Det ustoppelige rettsvesenet

Denne saken ble publisert første gang i 2015.

- Om jeg trenger å konsentrere meg nå?

John Christian Elden ser plutselig smått uforstående ut der han strener bortover Apotekergaten. På morgenspaserturen fra advokatfirmaet Elden til Høyesterett har han hittil ikke latt nikking til forbipasserende politikere og juristkolleger avbryte den like stride som blide talestrømmen om blant annet uviljen mot maktmisbruk og hvor godt han trives i Høyesterett.

Der, hvor Elden møter «de skarpeste juridiske hjernene» og hvor «mye tull allerede er skrelt vekk», skal han representere den innankede parten i en barnevernssak om en knapp halvtime. Så er det bare høflighet at han prater med oss, bør han ikke heller terpe sak?

– Nei, jeg har vel vært i retten noen ganger. Så lenge jeg har med papirene, så... Hold denne, er du snill!

Han stopper brått opp, rekker ut advokatkappen sin og lemper av seg sekken.

– Har jeg egentlig med de papirene?

At den profilerte forsvarsadvokaten kan være litt distré, samtidig som han faglig sett har noe i nærheten av en klisterhjerne, har vært berørt i flere av de 57.000 sakene hvor navnet hans nevnes i norske medier. Andre tilbakevendende temaer: Fullføring av jusstudiet på tre år, ved siden av utallige verv og opptil flere fulltidsjobber. Og, i forlengelse av det: Hvordan får han tid til alt? Denne onsdagsmorgenen viser det seg at han i hvert fall har funnet tid til å pakke papirene.

Han er i retten hver dag, anslår han, og i Høyesterett rundt en gang i uken. Til enhver tid har han tre-fire saker planlagt for samme instans. Her vant han i sommer frem med at siktede har rett til forsvarer i tidlig fase av etterforskningen.

Synes han selv den norske rettsutviklingen går riktig vei?

– Hvis du stiller det som et veldig stort ja/nei-spørsmål, så er nesten svaret nei, sier han.

– Overordnet er Høyesterett blitt mer opptatt av effektivitet og rask behandling. Det er som om det å slippe at en sak skal behandles på nytt igjen, er blitt et bærende hensyn, selv der det er feil i underretten. Og da sender man et signal særlig til lagmannsretten om at det er ikke så veldig nøye hvordan dere gjør det, så lenge dere kommer til riktig resultat.

Han høres stadig like blid ut. Tilføyer at andre ting går i riktig retning; Høyesterett er blitt mye flinkere til å henge de prinsipielle sakene i høyere rettskilder som menneskerettighetene. Men for straffeprosessens del er han altså bekymret.

– Alle bestemmelser i straffeprosessloven er ment å beskytte en eller annen rettighet, og hvis man tar for enkelt på det og bruker praktiske tilnærminger, så går det jo ut over rettssikkerheten. Det er viktig at politi og dommere tenker «okei, denne loven er her av en grunn,» ikke «pokker og, vi klarer ikke få gjennom saken vår fordi denne loven hindrer oss i det.»

Et tilbakevendende spørsmål når Eldens navn nevnes er: Hvordan kan han? Hvordan går det an å forsvare alt fra islamister til sadister?

– Jeg kan forsvare hvem som helst, for det er personen som forsvares, ikke handlingen.

– Det er klart at den største feilen en advokat kan gjøre, er å dømme sin klient ut fra egen oppfatning og rådgi ut fra det – da får du justismord.

Men tro ikke at uttalelsen faller fra noen «høy hest»:

– Jeg har selv fått aha-opplevelser i retten, der jeg tenker at jeg går inn med en dårlig sak, men så avdekkes for eksempel feil og svakheter i politirapporten, og når jeg er ferdig å prosedere, tenker jeg at jeg har en god sak.

– Du har innrømmet at du har mislikt klienter?

– Å? Det ville jeg egentlig håpet at jeg aldri har svart på. Men jeg kan si at det går i hvert fall ikke utover saken der og da, selv om det kan være saker jeg er glad for å legge på arkiv. Jeg er et menneske. Men jeg skal ikke si jeg er et menneske i retten, der skal jeg late som jeg ikke er det.

Selv utenfor retten kan han virke mer som maskin enn menneske; han er partner i firmaet faren grunnla, redaktør for strafferett og straffeprosess i Lovdata, stortingsvara for Høyre, underviser ved Universitetet i Oslo, samt aktiv samfunnsdebattant og en av de advokatene i Norge som har prosedert flest saker for Høyesterett de siste årene.

– Er livet ditt så heseblesende som CV-en din kan gi inntrykk av?

– Jeg gjør veldig mye hver dag. Men det kan jo alle gjøre, da. Du behøver ikke gjøre en ting av gangen, sier han tilforlatelig.

