilke pro bono-saker kunne dere tenke dere å jobbe med selv?

– Særlig klima og miljø, svarer Mathilde Idsøe Holst kjapt.

– Det er en gjenganger at det er mange saker om nettopp klima og miljø som aldri går for retten fordi det er så vanskelig å tjene penger på dem. Generelt på alle rettsområder hvor det ikke finnes stort av økonomiske insentiver, har man som advokat ansvar for å påta seg saker. Hvis ikke risikerer man jo at det kun er kommersielle interesser som driver rettsutviklingen, mener Jørgen Borchgrevink.

Ifølge Peder Hallin er det viktig at advokatvirksomheter prioriterer både å ta saker for organisasjoner og for enkeltpersoner.

– Saker hvor pengene er små, men betydningen er stor, sier han.

Å bidra i pro bono-saker som gjelder enkeltmennesker, ville vært det viktigste for Reidun Mølmen.

– Saker med et sosialt tilsnitt. Det er så mange som havner utenfor rettshjelpsordningen, hvilket er et problem i seg selv, med saker som har veldig stor velferdsmessig betydning og er veldig viktige for dem det gjelder. Dette bidrar jo på sikt til et slags klasseskille via jussen, som er problematisk, utdyper hun.

– Skal man tenke taktisk, kan man også vurdere hvilke saker som har størst prinsipiell betydning, påpeker Peder Hallin.

– Oppleves ikke genuint

De fire jusstudentene er enige om at samfunnsengasjementet til mange advokatfirmaer ikke virker ektefølt, men mer som et skinn av «goodwill».

– Det oppleves veldig ofte ikke genuint, konstaterer Reidun Mølmen.

– Det kommer an på firmaet. Engasjementet virker mer genuint hvis virksomhetene faktisk tar mange pro bono-saker. Det må vises gjennom handling, mener Mathilde Idsøe Holst.

– Til syvende og sist er det jo statens ansvar å sørge for at befolkningen har tilgang til rettshjelp. Det lugger samtidig litt om man fullstendig skal frita virksomhetene, som drar inn masse penger, fra samfunnsansvaret. Ofte er det snakk om relativt sett små summer for dem. Om en virksomhet velger å dekke kostnadene eller ikke, forteller jo også noe om hvor genuint samfunnsengasjementet er, fortsetter Reidun Mølmen.

Vil jobbe pro bono

– Er det aktuelt for dere å søke jobb i en virksomhet som ikke jobber pro bono?

– Det ville vært veldig negativt, svarer  Mathilde Idsøe Holst.

– For meg er det et krav at jeg har mulighet til å arbeide pro bono. Det er avgjørende for valg av arbeidsgiver, mener Peder Hallin. 

– Jeg ville ikke jobbet i et forretningsjuridisk firma uten mulighet til å jobbe pro bono, slår Reidun Mølmen fast. 

– Jeg tror ikke jeg kunne jobbet et sted hvor man ikke tok pro bono-saker overhodet, avslutter Jørgen Borchgrevink.