I sommer fikk han også skvist inn litt brevskriving til statsministeren om salærsaken. Kanskje kommer engasjementet for rettspolitikk fra bestefaren, justisminister O.C. Gundersen. Uansett mener Elden at de mange timene firmaet hans yter på offentlig salærsats, innebærer at han sponser staten. I brevet spurte han hvorvidt 970 kroner timen er forsvarlig, og fikk til svar av Fredrik Sejersted at Regjeringsadvokaten trenger minimum 1450 kroner timen for å kunne drive non-profit.

– Så der er jo regjeringsadvokaten egentlig helt enig med meg!

At mannen som nå, etter endt dag i Høyesterett, skjenker Farris i et møterom på kontoret, er et menneske i tillegg til å være noe av en juridisk Duracell-kanin, er noe han ofte konfronteres med i intervjuer. Gjerne i form av spørsmål om hva slags pappa han er for de fire barna sine.

– Når du er i en fase der du starter i arbeidslivet og er i gang med å bygge opp noe, så vil det ta mesteparten av tiden. Jeg har lært meg at du ikke kan angre på det du gjør.

I dag omsetter Elden DA for flerfoldige titalls millioner, og oppstartsfasen er definitivt unnagjort. De siste årene har partneren til og med reist på ferie om sommeren.

– Verden går videre for det, og internett gjør at du kan holde deg oppdatert.

Innsatsen i retten har kanskje fortrengt trening og andre hobbyer, men den har også gjort ham til Norges kanskje største kjendisadvokat.

– Jeg liker ikke det begrepet, sier Elden kjapt og vennlig.

– Det ligger litt i ordet at du primært er kjendis, ikke advokat. Men så var det noen som kom på det glimrende «stjerneadvokat», og da tenkte jeg «yes, det er greit, det skal de få lov til å kalle meg.»

– Ja?

– En stjerneadvokat er i min verden bare Alf Nordhus, så det syns jeg var en perfekt tittel.

Ikke alle synes Elden er en stjerne. Han og familien har måttet flytte til hemmelig adresse på grunn av trusler. Han lar seg ikke prege av det i hverdagen, og stoler på at politiet ivaretar sikkerheten deres. Noen observasjoner har han gjort seg: Hatbrevene er mange flere når han forsvarer islamister enn når han forsvarer nynazister. Selv er han opptatt av å skille mellom klienter og privatliv. Det må man nødvendigvis som forsvarsadvokat og arrangør av en av Norges mest sagnomsuste sommerfester.

– En fest hvor det står dommere der og tre gjengmedlemmer der ville ta seg dårlig ut, fniser han.

På gjestelisten står blant annet nå korrupsjonssiktede Trude Drevland, som Elden i dag er forsvarer for – til tross for at han var rederiets gjest på den samme cruiseturen til Oslo som bergensordføreren er siktet for å ha deltatt på.

Det er få klienter som blir venner, men generelt mener han det er helt uproblematisk når venner blir klienter.

– Men det er mange som tenker at det at du må gå til advokat, innebærer at du er skyldig.

Elden kan godt medgi det: Han synes det er fint når nettopp de personene innser at alle kan «utsettes for noe», som han kaller det.

– Særlig det å ha dommere som klienter er en ganske morsom opplevelse, for de skjønner jo aldri hvorfor de kan bli anklaget, ikke sant - for sånn er jo ikke systemet vårt. Systemet vårt er sånn at det er jo bare skyldige som blir tatt, liksom, og nå står plutselig jeg her?

Egentlig lå det ikke helt i kortene, dette engasjementet for alle som anklages for å være på kant med loven. Forretningsadvokat virket som et mer plausibelt yrkesvalg for Unge Høyre-gutten fra Smestad. Enda godt at en av de første klientene hans var en asylsøker som plutselig begikk tre voldtekter og et drap. Advokatfullmektig Elden var satt til å hjelpe asylsøkeren med en problemstilling med oppholdstillatelsen, men stod brått og forsvarte en drapstiltalt i en jurysak i Eidsivating lagmannsrett.

– Så det ble litt sånn pangstart på strafferetten. Klienten min var helt alene, han hadde jo ingen på sin side. Ikke helt rart, naturligvis, men da var jo min jobb å ivareta hans interesser.

«Den lille mannen mot systemet-sakene», kaller han dem, og sier han har hatt en del. Som den der Ringerike fengsel nektet å erstatte de forsvunne skoene til en innsatt, og Elden tok ut stevning mot justisministeren for Oslo tingrett - og vant.

– Jeg husker at vi på jussen lærte om forskjellen på å ha rett og få rett, og jeg tenker at en viktig del av advokatens oppgave er å prøve å fjerne det skillet. Det som irriterer meg aller mest er når byråkratiet kombinerer overkjøring med arroganse, og tonen er «leit for deg, vi bestemmer.» «Nei, det gjør dere faktisk ikke,» sier jeg da. I retten skal dommeren avgjøre saken ut fra rettskildene, ikke ut fra hvilken part som liksom er verdt noe.

Han skotter opp fra sin egen talestrøm.

– Da blir jeg bare sånn «see you in court.»